Godsmengden avgjør når den arktiske jernbanen kan realiseres

Den internasjonale interessen for en potensiell jernbane mellom Rovaniemi og Kirkenes er stor. Men er planene gjennomførbare innen 2030? Godsmengden, og utviklingen i den nordlige sjøruten, er blant usikkerhetsmomentene.

Finnene trykker stadig på for å etablere en arktisk jernbane, og i vår var utsiktene for en etablering et av hovedtemaene på Arctic Business Forum i Finland.

Timo Leho, utviklingsleder i Region Nord-Lappland, er en av de som har best kunnskap om prosjektet.

I ettermiddag skal finnen foredra på den tradisjonsrike Nordkalottkonferansen i Tromsø.

«Et grenseløst Norden» er temaet, og i år vil det være et særlig fokus på hvordan man kan sikre nødvendig infrastruktur, et bærekraftig næringsliv - og økt konkurranseevne på Nordkalotten.

En ny og arktisk jernbane, som det ivres for både på norsk og særlig finsk side av grensa, er et naturlig tema i denne konteksten. Men hvor realistisk er egentlig visjonene? Lar det seg gjøre å realisere en slik jernbane, innen 2030, slik finske transportmyndigheter ønsker?

For lite gods per i dag

- Det kommer an på. I øyeblikket er det ikke nok gods, men om ting forandrer seg fremover kan det være mulig. Jeg vet i alle fall at den finske transportministeren ønsker det, og at hun ønsker å styrke Finlands posisjon, sier Timo Leho, med henvisning minister Anne Berner.

I Tromsø i dag vil Leho gi konferansedeltagerne et innblikk både i bakgrunnen for planene, samt en oversikt over prosjektstatusen per i dag.

Flere studier er gjennomført allerede, og andre pågår. Blant annet ser finnene på ulike alternativer når det kommer til forbindelser mellom de ulike jernbanene. Det studiet, som også foregår på et regionalt nivå, er ventet å være ferdigstilt i løpet av neste år.

- Så langt har det vært flere møter med ulike interessenter, blant annet reinsdyreiere, forteller utviklingslederen.

Den finsk-norske arbeidsgruppen som ble etablert tidligere i år, hadde sitt første møte i mai. I neste uke treffes de for møte nummer to, som denne gangen er lagt til Rovaniemi. Her vil både representanter fra norske samferdselsmyndigheter, Fylkesmannen i Finnmark og Jernbaneverket være med.

Det å finne «akseptable» steder å bygge en ny og arktisk jernbanelinje på, er også en utfordring.  Målet er at en utbygging skal medføre minst mulig belastning for de ulike interessentene. Potensielle kompensasjoner til de som berøres, eksempelvis den samiske befolkningen, er også blant temaene som må avklares.

Ser på hele «den arktiske korridoren»

Gjennomførbarheten, med tanke på godsmengden, står også sentralt.

- Blir det nok gods, så er det nok stor internasjonal interesse for dette, sier den finske utviklingslederen - før han føyer til at dette også henger tett sammen med at mange av de fremtidige prosjektpartnerne følger nøye med på utviklingen av den nordlige sjøruten.

Ulike estimater er gjort her, også i andre sammenhenger, og fra flere hold anslås det at den nordlige sjøruten vil være et 40 prosent raskere alternativ for transport mellom Asia og Europa, sammenlignet med sjøruten gjennom Suez-kanalen.

Den finske utviklingslederen tror ikke finansieringen av jernbanen vil by på problemer. Likevel tror han at nettopp dette med mengden gods vil bli avgjørende for når den arktiske jernbanen faktisk kan realiseres:

- Investorene vil jo også ha noe tilbake for sine investeringer, sier han.


Lanserer ny nettside

På norsk side, og da særlig i Sør-Varanger, jobbes det i disse dager iherdig for prosjektet – og for å utvikle Kirkenes som et fremtidig knutepunkt for logistikk.

I dag lanserer Sør-Varanger Utvikling en egen, norsk nettside for en arktisk jernbane Kirkenes-Rovaniemi

- Vi ser at interessen rundt jernbanen er stor, og vi er blitt sterkt oppfordret til å fortsette det lokale arbeidet. Ut i fra dette ser vi at det er et behov for å ha en tydelig kanal for å samle og spre informasjon, melder utviklingsselskapet.