High North News følger polhavstoktet: GoNorth: Data om geologiske prosesser over millioner av år
Med Norges første isbryter som base, seilte polhavstoktet GoNorth nordover fra Svalbard 15. oktober, etter flere år med planlegging. Nå er toktet godt i gang og High North News mottar spennende nytt direkte fra Polhavet som vi presenterer fortløpende i form av tekst, bilder og video.
Geofysikk-teamene om bord isbryteren RV Kronprins Haakon har lyktes med å sette ned alle seismiske mottakerne som skal brukes på første innsamlingsområde: En strek som forskerne har døpt T1 for dette toktet. Arbeidet pågikk hele natta og en god del av dagen etter.
Det blir brukt i hovedsak to forskjellige typer mottakere for undersøkelsene. Ved hver oransje prikk ble det plassert en mottaker fra Geological Survey of Denmark and Greenland (GEUS), DanSeis. Disse blir heiset ned til vannoverflaten, slippes derfra og synker til bunnen helt av seg selv. Underdelen består av en tung metallramme.
Dette gjør både at de synker ned til bunnen og at de holder seg rett vei opp. En av disse mottakerne, den som er lengst nord, ble plassert av ROVen på grunn av isforholdene på overflaten.
De gule prikkene viser der Universitetet i Bergen (UiB) sine mottakere befinner seg. For hver gul prikk ble det satt ut to mottakere. Disse ble plassert helt nøyaktig av ROVen.
Endringer kan være utslipp av gass fra havbunnen eller store undervannsskred
Ved seismiske undersøkelser, når man vet nøyaktig posisjon til både luftgeværet som sender lydbølgen og mottakeren som registrerer den, kan man beregne med enda mer nøyaktighet hva som befinner seg under havbunnen. Det at det er to mottakere på hver lokasjon garderer mot eventuelle feil, og øker kvaliteten på målingen.
I tillegg til GEUS og UiB sine mottakere ble det også plassert to prototyper utviklet av selskapet Ampseis. Dataene fra disse skal brukes av forskerne, men også av selskapet, for å sammenligne resultatene fra prototypene med resultatene fra de andre seismiske mottakerne.
Ved å bedre forstå de geologiske prosessene som har skjedd over millioner av år kan forskerne lære mer om andre endringer som skjer fortere og som kan påvirke folk. Slike endringer kan være utslipp av gass fra havbunnen eller store undervannsskred som kan skape tsunamier.
Et lavtrykk beveget seg over området, og det blåste kraftig opp. Uværet vil varte i omtrent et døgn før det begynte å avta. I mellomtiden sto skipet helt i ro. Seismiske undersøkelser kan ikke utføres når havet er for urolig.