I skrivende stund er det usikkert om forholdet mellom grenseboerne – som allerede er preget av to år med pandemi – overlever Russlands invasjon av Ukraina.

Grensa har fra russisk side vært stengt på grunn av koronapandemien siden 2020, og dermed er grenseboerbeviset også suspendert på uviss tid. Også søknader om grenseboerbevis er stilt i bero inntil videre.

Visumfri grense

I 2010 inngikk norske og russiske myndigheter en avtale om grenseboerbevis for innbyggere i grensesonen mellom Norge og Russland.

Det var daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (A) som først luftet tanken om en spesialordning for grenseboere med daværende guvernør Jurij Jevdokimov under et besøk i Murmansk i januar 2008.

Senere har både Støre og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov ved flere anledninger trukket fram grenseboerbeviset som et første, men viktig skritt mot en visumfri grense.

Avtalen ble signert av Støre og Lavrov.

Fra mai 2012 kunne dermed innbyggerne på russisk og norsk side av den felles grensa søke om et grenseboerbevis forutsatt at de er bosatt ikke lenger enn 30 kilometer fra grensa.

Dette er et folk med allerede tette, historiske bånd.

Inntil grensetrekkinga mellom Russland og Norge i 1826, var Sør-Varanger en del av et større fellesområde som besto av Neiden, Pasvik og russiske Petsjenga.

Forhandlingene om hvor grensa skulle gå, gikk fredelig for seg, men i 1920 ble Petsamo-området på russisk side overdratt til Finland og Norge hadde ikke lenger grense mot Sovjetunionen. I våpenstilstandsavtalen av 19. september 1944 etter den finske fortsettelseskrigen måtte Finland gi tilbake Petsamo-området til Sovjetunionen, og den gamle grensen fra 1826 dannet igjen grensen mellom Norge og Russland.

I dag ligger grensene fast, men folket i nord har alltid vært grenseløse og Nordkalotten er fortsatt multikulturelt og preget av sin historie. Ulike samiske grupper, samt finske, kvenske, russiske og norske innbyggere lever side om side og mottar besøkende fra store deler av verden.

Kulturene flettes inn i hverandre både til hverdag og fest, og det arrangeres grenseoverskridende festivaler på Nordkalotten.

Populær ordning

Siden den bilaterale avtalen om visumfri grense mellom Russland og Norge trådte i kraft i 2012, har det russiske generalkonsulatet i Kirkenes utstedt mer enn 8 000 tillatelser for lokal grensetrafikk, altså grenseboerbevis.

Ifølge Det russiske konsulatet i Kirkenes er dette et totalt antall dokumenter, ikke personer. En person kan ha hatt flere grenseboerbevis på disse ti årene, opplyser konsulatet i en epost.

– I følge våre opplysninger utstedte det norske generalkonsulatet i Murmansk mer enn 5 000 dokumenter, skriver attache Anastasia Ruzaeva ved konsulatet.

De regner med at rundt 4000 innbyggere på norsk side har beviset til nå.

Nå er det vanskelig å spå om grenseboerbeviset overlever sine første ti år. Skaden som er gjort av Russlands invasjon av Ukraina er stor.

Men det er håp om at det samme vil skje som etter den kalde krigens fall i 1989, da normaliseringen mellom nabofolket ikke tok lang tid. Folk reiste over grensene, familier søkte etter sine slektninger og handelen kom raskt i gang.

Satt tilbake i tid

En som kjenner historien godt, er daglig leder i Barentssekretariatet, Lars Georg Fordal. Før han flyttet til Kirkenes, var han internasjonal observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina. Han var også sentral i arbeidet med å utvikle grenseboerbeviset som prosjektleder for innføringen.

Han tror ikke krigen betyr slutten for grensesamarbeidet mellom folket i nord, men tør ikke uttale seg med sikkerhet. Til det er vi på vei inn i for ukjent terreng.

– Vi går inn en tid hvor det er mye vi ikke vet. Vi har blitt satt tilbake i tid, sier Fordal.

Da snakker han ikke bare om de ti årene med grenseboerbevis, men til tiden før de 30 gode årene med russlandssamarbeid.

– Nå har vi jubileumsår, men Russland har invadert et naboland. Det berører de som jobber med grensesamarbeid, sier Fordal.

Påvirker næringslivet

Per i dag er grensa som sagt så godt som stengt med begrunnelse i pandemien og Fordal melder om lite trafikk over grensa på Storskog.

– Man kan søke om unntak, opplyser han.

Likevel er hverdagstrafikken på begge sidene av grensa borte. Det får følger for det lokale næringslivet som belager seg på nettopp kunder fra Norge og Russland.

Til vanlig krysser rundt 1000 personer russegrensa daglig. Under pandemien sank grensepasseringene med 95 prosent, forklarte Lars Georg Fordal under The High North Tour 2021. Nå er grensa stengt på tredje året og grenseboerbeviset er dermed suspendert inntil videre. (Foto: Arne O. Holm)

– For eksempel bakeriet i Nikel, som eierne pusset opp og gjorde klart for å ta imot kunder igjen etter pandemien. Det er også restauranter, tannleger og verksteder som folk i Kirkenes har benyttet seg av. Også næringslivet i Kirkenes får færre kunder, sier Fordal.

Næringslivet i Kirkenes er beregnet på 30 000 innbyggere. De som faktisk bor der teller rundt 3 500 hoder.

Tar avstand

– Tror du forholdet blir det samme etter krigen?

– Ja, det tror jeg, men vi vet ikke hvordan dette ender. Det vil bero på hva man mener om nabolandet i etterkant. Akkurat nå er det mange i Kirkenes som tar avstand fra Russland fordi invasjonen er så uakseptabel, sier Lars Fordal.

Han sitter med et inntrykk av at det er mange som føler på dette, at det går en grense der. Han er usikker på om det noe kalde forholdet mellom folket i nord kan føre til en varig endring.

– Men vi er naboer og har bruk for et konstruktivt forhold, sier Fordal.

Det er uansett ingenting som tyder på at ordningen med grenseboerbevis vil opphøre.

– Men det er klart at det er spesielt at det er tiårsjubileum i år, samtidig som Sør-Varangers vennskapskommune Petsjenga også har jubileum. Det får en bismak. Det er ingenting å feire.

Vil ta tid

Nettopp det bekrefter Sør-Varangers ordfører Lena Norum Bergeng (A).

– Det blir dessverre ingen markering av tiårsjubileet. Vi har ingen kontakt med noe myndighetsnivå på den russiske siden, sier Bergeng til High North News.

Det inntil nylig gode naboskapet mellom Norge og Russland har eksistert nettopp fordi grenseboerbeviset la til rette for det.

Det er Bergengs håp at dialogen gjenopptas mellom det norske og russiske folk.

– Jeg håper på nytt samarbeid og videreføring grenseboerbeviset. Og jeg vil gjerne utvide ordningen slik at flere enn kun de som bor i grenseområdet kan benytte seg av det, sier Bergeng.

– Men vi er redde for at det vil ta lang tid å bygge opp forholdet igjen og vi vet ikke hva som vil skje framover nå. Jeg er redd for at mye er satt langt tilbake i tid, sier ordføreren.

Grensesoneopplegget bygger på en bestemmelse i Schengen-regelverket som gir mulighet for etablering av en grenseboerbevisordning (”Local border traffic regime”). (Illustrasjon: Sør-Varanger kommune)

Skal klare det

Ordføreren sier at selv om de fordømmer krigen, gjelder ikke dette folket.

– De jeg har snakket med ønsker at samarbeidet kan gjenopptas. Grensa har allerede vært stengt i to år på grunn av pandemien og bedriftene i Kirkenes har hatt utfordrende tid. Men under pandemien var vi i det minste hjemme og handlet lokalt, sier Bergeng.

Nå som Norge har åpnet mot verden, reiser folk ut og bruker penger andre steder.

Men folket i Øst-Finnmark har vært ute i hardt vær før og kommet helskinnet igjennom, og ordføreren har trua på at de skal klare det denne gangen også.

– Det er tøffe tider nå, men vi har omstilt samfunnet flere ganger tidligere og skal klare det på nytt.

– Grenseboerbeviset har betydd at vi har fått relasjoner til naboer som vi ikke har hatt tidligere. Siden det ble innført, har det vært like naturlig å reise til Nikel som det er for haldensere å reise til Sverige. Det har vært en ubetinget suksess, sier Bergeng i et forsøk på å forklare forholdet til naboene i øst til dem som bor lengre sør i landet.

– Det er utfordrende å kommunisere hvorfor vi har det forholdet til Russland som vi har for dem som ikke har denne nærheten, avslutter ordføreren i Sør-Varanger.