Grønland gir torskekvoter på tre ganger anbefalingene
Selvstyret på Grønland overkjører forskningen, og tildeler torskekvoter på tre ganger forskernes anbefalinger.
- Men slik er jo systemet, sier avdelingssjef Helle Siegstad ved Grønlands Naturinstitutts (Pinngortitaleriffik), avdeling for fisk og skalldyr.
Read article in English.
Lytter til fiskerne
Den ansvarlige ministeren for fiske og fangst i Grønlands selvstyre (Naalakkersuisut), Hans Enoksen, sier til kringkasteren KNR, at «fiskernes erfaringer er viktigere enn forskernes anbefalinger», og hans slår nå fast at årets torskekvoter blir 36.500 tonn.
Anbefaler 12.000 tonn
Til sammenligning har altså det grønlandske forskningsinstituttet anbefalt at det tas opp 12.000 tonn – en tredel av hva selvstyret nå tillater.
Og den andre store koalisjonspartneren i regjeringen, Inuit Atagatigiit (IA) støtter Hans Enoksens kvotesyn. Til avisen Sermitsiaq.ag sier IAs fiskeripolitiske talsmann, Hans Aronsen, at han mener de utvidete kvotene fra 2016 skal videreføres også i år.
Slik er systemet
High North News har bedt forskerne ved Pinngortitaleriffik om en kommentar til Regjeringens overkjøring av de vitenskapelige rådene, noe en diplomatisk avdelingssjef, Helle Siegstad, avslår å gi.
- Vi gir våre råd, basert på våre vitenskapelige undersøkelser og våre innsamlede data. Disse rådene avgir vi til Regjeringen, som så utformer den politikk de ønsker skal følges. Det er slik systemet er, og vi har ingen kommentarer til de vedtak Naalakkersuisut fatter, sier Siegstad.
Viktig å lytte
- Min forskning viser at det er gode grunner til å lytte til fiskerne og deres erfaringsbaserte kunnskap. Eksempler på dette er være kunnskap om gyteområder, bunnforhold, effektiviteten til redskaper osv.
Det sier den norske forskeren, Maiken Bjørkan, som jobber ved Nordlandsforskning og har tatt doktorgrad på den norske «Referanseflåten».
Nyttig kunnskap
Bjørkan presiserer at hun ikke har forsket på kvoter og heller ikke på Grønland, men at hun derimot jobber med fiskerkunnskap i møte med forskerkunnskap.
- Generelt vil jeg si fiskerne har relevant og nyttig kunnskap som forvaltningen kan dra nytte av, og at forskerne i økende grad er opptatt av dette og inkluderer fiskerne. Referanseflåten er et godt eksempel på det, sier Bjørkan.
Vurdere kritisk
- Det er også viktig å inkludere fiskerne for å sikre legitime råd, samtidig som det er viktig å være kritisk, med tanke på hva man kan ha erfaringsbasert kunnskap om.
Det er jo også slik at forskerne baserer sine råd på lange tidsserier som viser trender over mange år. Derfor er det gode grunner til at det er vitenskapelige data som hovedsakelig ligger til grunn for kvoter, og ikke fiskernes erfaringer, presiserer Maiken Bjørkan.
Hørt det før
Hun peker på at samspillet mellom erfaringsbasert kunnskap og vitenskapelige modeller og målinger, gir en gjensidig kvalitetssikring som alle drar nytte av, ikke minst fiskebestandene.
Om Hans Enoksens syn, at det er viktigere å lytte til fiskernes erfaringer enn på forskerne, sier Bjørkan;
- Jeg har hørt denne påstanden før, men jeg tror det må være første gang jeg hører det fra en minister. Jeg har intervjuet en del fiskere i Norge, EU og Mexico, og de fleste er i grunnen positiv til forskernes råd og rolle, selv om det også er et sterkt ønske om at fiskernes erfaringer også skal tas med.