Grønland: Krever selvstendighet i 2021
Det grønlandske partiet Naleraq, med tidligere selvstyreleder Hans Enoksen i spissen, er dypt skuffet over at Siumuts nylige landsmøte ikke kom med en dato for når landet skal trekke seg ut av riksfellesskapet med Danmark.
I et intervju med Nanoq Media sier Naleraqs partileder at det ville være opplagt at Grønland ble selvstendig om fire år, i 2021, 300 år etter at den norske presten og misjonæren Hans Egede ankom øya.
Enoksen mener, i likhet med Vittus Qujaukitsoq som utfordret Kim Kielsen under forrige ukes kampvalg om formannsposten i partiet Siumut, at landet kan klare seg uten de årlige rammeoverføringene på knappe fire milliarder kroner fra Danmark.
- Vi kan drive landet langt billigere enn i dag. I dag utføres alt arbeid to ganger, sier Enoksen.
Han peker på at det er splid i administrasjonen av Grønland, som i dag foregår ved at dansker bare arbeider på øya i kortere perioder, og at man taper penger på det hver gang en ny danske skal settes inn i en ny jobb.
Enoksens parti, Naleraq, vil ifølge avisen Sermitsiaq gjøre en målrettet innsats for å få satt selvstendighetsspørsmålet på dagsordenen igjen.
Kim Kielsen, som gikk ut av forrige ukes maktkamp som seiersherre – med et betydelig flertall av stemmene – støtter visjonen om et uavhengig Grønland.
Som den danske journalisten og analytikeren Martin Breum trekker frem i denne analysen, mener imidlertid Kielsen at en løsrivelse først vil bli aktuelt for hans barn eller barnebarn. Først, mener han, må man ta tak i de mange sosiale problemene på øya, samt sikte mot en forbedring av Grønlands inntjening av fisk, mineraler og turister. Kielsen ønsker også at flere grønlendere skal ta en utdannelse, og at alt dette også er med på å selvstendiggjøre Grønland.
Hva Enoksens referanse til Hans Egede gjelder, er nok Egede et navn som mange nordmenn vil dra kjensel på.
Harstad-fødte Hans Egede var en norsk prest, av dansk avstamning, og er kjent for sin innsats som prest og misjonær på Grønland. Egede så seg kallet av Gud til å omvende hedninger og føre kirken til «verdens ende», og han mente at Danmark-Norge hadde et særlig ansvar for Grønland og innbyggerne der. Ifølge historiske kilder trodde Egede at innbyggerne på Grønland var tidligere norrøne kristne som på grunn av lang tids adskillelse fra kirken hadde glemt kristendommen.