Grønland: Ny lov kan stoppe kineserne fra å investere i infrastruktur

Debatten rundt den nye lufthavnpakken på Grønland, som innebærer at det skal bygges nye flyplasser både i Ilulissat, Nuuk og Qaqortoq, har gått friskt for seg det siste halvåret - og sågar veltet en koalisjonsregjering.

Et av spørsmålene som har vekket et betydelig engasjement, er hvorvidt et statseid og kinesisk gigantselskap skulle få lov til å bygge disse flyplassene. Debatten ble ikke mindre når det også ble kjent at en statseid og kinesisk investeringsbank ville inn i prosjektet, som långiver. 

Sikkerhetspolitisk relevans

En av de som har advart mot å slippe til kineserne, er kontreadmiral Nils Christian Wang, som er sjef for det danske Forsvarsakademiet. Et av hans motargumenter er at Grønlands forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk fremdeles sorterer under Danmark, mens selvstyret selv har ansvar for transportpolitikk og infrastruktur.

I skrivende stund er det to uker siden lufthavnpakken ble vedtatt, og i dag er ståa at Danmark har en eierandel på 33,3 prosent i Kalaallit Airports, som er eierselskapet for de nye flyplassene. Dette etter en avtale med de grønlandske selvstyremyndighetene, som også innebærer er omfattende vetorett.

I kjølvannet av debatten jobbes det nå, ifølge den grønlandske avisen Sermitsiaq, med en lov som kan stoppe problematiske kinesiske investeringer.

Utestengning fra kritiske prosjekter

Den nye loven som danske myndigheter jobber med, skal gjøre det mulig å avvise utenlandske selskaper i prosjekter som handler om flyplasser, havner og teleinfrastruktur. Loven sikter seg blant annet inn mot land som Kina, – og parallelt arbeides det også med å få på plass tilsvarende lover for både Grønland og Færøyene.

Under sommerens riksmøte på Færøyene redegjorde statsminister Lars Løkke Rasmussen for de danske planene om å kartlegge utenlandske selskaper som ønsker å investere i kritisk infrastruktur i Danmark.

Ifølge formannen for det færøyske selvstyret, Aksel V. Johannesen, er det ikke dannet en felles arbeidsgruppe som skal jobbe konkret med lovgivningen, og arbeidet har derfor foreløpig ikke kommet ordentlig i gang.

Et riksanliggende

En ny lovgivning på feltet berører uansett både statlige danske og grønlandske interesser, for som den grønlandske avisen skriver: Etableringer av flyplasser, havner og telekommunikasjon er i utgangspunktet et rent grønlandsk anliggende. Men i det øyeblikket en annen nasjon - som eksempelvis Kina - kan komme til å eie kritisk infrastruktur, er det også et sikkerhetspolitisk spørsmål. Da kan «moderstaten» Danmark påberope seg at det er en riksanliggende.

Problemstillingen er også aktuell i EU, hvor EU-kommisjonen, ministerrådet og europaparlamentet senest i forrige uke inngikk en avtale om å «screene» utenlandske selskaper i kritiske prosjekter.

Kineserne vil bygge tunnel

En «het potet» i disse dager er den potensielle tunnelforbindelsen som et stort kinesisk firma, angivelig med tette forbindelser til den kinesiske staten, ønsker å anlegge mellom Danmark (Helsingør) og Sverige (Helsingborg).

Den danske byggebransjeavisen Licitationen kunne i går fortelle sine danske lesere at China Railway Tunnel Group allerede er klar med en teknisk utredning om planene, og at både politikere og eksperter er bekymret for at en slik tunnelforbindelse vil kunne bli utnyttet politisk. 

Hva den nevnte avtaleinngåelsen i EU gjelder, fastslås det der at det er opp til hver enkelt stat å avgjøre hva som skal tillates og ikke tillates. Det oppfordres likevel til økt samarbeid og utveksling av informasjon om utenlandske selskaper.