Gruvesjefen møtte ungdomspolitikerne til spørretime

- Spør om alt, også det som er vanskelig med gruvedrift, oppfordret Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir ASA da han møtte ungdomspolitikere fra stortingspartiene. 

- Er det slik at det er kun Norge og ett land til som tillater sjødeponi? Hvor stor vil bedriften bli? Hvor langt er Nussir kommet i arbeidet? Når ble den forrige gruva i Kvalsund nedlagt? Hva er egentlig problemet, hvorfor kan dere ikke sette i gang? Vil det ikke lekke giftstoffer ut av et sjødeponi? Hvilke kjemikalier skal brukes, og hvordan vil de påvirke fjorden? Vil villaksen tåle deponering i Repparfjorden? 

Etter at Rushfeldt hadde gitt en kort innledning om kobberforekomsten i Kvalsund og hvilke planer selskapet har, var ikke politikerne sene med å fyre løs. 


Altfor få slike anledninger 

Henriett Røed fra Sosialistisk Ungdom mener det er altfor få anledninger for unge politikere å møte industrien. 

- Næringslivet er nok flinkere til å henvende seg til moderpartiene, mange glemmer hvor mye ungdomspartiene betyr for å få gjennomslag, sier Røed. 

Sammen med ni andre ungdomspolitikere fra alle de politiske partiene som er representert på Stortinget møtte hun Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir ASA. Han fortalte om prosjektet, og la ikke skjul på at kobberutvinning ikke lar seg gjøre uten å forurense. Selv om gråberget fra Nussir er planlagt solgt som pukk, så vil det fortsatt være store mengder avgangsmasser igjen fra produksjonen som må deponeres et sted. Og deponi er vanskelig, noe debatten om Nordic Minings planer om sjødeponi i Førdefjorden har vist med all tydelighet. 

- Det er veldig positivt at han forteller om både det positive og det negative, han har mye kunnskap og framstår som troverdig, sier Ida Hov fra FpU. Hun er fra Troms, og eneste nordlendingen blant ungdomspolitikerne som foruten å møte Nussirsjefen også besøkte Mo industripark og Alcoa i Mosjøen i løpet av besøket i Nordland. 



Nå henger det på Miljødirektoratet

Rushfeldt fortalte om jobben som er gjort siden 2009, og at det de nå venter på for å kunne starte opp er Miljødirektoratets behandling av utslippssøknaden. 

- Prosessen i Miljødirektoratet er helt lukket, og vi vet ikke når en avgjørelse kommer. Tidligere har de lovet en avklaring, som vi igjen har meddelt våre interessenter, men nå har det stoppet helt opp, sier Rushfeldt. Han legger til at det nesten hadde vært bedre å få et nei og bli ferdig med det, enn slik det er nå.

Etaten har tidligere varslet at søknaden skulle være ferdigbehandlet først for ett år siden, så "i løpet av vinteren", og "i løpet av våren", og til slutt "før sommeren". Men i juni kom beskjeden om at saken fortsatt ikke er ferdigbehandlet, og at de ikke vil si når de vil komme med et svar.  

Unge Venstres Tor Frøytvedt Dahl satte pris på Rushfeldts åpenhet, også om de vanskelige spørsmålene.

- Akkurat nå er det Miljødirektoratet som er de kjipe og uåpne i denne saken, sier han. 



Truer sjødeponi villaksen? 

Senterungdommens Syver Zachariassen var blant dem som lurte på om Repparfjorden blir ødelagt for laksen. Fjorden er nasjonal laksefjord, men hva skjer med villaksen i Repparfjordelva dersom fjorden brukes som deponiområde? 

Rushfeldt fortalte om prosessen som har vært for å finne ut av akkurat dette, blant annet hvordan selskapet gikk i dialog med Jeger- og fiskeforeningen slik at de fikk velge den utrederen de mente var best egnet til oppgaven, fikk velge den de anså som best egnet til å utrede akkurat dette.

- I Repparfjorden har det vært sjødeponi også tidligere, men da på mye grunnere vann, på 70-tallet. Det gir oss mye kunnskap om hvordan fjorden tåler belastningen, og sist gang ødela det ikke for laksen, sier Rushfeldt.

- Men hva fant de ut, vil laksen forsvinne som følge av sjødeponi, fulgte en av Unge Venstres politikere opp, nysgjerrig på hva som ble resultatet av utredningen. 

- Nei, laksen vil ikke påvirkes, de fant ut at laksen i utvandringen beveger seg i de øverste to metrene, mens vår deponering skjer på så dypt vann at det ikke vil påvirke smolten de timene det tar for den å bevege seg ut av fjorden, svarer Rushfeldt. 



Miljø vs arbeidsplasser?

Ungdomspolitikerne er opptatte av hvordan miljøet påvirkes av et sjødeponi, men de er også opptatt av arbeidsplasser, og om Norge kan gå foran med ny teknologi i denne bransjen. Rushfeldt fortalte blant annet at selskapet tar sikte på å være den første helelektrifiserte gruven i verden. Hele utbyggingen skal gjøres så miljøvennlig som det i det hele tatt er mulig. 

- For meg er både miljø og arbeidsplasser er viktige, jeg tror man må tenke langsiktig, sier Tor Frøytvedt Dahl. 

- Jeg tror den lokale tilhørigheten betyr mye for hva du mener om noe. Vi ser for eksempel hvor forskjellige synspunkter det er rundt sjødeponi i Førdefjorden, også innenfor eget parti, sier Syver Zachariassen. 

- I Sosialistisk Ungdom er det konsensus om å være i mot sjødeponi, men i Rana er de ikke motstandere, siden man i Ranfjorden har erfaring med at sjødeponi har vært positivt for miljøet i fjorden, at det har bidratt til å dekke over gammel forurensning. Det er viktig å få opp kunnskapen om dette, sier Henriett Røed.



Lokalt eller sentralt avgjort? 

- Hva med lokal tilhørighet, bør spørsmål som Nussir avgjøres av lokale eller sentrale politikere? 

- Det er viktig å lytte til lokaldemokratiet i de aller fleste saker. Jeg syns det er vanskelig å skulle sitte i Oslo og være bastant på det som skal legge føringer uten å ha egen erfaring fra å bo et sted med industri, sier Røed. Hun er blant annet opptatt av at Norge må utvikle og ta i bruk ny teknologi som kan vise at det er gode alternativer. 

- Man må være åpen og ha sunn skepsis til det som kan påvirke miljøet, men begge deler er viktig, slår Dahl fast.