Har skrinlagt skattejakten
NGU har blant annet kartlagt grafittforekomster på Senja som en del av Mineralkartleggingsprogrammet for Nord-Norge. (Foto: NGU)
Norges geologiske undersøkelse hadde planer om å få kartlagt 90 prosent av berggrunnen i Nord-Norge, men etter at regjeringen i fjor kuttet i bevilgningene har arbeidet stoppet opp.
Norges geologiske undersøkelse hadde planer om å få kartlagt 90 prosent av berggrunnen i Nord-Norge, men etter at regjeringen i fjor kuttet i bevilgningene har arbeidet stoppet opp.
- Spesielt i Nordland er det viktige områder som henger igjen som vi gjerne skulle ha kartlagt, sier Morten Smelror, administrerende direktør i Norges geologiske undersøkelse.
For mens vi i Norge har kartlagt omkring 75 prosent av landet, har våre naboer i Sverige og Finland gjort en større innsats og kartlagt mellom 90 og 100 prosent av sine landområder med moderne geofysiske metoder. Det er enklere å kartlegge berggrunnen i Sverige og Finland enn den mer komplekse og diverse geologien i Norge, men til gjengjeld er det mulig å finne langt mer spennende skatter i Norge.
Morten Smelror (Foto: NGU)
Kinas monopol kan stoppe Trump
Og det som er spennende innen geologien er ikke bare gull og glitter. Sjeldne jordarter, industrimineraler og metaller er ettertraktet vare internasjonalt, og er avgjørende for å produsere solceller, mobiltelefoner, batterier til vindmøller og elbiler. I det grønne skiftet verden nå står overfor, i ønsket om å gå over til en mer karbonfri hverdag, er vi helt avhengige av tilgang til disse råstoffene.
Men flere viktige råstoffer er det Kina som kontrollerer tilgangen på. Det kan stoppe planene til påtroppende USA-president Donald Trump om å innføre handelsrestriksjoner på kinesiske produkter.
Den høyteknologiske industrien i USA er helt avhengig av råvarene som Kina kontrollerer, og det kan være det avgjørende trumfkortet som stopper Trumps planer om handelsstopp fra Kina. Det er sannsynlig at Nordland, Troms eller Finnmark kan skilte med viktige råvarer, men etter at mineralkartleggingsprogrammet for Nord-Norge (MINN) mistet finansieringen i fjor får vi ikke kartlagt godt nok hva som finnes av muligheter i landsdelen.
- Det grønne skiftet er per i dag avhengig av kinesernes velvilje, sier Smelror.
Skulle være midlertidig
Da statsbudsjettet for 2016 ble lagt fram var det flere poster som ble saldert for å finansiere flyktningestrømmen. Under Geonorkonferansen i mars uttalte statssekretær Grete Ellingsen (H) at bortfallet av finansiering for MINN var midlertidig, og skulle komme tilbake igjen. Men pengene var fortsatt borte da høstens forslag til budsjett ble lagt på bordet.
High North News har vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet for å spørre hvorfor mineralkartleggingen i nord legges på is. Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) sier at selv om den øremerkede bevilgningen for 2016 falt bort vil det likevel bli brukt betydelige midler til mineralkartlegging, og at NGU i 2016 vil bruke ca 19 millioner kroner av basisbevilgningen til mineralressurskartlegging.
- Kartlegging av geologiske ressurser vil fortsette også i årene framover og være en viktig del av NGUS virksomhet. Bevilgning til mineralkartlegging er et viktig formål som må konkurrere med mange andre formål. Prioriteringen av hvilke formål det skal gis bevilgning til, gjøres ut fra regjeringens helhetsvurdering i de årlige budsjettprosessene, sier Hiim i en e-post til High North News.
Redusert staben med 25 personer
I etaten som har det nasjonale ansvaret for geologisk kartlegging og forskning er situasjonen ganske krevende etter fjorårets budsjettkutt, som tilsvarte 15 prosent av bevilgningene. Morten Smelror forteller at de har måttet ta ned aktiviteten betydelig, og i 2016 er staben redusert med 25 personer, som en følge av regjeringens prioritering.
- Det er ingen andre som har det nasjonale ansvaret for slik kartlegging enn oss. Norge har en så mye mer kompleks geologi enn våre naboland, så det koster mer å kartlegge, men til gjengjeld er det sannsynlig å finne mye spennende, sier Smelror.
- Svært uheldig
Han nøler ikke med å omtale regjeringens mangel på prioritering som svært uheldig.
- Jeg syns det er underlig det de gjør, for i Norge har vi mange muligheter som ikke er avklart ennå, det kan ligge ressurser der med stort potensial, spesielt i Nordland er det flere områder vi har tro på og som vi gjerne skulle undersøkt, sier Smelror.
Statssekretær Lars Jacob Hiim viser til at siden 77 prosent av landarealet i Nord-Norge allerede er kartlagt, og at det derfor er fullt mulig å sette i gang prosjekter basert på det vi vet allerede.
- Utover kartlegging av mineraler er det viktig med gode planprosesser. Derfor har regjeringen lagt stor vekt på å legge til rette for vekst i mineralnæringen gjennom forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser, sier han.
Og det som er spennende innen geologien er ikke bare gull og glitter. Sjeldne jordarter, industrimineraler og metaller er ettertraktet vare internasjonalt, og er avgjørende for å produsere solceller, mobiltelefoner, batterier til vindmøller og elbiler. I det grønne skiftet verden nå står overfor, i ønsket om å gå over til en mer karbonfri hverdag, er vi helt avhengige av tilgang til disse råstoffene.
Men flere viktige råstoffer er det Kina som kontrollerer tilgangen på. Det kan stoppe planene til påtroppende USA-president Donald Trump om å innføre handelsrestriksjoner på kinesiske produkter.
Den høyteknologiske industrien i USA er helt avhengig av råvarene som Kina kontrollerer, og det kan være det avgjørende trumfkortet som stopper Trumps planer om handelsstopp fra Kina. Det er sannsynlig at Nordland, Troms eller Finnmark kan skilte med viktige råvarer, men etter at mineralkartleggingsprogrammet for Nord-Norge (MINN) mistet finansieringen i fjor får vi ikke kartlagt godt nok hva som finnes av muligheter i landsdelen.
- Det grønne skiftet er per i dag avhengig av kinesernes velvilje, sier Smelror.
Skulle være midlertidig
Da statsbudsjettet for 2016 ble lagt fram var det flere poster som ble saldert for å finansiere flyktningestrømmen. Under Geonorkonferansen i mars uttalte statssekretær Grete Ellingsen (H) at bortfallet av finansiering for MINN var midlertidig, og skulle komme tilbake igjen. Men pengene var fortsatt borte da høstens forslag til budsjett ble lagt på bordet.
High North News har vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet for å spørre hvorfor mineralkartleggingen i nord legges på is. Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) sier at selv om den øremerkede bevilgningen for 2016 falt bort vil det likevel bli brukt betydelige midler til mineralkartlegging, og at NGU i 2016 vil bruke ca 19 millioner kroner av basisbevilgningen til mineralressurskartlegging.
- Kartlegging av geologiske ressurser vil fortsette også i årene framover og være en viktig del av NGUS virksomhet. Bevilgning til mineralkartlegging er et viktig formål som må konkurrere med mange andre formål. Prioriteringen av hvilke formål det skal gis bevilgning til, gjøres ut fra regjeringens helhetsvurdering i de årlige budsjettprosessene, sier Hiim i en e-post til High North News.
Redusert staben med 25 personer
I etaten som har det nasjonale ansvaret for geologisk kartlegging og forskning er situasjonen ganske krevende etter fjorårets budsjettkutt, som tilsvarte 15 prosent av bevilgningene. Morten Smelror forteller at de har måttet ta ned aktiviteten betydelig, og i 2016 er staben redusert med 25 personer, som en følge av regjeringens prioritering.
- Det er ingen andre som har det nasjonale ansvaret for slik kartlegging enn oss. Norge har en så mye mer kompleks geologi enn våre naboland, så det koster mer å kartlegge, men til gjengjeld er det sannsynlig å finne mye spennende, sier Smelror.
- Svært uheldig
Han nøler ikke med å omtale regjeringens mangel på prioritering som svært uheldig.
- Jeg syns det er underlig det de gjør, for i Norge har vi mange muligheter som ikke er avklart ennå, det kan ligge ressurser der med stort potensial, spesielt i Nordland er det flere områder vi har tro på og som vi gjerne skulle undersøkt, sier Smelror.
Statssekretær Lars Jacob Hiim viser til at siden 77 prosent av landarealet i Nord-Norge allerede er kartlagt, og at det derfor er fullt mulig å sette i gang prosjekter basert på det vi vet allerede.
- Utover kartlegging av mineraler er det viktig med gode planprosesser. Derfor har regjeringen lagt stor vekt på å legge til rette for vekst i mineralnæringen gjennom forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser, sier han.