Havforskningsinstituttet: Iskantsonen flyttes sørover på grunn av kaldere hav
Iskanten. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT
Havforskningsinstituttets overvåkning av havområdet viser at temperaturene har gått nedover de siste årene.
Havforskningsinstituttet (HI) har overvåket temperaturene i Barentshavet i mer enn 70 år.
– Overvåkningen vår viser at temperaturene i Barentshavet har gått nedover de siste fem årene, forteller HI-forsker Randi Ingvaldsen i en nyhetsartikkel på HIs hjemmesider
– Temperaturene i sørvestlig del er nå nede på omtrent samme nivå som de var tidlig på 2000-tallet, fortsetter hun.
Iskanten, hvor den går og hvordan skal defineres og av hvem, har vært et hett tema den siste tiden. I april skal Stortinget stemme over ny forvaltningsplan for Barentshavet i april, og for å få kunnskap nok til å ta en god beslutning, har regjeringen oppnevnt et ekspertutvalg bestående av blant andre Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt, samt Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet.
Problemet er at de ikke klarer å bli enige.
Polarinstituttet mener at iskantsonen bør defineres der sannsynligheten for havis er 0,5 prosent, mens oljeindustrien vil ha den ved 30 prosent.
Forskjellen mellom de to alternativene omfatter et område nesten på størrelse med halve fastlands-Norge
Also read
I den nye rapporten fra Havforskningsinstituttet forklares det at havklimaet i Barentshavet er i stor grad avhengig av det varme atlanterhavsvannet som kommer inn fra sørvest.
– Barentshavet har blitt kjøligere fordi vannet som kommer inn med den norske atlanterhavstrømmen, som er fortsettelsen av Golfstrømmen, har vært kjøligere, forklarer Ingvaldsen.Iskanten lenger sør enn før
Hvor mye varme som strømmer inn i Barentshavet påvirker hvor stor del av havområdet som er dekket av is. Iskanten har trukket seg sørover siden 2016. Når mindre varme har kommet inn, har det blitt mer is i området, sier Randi Ingvaldsen, men understreker at dette også er styrt av andre drivkrefter enn bare atlanterhavsvannet:
- Iskanten varierer med hvor mye is som kommer inn fra nord og øst, vindretninger og hvorvidt isen smelter eller fryser.
- Les også: Kronikk: Den levende iskantsonen
Naturlige variasjoner, men fortsatt varmere
Hvor iskanten er, varierer altså fra tiår til tiår, fra år til år, men også i høyeste grad fra dag til dag.
– Dette kan vi tydelig se på kartet som viser hvor iskanten varierte gjennom april 2019. Hver strek viser iskanten en gitt dag, og figuren viser tydelig at iskanten kan variere betydelig fra dag til dag og svært mye innenfor en hel måned, faktisk mellom 50 og 250 km.
De oransje linjene viser hvor iskanten (15 % iskonsentrasjon) lå alle dagene i april 2019 (kilde: NSIDC). De blå og hvite linjene viser isfrekvens (1988–2017) for april (kilde: Norsk Polarinstitutt), mens de grå og røde linjene og feltene viser petroleumsområder og lisenser (kilde: Norsk Petroleum).
Havtemperaturene i Barentshavet varierer naturlig. Det vil si at temperaturene over tid går opp og ned.
– Det er velkjent at Barentshavet de siste 40 årene har blitt mye varmere. Men de siste årene har vi altså sett en nedgang, og det er en del av naturlige svingninger som alltid vil være til stede, sier Randi Ingvaldsen og avslutter:
– Dette endrer ikke på at en gjennomgående global temperaturøkning hever temperaturkurven oppover, slik at både de høyeste og de laveste temperaturene generelt blir høyere enn tidligere.