Havnesaken i retten - igjen
Bodø Havn FK anker Salten tingretts dom i Hurtigrutesaken.
- Tingrettens dom, som i prinsippet sier at Hurtigruta ikke skal betale sin andel av kostnadene ved å bruke kaiene i Bodø Havn, er slik vi ser det så urimelig at dommen må ankes, sier Adelheid Kristiansen, styreleder i Bodø Havn FK.
Kommunen: - Feil rettsanvendelse
Det var 6. mai at Salten tingrett avsa sin dom i rettsaken hvor Hurtigruten har stevnet Bodø kommune - ved det kommunale foretaket Bodø Havn KF. Foretaket ble dømt til å betale tilbake i overkant av 3,1 millioner kroner, og dette tilsvarer rundt halvparten av det de har krevd inn i anløpsavgifter fra Hurtigruten - siden 2012.
Bodø kommune har nå vedtatt å anke den delen av dommen som omhandler fastsettelse av kaivederlag, som er prisen for bruken av en offentlig kai. Anken begrunnes med at tingretten har foretatt feil rettsanvendelse og feil bevisvurdering.
- Bodø Havn, som andre offentlige havner, skal som hovedregel være selvfinansierte. Det vil si at Bodø Havn må ha inntekter som dekker kostnadene. Det både tingretten og Hurtigruten unnlater å ta stilling til, er hvem som skal dekke kostnadene til havnedrift dersom Hurtigruten ikke betaler sin andel. Skal andre aktører som godsfartøyer, fiskefartøyer, ferger, hurtigbåter og så videre - for sine langt mindre fartøy - betale svært mye mer, eller mener tingretten og Hurtigruten at havnedrift skal finansieres over skatteseddelen, spør havnedirektør Ingvar M. Mathisen.
Bodø Havn anløpes årlig av nærmere 7000 næringsfartøyer.
Motanke fra Hurtigruten
- Etter fire tap i retten tenkte vi at havnene nå ville erkjenne feil praktisering, og komme oss i møte slik at vi kunne løst sakene ved hjelp av forhandlinger. Anken bekrefter imidlertid at Norsk Havneforening og Bodø havn ikke har til hensikt å løse dette ved forhandlingsbordet, sier Anne Marit Bjørnflaten, kommunikasjonsdirektør i Hurtigruten AS.
- Vi mener havnenes samarbeid om priser og vilkår er langt over grensen, og ønsker lagmannsrettens vurdering av dette. Når saken likevel igjen havner i domstolen velger vi derfor en motanke på dette punkt, kommenterer Bjørnflaten.