Hedda vil ha mer debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

- Det er tydelig at den spente situasjonen mellom USA og Russland i stor grad også preger Norges forhold til Russland, sier Hedda Langemyr. Den tidligere lederen i Norges fredsråd ønsker en større offentlig debatt om strategiene og veivalgene i den norske utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Tida i Norges fredsråd er over. I dag er Hedda Langemyr engasjert initiativtager og daglig leder for Utsyn - Norges nye forum for utenriks- og sikkerhetspolitikk. 

Forumet, som ble lansert i forrige måned, ble etablert som en respons på manglende offentlig debatt om store endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og i resten av verden.

Fritt ord-vinner med på laget

- Ulike fagpersoner fra akademia, forsvarssektoren, journalistikk og sivilsamfunn møttes i et ønske om en mer fagbasert og demokratisk debatt om Norges sikkerhets- og utenrikspolitiske behov og prioriteringer, utdyper Langemyr som fratrådte stillingen som daglig leder i fredsrådet i fjor.

Robert Mood, den tidligere offiseren og generalløytnanten som i dag er president i Norges Røde Kors, er en av dem som støtter initiativet.

I 2016 ble Mood tildelt Fritt ord-prisen «for å ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet", og i en video på nettsidene til Utsyn går han nærmere inn på hvorfor det er så viktig å ha en debatt om utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Hedda Langemyr brenner for det samme, og håper etableringen av forumet kan bidra både gjennom forskningsartikler, kommentarer og analyser.


- Kommunikasjonslinjene må holdes åpne

- Mange av HNNs lesere har allerede stiftet bekjentskap med deg, blant annet gjennom kronikker som har blitt publisert hos oss. Hvilke tanker gjør du deg om dagens svært spente forhold mellom USA og Russland?

- Det er en uforutsigbar og vanskelig situasjon som fort kan eskalere. I Syria har Assad bekjempet opprørerne med brutal militærmakt, med sivilbefolkningen som «collateral damage» (uskyldige ofre, red.anm). Det er mange som ville pustet lettet ut om Assad trakk seg. Det er også mange, som med god grunn, er svært frustrerte over russernes blokkering av handlingsalternativer i sikkerhetsrådet i FN.  Likevel er det vanskelig å se for seg en situasjon hvor Assadregimet kan felles med militær makt. Så lenge Iran og Russland står som trofaste støttespillere for regimet, er det eneste som eventuelt kan framtvinge et regimeskifte, en invasjon i samme skala som Irak-krigen i 2003. Dette vil kreve kapasiteter av et kaliber det er lite trolig at Trump-administrasjonen vil stille med. Lidelsene vil også bli enorme. Skal man ha noe håp om å minimere skadeomfanget, må man innse at Assadregimet antakelig kommer til å bli sittende. Og ingenting tyder på at symbolske «straffeangrep» fra USAs side vil forandre regimets oppførsel mot egen befolkning, sier Langemyr og fortsetter:

- Det viktigste er at kommunikasjonslinjene mellom Russland og USA holdes åpne. Vi bør insistere på at fakta, og ikke følelser skal legge grunnlag for politikken og vi bør jobbe for at OPCW (Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen) og andre aktører som kan bistå arbeidet for å generere uavhengig dokumentasjon og informasjon får gjennomført arbeidet sitt.

- Bør diskuteres

- Er det en risiko for at det som skjer eventuelt vil, eller kan spille inn på samarbeidet i nordområdene?

- Jeg vil ikke si at det er umiddelbar fare for det, selv om vi på ingen måte skal utelukke det. Folk og institusjoner i nord er stort sett veldig bevisst nødvendigheten av å pleie gode samarbeidsforhold på tvers av landegrensene. Dette gjelder både sivilt, militært, regionalt politisk og i næringsliv. Folk i nord, både på norsk og russisk side, har samarbeidet godt i møtet med felles utfordringer i nordområdene.

- Det er imidlertid tydelig at den spente situasjonen mellom USA og Russland i stor grad også preger Norges forhold til Russland. Dette gjelder både gjennom sanksjonspolitikken, mindre militær kontakt og en betydelig reduksjon av diplomatisk kontakt. Mindre kontakt og redusert tillit over tid vil kunne påvirke rammene for samarbeid, også på felt hvor vi tradisjonelt sett har samarbeidet godt. Samtidig bør vi også diskutere hvordan NATOs og USAs økte militære tilstedeværelse i nord kan skape større spenninger i nordområdene, dersom konflikten skulle eskalere.

Ulike virkelighetsbeskrivelser

- Tror du stormaktene fremdeles vil se på Arktisk råd som en viktig bak-kanal? Er nordområdene fremdeles et fredens område, eller vil risikoen for «spill over» kunne øke nå?

- Jeg tror det er naivt å ikke se på Nordområdene i en større geopolitisk kontekst. Det er ikke noe tvil om at Arktisk Råd har fått økt betydning i en periode hvor andre kontaktflater har vært begrenset, men jeg tror ikke man skal feste sin lit til at de institusjonene vil målbære en økt spenning, mer fleksing av militære muskler og en hardere kamp om statlig sikkerhet og naturressurser i nord. Ettersom vi har bygd ned deler av vårt nasjonale forsvar i nord ser vi også en sterkere amerikansk militær tilstedeværelse, sier Langemyr og utdyper:

- Den relativt nye retoriske linjen fra politisk ledelse er at Norge er NATO i nord. Dette er et signal om at NATO står samlet i nord og er ledd i avskrekkingsstrategien overfor Russland. I den vestlige diskursen er NATOs tilstedeværelse i nord en forutsetning for å sikre norske og vestlige interesser. I russisk diskurs formuleres den økte vestlige militære tilstedeværelsen som en provokasjon og trussel mot russisk sikkerhet og interesser i regionen. Hvis disse virkelighetsbeskrivelsene distanserer seg ytterligere fra hverandre vil det med stor sannsynlighet også påvirke samarbeidsforholdet mellom Norge og Russland og andre arktiske stater på «mykere» sikkerhetsområder.

Les også: UD struper folk-til-folksamarbeid med Russland

Viktige relasjoner - og ukloke kutt

- Det ligger an til å bli store kutt i folk til folk-samarbeidet i de kommende tre årene; Hva tenker du om det?

- Jeg er usikker på hvorvidt det er lurt å kutte i en tid hvor tilliten mellom landene i utgangspunktet er så lav. Barentssekretariatet og folk-til-folk samarbeid har vært en viktig tverrpolitisk satsning de siste 25 årene for å sikre en ok kommunikasjonsflyt og samarbeid over grensene. Tett folk-til-folk samarbeid har også bidratt til at mennesker, spesielt i Nord-Norge, har hatt et mer heterogent bilde av Russland. Det er viktig å bevare noen relasjoner på ulike nivåer i samfunnet, uavhengig av den til enhver tid regjerende politiske holdningen til Russland. Vår geografiske plassering er ikke forbigående, vi er og forblir naboland med Russland. Da kan det være lurt å nøye vekte hvilke mer langsiktige konsekvenser en ytterligere reduksjon av kontakt mellom landene vil kunne få. 

- Dere planlegger flere arrangementer fremover. Når kommer dere til Nord-Norge?

- Vi er i Nord-Norge nå, faktisk. UTSYN følger et doktorgradskurs i Kirkenes i disse dager om sikkerhetspolitikk i Nordområdene. Vi arrangerer et åpent møte på Terminal B i morgen, torsdag. Temaet for møtet er nettopp avskrekking versus beroligelse etter 2014. Vi har med oss tidligere sjef for Brigade Nord, PRIO, Barentssekretariatet og en forsker fra russisk side. Det er viktig å diskutere de regionale og lokale konsekvensene av storpolitikken. Samtidig er det viktig å bygge overordnede sikkerhetspolitisk kompetanse i lokale og regionale områder som blir sterkt preget av storpolitiske endringer Hvis vi skal bygge et godt helhetlig beredskap for utfordringene som venter er vi avhengige av at nasjonale og regionale aktører, samt ulike sektorer utveksler perspektiver og kommuniserer tettere. 

- Må ha debatt om norske strategier og veivalg

- Hvorfor trenger Norge et forum som Utsyn, og hva anser du for å være forumets viktigste oppgave?

- Maktstrukturene har endret seg og spenningene har økt mellom USA og Russland. NATOs medlemsland utfordres på ulike måter; fremveksten av transnasjonal terrorisme, tiltakende nasjonalisme og høyrepopulisme, utfordringer knyttet til migrasjon og en sterk frykt for Russlands tiltakende militære pondus, spesielt i enkelte av de østeuropeiske landene. Vi ser teknologiske og digitale sikkerhetsutfordringer og flere hybride trusler som det ikke finnes entydige militære, sivile eller sektorielle svar på.

- Det sies at de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk ligger fast. I en verden med så store endringer er det naturlig med en større offentlig debatt om norske strategier og veivalg for å se og skjønne hvordan vi best mulig kan møte disse utfordringene. Forumet er ikke partipolitisk eller styrt av andre særinteresser eller agendaer, men skal bidra til å løfte overordnede problemstillinger og tilrettelegge for konstruktive samfunnssamtaler om norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Vi ønsker å tilrettelegge for at politiske beslutninger blir tatt på et bredest mulig kunnskapsgrunnlag. Forumets viktigste oppgave er å styrke den fakta- og fagbaserte debatten, kollektive refleksjoner og analyser av norsk sikkerhetspolitikk. Det innebærer også å i større grad involvere fagstemmer fra regioner utenfor Oslo.

- Hvordan har dere blitt mottatt?

- Jeg synes stort sett responsen har vært veldig god. Det er mange som har kommunisert at dette er et etterlengtet og nødvendig initiativ. Også mange som har gitt positive tilbakemeldinger på at forumet er såpass bredt sammensatt og ikke er bundet til særinteresser eller spesielle agendaer, annet enn fremme av en opplyst og kunnskapsbasert debatt, sier Langemyr.

For ordens skyld og til orientering; High North News-redaktør Arne O. Holm sitter i styret til det nye forumet (journ.anm.)