- Helt avgjørende å beholde gruvekompetansen i Sør-Varanger

- Å komme i gang med småskala jernmalmuttak i Sydvaranger er kritisk for om vi klarer å få til større produksjon senere, mener Felix Tschudi.  

I april kjøpte Tschudigruppen konkursboet etter Sydvaranger Gruve AS for en samlet avtalt pris på 78 millioner kroner, da hadde anlegget stått på lunk siden konkursen i november.

- Vi var veldig opptatt av å unngå at anlegget ble stykket opp og solgt ut. Det er investert rundt 250 – 300 millioner dollar i anlegget og produksjonslinjen, og det ville vært kroken på døren, for alltid tror vi, hvis det hadde blitt slaktet nå. Det ville ha vært en forferdelig feil, for jeg er overbevist om at det er liv laga med gruvedrift i Sydvaranger, sier Felix Tschudi.



Krevende å gjenreise Sydvaranger 

En del av det "rullende" utstyret og driftsløsøre er solgt ut, men det produksjonskritiske utstyret, gruva og produksjonslinja var med i handelen i april.

Felix Tschudi sto bak kjøpet av gruva i 2007 også, og vet av egen erfaring hvor krevende det er å gjenreise Sydvaranger –både i penger og kompetanse.
Sist gang tok det to år før det igjen var drift i anlegget, i november 2009 gikk den første malmbåten fra Kirkenes igjen etter mange år uten drift. Det tok likevel enda flere år før driften var tilfredsstillende. 

- Da vi endelig kom opp på en tilfredsstillende produksjon, i 2014, produserte man bedre enn det noen gang tidligere var gjort i Kirkenes, sier Tschudi.

Han forteller engasjert om det som fortsatt gjør gruva attraktiv: Den gode jernmalmen og infrastrukturen som ligger her. For selv om ikke prisene er gode akkurat nå, så er det god malm i Sydvaranger, og den drar ingen steder. 


Rigger for småskala

- Markedet for jernmalm er syklisk, og akkurat nå er prisene lave, men vi bestemte oss for å gjøre det vi kunne for å unngå en oppstykking av anlegget, forklarer Felix Tschudi. 

Hvis de kommer i gang med småskaladrift slik det jobbes med, er det ikke for å tjene penger:

- Nei, vi kommer ikke til å tjene penger på det, men for å kunne drifte i større skala senere er det kritisk å ta vare på den lokale kompetansen. I tillegg er drift den eneste måten å vedlikeholde et så stort anlegg som dette over tid. Vi vil kontinuerlig se hva som virker  og ikke, oppsummerer han. 

Når Felix Tschudi snakker om småskala jernmalmsdrift er det konkret snakk om et uttak på ca 70 - 110.000 tonn i kvartalet, noe som vil kreve en arbeidsstokk på ca. 40-50 personer.



Ikke ubegrenset med tid 

I likhet med andre selskaper som går konkurs mistet Sydvaranger Gruve driftskonsesjonen og nå pågår det en prosess for å få på plass en ny konsesjon for det nye eierselskapet. Dette arbeidet er anslått å ta fra fire til seks måneder.  

- Det er en begrenset mengde relativt lett tilgjengelig malm som kan danne startgrunnlaget for småskaladriften. Nå handler det først og fremst om å sikre og styrke en god kultur som når tiden er inne,  kanskje om noen år, gjør at vi kan gå for større drift.

- Så hva er den konkrete planen videre, vil det bli underjordsdrift på sikt?

- Underjordsdrift er absolutt et alternativ, men noe som må utredes videre. Før vi kan gå i gang med den typen satsing trenger vi en partner, sier Tschudi.

Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) var i vinter en av interessentene til konkursboet, men la ikke inn bud. De hadde også dialog med Tschudigruppen uten at det endte i konkret samarbeid. 
Felix Tschudi tror likevel LNS kan være en interessant samarbeidspartner i framtiden.

- Det kan også være aktuelt med en partner på småskaladriften, hvis noen med kapital og kompetanse er interessert så kan det være en anledning for en partner til å komme i posisjon tidlig. Vi holder alle muligheter åpne, sier Tschudi.


Fremtidens produksjon

Det er tidligere utredet underjordsdrift i området, og malmressursen ligger slik til at det i framtiden kan være mer hensiktsmessig med underjordsdrift kontra dagbruddsdrift, eller en kombinasjon av begge.

Jernmalmen i Sydvaranger er magnetitt, og har blitt oppredet ved separasjon. De siste årene produserte Sydvaranger jernkonsentrat med opp mot 69 prosent jerninnhold, men et litt for høyt innhold av silika (kvarts), 4,5 prosent, gjorde at man gikk glipp av en høyere pris. Lav silika (ca. 2 prosent) jernkonsentrat ville oppnådd høyere pris, og være mindre sårbar for framtidige svingninger i malmprisen.
  
For å få ned nivået av silika kan det i fremtiden bli aktuelt med flotasjon i tillegg til den mekaniske separasjonsprosessen som verket er basert på.

- På småskalanivået er det ikke snakk om å introdusere flotasjonsteknologi, men ser vi lengre framover kan det bli aktuelt og vi vil derfor allerede nå begynne å arbeide med hvordan vi kan få ned silikanivået i fremtiden, sier Tschudi. 

Med den samme målsetningen om å gjøre bedriften mer robust i dårlige tider beskriver Tschudi hvor viktig videreforedling av malmen kan bli:

- Hvis Sydvaranger ved å introdusere nye industrielle prosesser som kombinerer regionale innsatsfaktorer, f.eks. naturgass og jernkonsentratet, kan levere et produkt med høyere verdi, vil Sydvaranger, men også andre deler av mineralnæringen i Norge stå mye bedre rustet i fremtiden. 


Før eller siden går prisen opp igjen

Men før man kommer så langt at ny teknologi skal vurderes er målet å få igang småskaladrift. Den lokale kjernekompetansen blir tatt vare på, anlegget blir vedlikeholdt, og hvem vet, kanskje går prisen på jernmalm opp igjen om ikke lenge?

- Anlegget i Sydvaranger er en stor mulighet, det står der i driftsklar stand, og klarer man å ta vare på det vil prisen på jern før eller siden komme opp igjen, slår Tschudi fast.