- Helt på sin plass å spørre hva krafta vår skal brukes til

Ingelin Noresjø (Krf) syns det er betimelig å stille spørsmål om fornybar nordnorsk kraft skal brukes til å utvinne kryptovaluta eller ikke. 

- Noen vil lage hydrogen av overskuddskrafta i fylket, andre vil bygge utenlandskabler og nå er det datasentrene som kommer. Vi ønsker ny industri i fylket, men skal samtidig ikke kaste oss på bølge etter bølge og det er helt sentralt å spørre hva krafta skal brukes til, sier Noresjø, som er fylkesråd for næring i Nordland. 

Arne O. Holm tok i denne kommentaren for seg tilfellene Ballangen, Glomfjord og Bodø, som alle har fått datasenterindustriens interesse. Landsdelen opplever stor interesse fra internasjonale selskap som ønsker å produsere såkalt kryptovaluta av vår fornybare og statlig subsidierte vannkraft. 

Nordland fylke har ingen offisiell holdning til utvinning av kryptovaluta på lokal strøm, og Noresjø tror ikke det er fylkets holdning som avgjør om aktørene kommer eller ikke. Etableringene vil komme uansett, men Noresjø er opptatt av åpenhet rundt industrietableringer. 

- Dette er en ny næring som vi må lære mer om, men det betyr ikke at vi skal svelge hva som helst. Når vi legger til rette for næringsvirksomhet i fylket prøver vi å tenke at det skal være positivt også på lang sikt, og for meg er det viktig at allmennheten er godt nok opplyst. Kanskje vet man ikke hva det egentlig handler om før kontrakten er signert. Det er våre naturressurser, og i allmennhetens interesse å vite hva de brukes til, sier hun. 


Vil stille krav 

I Industrifylket Nordland har man lang tradisjon for å eksportere fornybar kraft ut av fylket, da helst i form av foredlede metaller som aluminium eller jern, men nå er det altså mange aktører som også ønsker å produsere og eksportere en av de nesten 2000 ulike kryptovalutaene i fylket. Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel som har møtt kritikk fra flere fronter fordi det gjør det vanskelig og nærmest umulig å spore transaksjoner, noe som dermed gjør den godt egnet til ulike kriminelle virksomheter. 

- Trenger vi et etisk regelverk for hva krafta vår skal brukes til? 

- Det er vanskelig å lage et slikt regelverk som er politisk bindende, men kanskje er det mulig å lage et sett etiske retningslinjer for hva folkets kraftressurser skal brukes til. Som fylkeskommune har vi eierskap i kraftselskap, og der kan vi helt klart stille noen krav, sier Noresjø.


Nissen på lasset  

Fagsjef i Bellona Runa Haug Khoury sier det er mye å utsette på kryptomining som industri fra et energi- og klimaperspektiv. Hun mener Norge bør være oppmerksomme på selskapene som nå er på tur til å etablere seg. Men hun er samtidig opptatt av å påpeke at datasenterindustri er mer enn kryptoutvinning.

- I takt med hele samfunnets digitalisering skjer en enorm vekst i den globale datasenterindustrien. All digital aktivitet prosesseres og lagres i et datasenter. Vi kommer til å trenge datasentre, og driftes de på fossil energi skaper de store utslipp. I Bellona har vi vært for etablering av datasenterindustri i Norge, sier hun og viser til hvordan store datasenteretableringer av selskap som Facebook, Google og Apple har gitt ny verdiskaping og positive ringvirkninger i våre naboland.

- Vi har jobbet for lavere el-avgift til denne typen industri på linje med annen kraftkrevende industri i Norge. Men disse bitcoinselskapene har kommet med som nissen på lasset siden utvinning av kryptovaluta defineres som drift av datasentre, og dermed også får rabatt på el-avgiften. Det er helt på sin plass å sette spørsmålstegn om hvorvidt vi skal bruke norske fornybare ressurser på dette, sier hun.