8. mars: - Her i Finnmark går vi definitivt foran som et godt eksempel, sier sjefen for Finnmarksløpet

I år faller den internasjonale kvinnedagen og starten på Nord-Norges vakreste eventyr, Finnmarksløpet, på samme dag. Svanhild Pedersen får neppe tid til å gå i 8. mars-tog i år, men hun vil stå på scenen på NHO Arktis' årskonferanse og snakke til en forsamling som for første gang består av flere kvinner enn menn. 

- Det synes jeg er veldig kjekt, selv om jeg personlig ikke har hatt noen utfordringer med å være kvinnelig næringslivsleder, sier hun til High North News, på årets travleste dag. 

Og mener Alta i så måte er en foregangskommune. 

- Her er det mange kvinnelige ledere og vi har også et sterkt kvinnenettverk for kvinnelige næringslivsledere i byen som heten Qvann, som har vært veldig viktig for meg. Så vet vi jo alle at likestillingen mellom kjønnene ikke er helt der den skal være ennå, men her i Finnmark går vi definitivt foran som et godt eksempel. 

Svanhild Pedersen mener også hundekjøringssporten er et godt eksempel på en arena som fremmer likestilling mellom kjønnene. 

- Vi bruker å si om hundekjøring at det er sporten der menn er menn og kvinner vinner. Fordi man konkurrerer man på helt like vilkår og det ikke gjøres forskjell på verken alder eller kjønn. Så mener jo jeg at kvinner har litt andre egenskaper enn menn, og at disse egenskapene virkelig kommer til sin rett i hundekjøring. Kvinner har kanskje et litt ekstra godt håndlag med dyr og dermed gode forutsetninger for å gjøre det godt i hundekjøring, som tross alt handler om å spille på lag med hundene.

Men hvem er hun egentlig, den 47 år gamle kvinnen som er øverste sjef for Finnmarksløpet, Europas lengste hundeløp?  

- Jeg er født i Steigen, vokst opp på Svalbard og tok en bachelor reiseliv i Alta. Jeg hadde aldri vært i Finnmark før jeg gikk av flyet i Alta i 1992, men jeg er her ennå. Så man kan vel si at jeg er en ekte nordlending, ler hun. 

- Mange reiser vekk fra landsdelen for å skape seg en karriere? 

- Ja, meningen var at jeg skulle dra videre til Tromsø, men så fikk jeg en god jobb og traff en mann, så balla det bare på seg. 

Før hun tok over som sjef for Finnmarksløpet i 2011, jobbet hun i ni år for Sorrisniva, og fikk blant annet være med på etableringen av ishotellet i Alta. 

Men de siste årene har alt handlet om hundeløpet, som hver år samler rundt 130 deltakere fra flere ulike land. I år er til og med Alaska representert. 

- Vi er en liten stab på to og et halvt årsverk som jobber med dette året rundt. Mange lurer på hva vi egentlig holder på med resten av året, men jeg kan forsikre deg om at det er nok å gjøre. Det er ganske spesielt å jobbe et helt år med et produkt man skal levere i løpet av ei uke. Og vi har allerede startet arbeidet med å planlegge neste års løp, som for øvrig blir det 40. i rekken. Men perioden fra rett over nyttår til i dag er nok den aller travleste, sier hun. 

For Finnmarksløpet er ikke lenger "bare" et idrettsarrangement, men har blitt en viktig kulturarena også. 

- Det er kanskje den største forskjellen fra Finnmarksløpet før og nå. Sporten har selvsagt utviklet seg veldig og blitt mer profesjonalisert, noe som er naturlig. Men som kulturarena har Finnmarksløpet blitt en folkefest og et attraktivt møtepunkt for næringslivet og andre som vil legge sine arrangementer til Alta under løpet. 

I dag har Finnmarksløpet både kommunene i Finnmark, flere andre samarbeidspartnere og ikke minst et sterkt team fra næringslivet i ryggen. 

- Og ikke minst er det viktig nå, når maskineriet for alvor begynner å rulle, at vi har våre 600 frivillige på plass på de ulike postene. Over halvparten av dem kommer fra ulike utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. Så Finnmarksløpet er også en viktig læringsarena.

- Hva betyr Finnnmarksløpet for Finnmark som region? 

- Jeg vil påstå at Finnmarklsløpet er veldig viktig for Finnmark. Det er eneste arrangement der det samarbeides på tvers av kommunegrensene, og jeg tror den oppmerksomheten som løpet får, blant annet gjennom mediedekningen, skaper stolthet og bolyst for innbyggerne. 

Tross positive ringvirkninger og fantastisk profilering gjennom daglige sendinger på NRK, erkjenner Pedersen at de har en vei å gå for å klare å ta ut effekten på en god måte. 

- Vi har en sterk merkevare, men vi vet ikke helt hvordan potensiale kan tas ut. For eksempel når det gjelder turistene som kommer hit; vi vet ikke nok om hvem de er eller hvor de kommer fra. Jeg ønsker meg mer kunnskap, og bedre koblinger til reiselivsnæringen  - en knapp de kan trykke på for å enkelt kunne booke sin neste ferie i Finnmark, sier hun. 

Men hun erkjenner at det må mer en en bookingknapp til for å komme i mål med ambisjonene:

- Produktutvikling blir viktig. Hotellene denne uka er stappfulle, men kan vi for eksempel se på om det er mulig å leie ut bobiler til turister? spør hun seg. 

Nettopp dette er et av temaene under NHO Arktis' årsmøte som foregår i Alta fredag.