Arne O. Holm mener High North Tour 2022: Langt inne i de finske skogene kjenner de på en frykt
Ved er viktig når det finske Forsvaret øver seg på krig. (Foto: Arne O. Holm)
(Kommentar) Ivalo, Finland: Ordføreren i Inari, Toni K. Leine, nikker gjenkjennende når jeg forteller at jeg har møtt mennesker på min reise som frykter at krigen også skal treffe Finland. – Men de fleste er nok ikke redd, men veldig bekymret.
– Og det forstår jeg godt, legger han til.
Vi møtes på hans kontor snaue 50 kilometer fra grensa til Russland. Normalt er Ivalo en by sterkt preget av sin nærhet til naboen i øst, ikke minst innenfor handel og turisme. Fra grensestasjonen Raja-Jooseppi går veien videre til Murmansk, slik også veien østover fra den norske grensebyen Kirkenes gjør.
Finlands største
Ivalo ligger i Finlands største kommune, Inari, eller Enare som den heter på svensk-norsk. En koloss i utstrekning, men særdeles spredt befolket. Bare 7.800 mennesker bor i denne kommunen, og de fleste enten i Inari eller Ivalo. Mellom disse stedene er det endeløse, øde veistrekninger. Og skog. Mye skog. Nesten uansett hvor jeg søker nattely i reportasjebilen våkner jeg til ei øks eller ei sag.
På vei fra Skibotn over grensa ved Kilpisjärvi og videre inn i Finland møtte jeg lange militærkolonner på vei til militærøvelsen Cold Response i Nord-Norge. Trailerne med de lengste hengerne fraktet ved. Finnene vet at en vinterkrig krever mer enn våpen.
Mange er veldig bekymret.
Det slo meg, også da jeg ble vinket av veien for å slippe fram kolonner av ekstra brede militærkjøretøy, at de kjørte feil. Jeg var på vei østover mot det krigerske Russland, mens det finske forsvaret reiste vestover til Nato.
Vil inn i Nato
De siste meningsmålingene i Finland viser at et flertall blant det finske folk ønsker et medlemskap i Nato. Ordføreren i Ivalo deler det synspunktet. Det gjorde også Juha-Matti Lias som driver grensebutikken nord i Inari. Vi fant vel egentlig aldri noe felles språk, Juha-Matti og jeg. Men han rakte tommelen i været bak bugnende kjøttdisker da jeg nevnte Nato.
Avisen Helsingen Sanomat publiserte en meningsmåling forleden som viste at 54 prosent av finnene vil inn i Nato. Det er en økning på seks prosent bare på et par uker. Andre målinger viser enda høyere oppslutning om Nato. Min private undersøkelse nord i Finland viser nesten 100 prosent ønske om medlemskap blant grensefolket.
Samtidig øker Finland sine våpenforsyninger til Ukraina.
Inari er i utstrekning den største kommunen i Finland, men det er langt mellom husene. (Foto: Arne O. Holm)
De gjør det for å forsvare sitt eget land, og akkurat nå gjør våpnene bedre nytte i Ukraina enn hjemme i Finland.
Men ikke alle lar seg påvirke av det krigerske landet i øst. To avtaler jeg hadde gikk i vasken forleden. Da jeg møtte opp til avtalt tid hadde den ene stukket til skogs for å hogge ved. Den andre var ute og passet reinflokken.
Et veldig vemod
Skjønt, kanskje var det nettopp krigen som gjorde dette nødvendig. Mat og varme er avgjørende for å overleve nord i Finland dersom krigsfaren skulle spre seg, slik mange her altså frykter.
Siden jeg forlot Kirkenes for noen dager siden og dro sørover langs den finsk-russiske grensa, er det en følelse eller beskrivelse som forfølger meg. Mennesker som i årevis har arbeidet for fred og fellesskap i nord føler på et nesten grenseløst vemod.
Mange års arbeid er fullstendig bortkastet.
Også det deler ordføreren i Ivalo og den tidligere ordføreren i Kirkenes, Rune Rafaelsen.
En tristhet legger seg over begge når jeg spør om deres personlige forhold til det Russland vi ser i dag.
Mange års arbeid for å bringe grensefolket i nord sammen føles fullstendig bortkastet.
I dag reiser jeg videre til Raja-Jooseppi. For første gang skal jeg se inn i Russland fra finsk side.
Et Russland som etterlater seg ofre også i Arktis.
