Hold i torsken, for en laber sesongstart!

I fjor var det godt vær og et eventyrlig skreifiske. I år lar «havets gull» vente på seg.

Når High North News tok tempen på fjorårets skreifiske, ble vi møtt av kommentarer som «Den står helt opp i fjæresteinene»,  «Fjorden er full av fisk nesten uansett hvor vi stopper opp», og «Jeg kan ikke minnes noe som dette tidligere».

I dag, litt over et år senere, er tilbakemeldingene av det mer lunkne slaget. Vår herre har bredt mye dårlig vær utover landsdelen de siste ukene. Men i god norsk-norsk ånd er det - kanskje ikke helt uventet - mye optimisme å spore, likevel.

I år er den gyteklare sent ute

- Det er som regel hit skreien kommer sist, sier daglig leder Olaf Johan Pedersen ved fiskeribedriften AS Glea på øya Røst, ytterst i Lofoten.

- Det har vært mye dårlig vær i år, og skreien er litt seinere enn den har vært de siste årene. Vi har tro på at mars blir en god måned. Skreien er langt ute, og går dypt i år, legger han til.

Da fiskeribedriften ble etablert i 1936 var Glea omgitt av strand og fjære, og man kunne dra fiskebåten rett på land. I dag er det kaianleggene som råder ved sjøkanten.

AS Glea har i skreisesongen rundt 30 medarbeidere i sving, mot ti – til vanlig. Anslagsvis 40 båter lander fangsten sin ved bruket.

Skreifiske har helt siden oppstarten på 1930-tallet utgjort en viktig del av inntjeningen til selskapet, som har tørrfisk som sitt viktigste produkt. Når fiskebruket på øya «Glea» ble kjøpt av en av forgjengeren til Olaf Johan Pedersen, som er daglig leder i dag, var det kjøp av fisk og tilvirkning av tørrfisk som var hovedgeskjeften.

Allerede da hadde det i Nord-Norge vært produksjon av tørrfisk i flere hundre år. Handelen har opp gjennom historien vært en svært viktig del både av kulturen og økonomien i landsdelen. Allerede i vikingtiden drev lokale høvdinger med direkte eksport av tørrfisk til Vest-Europa.

Men det er en annen historie.

"Evig eies kun det tapte"

En tidig morgen, sent i februar 2015, er det - dessverre - heller ikke det helt store skreifisket å melde om, fra Vesterålen:

- Nei, det er bare å si at dette blir en negativ sesong, sier Jan.Roger Knudsen, salg- og produksjonssjef i den familieeide fiskeribedriften Gunnar Klo AS.

- Det er som en vis mann en gang sa, «Evig eies kun det tapte», kommenterer han.

- Vi har hatt en fryktelig start, medgir han, og legger – som kollega Pedersen på Røst til – at skreien i år har kommet mye senere enn vanlig.

- Særlig de mindre fartøyene har hatt problemer i det været vi har hatt, sier han.

Masse fisk

- Men det er mye fisk nå, både skrei, hyse og litt sei, legger salg- og produksjonssjefen til.

Bare været blir godt nå, har også han tro på mars.

- I fjor hadde vi en helt spesiell situasjon, med godt vær de to første månedene, minnes Knudsen.

På forespørsel om hvor mye skrei selskapet har landet så langt i sesongen, sier han at det per nå - anslagsvis - bare er rundt  halvparten av det som ble tatt inn i fjor.

Ved Nergård Senja, som også startet ut som en familiebedrift – i 1947 – har det også vært en treg sesongstart i år. Daglig leder Henning Grande, som i fjor kunne melde om «full fart», skylder også på det dårlige været. Og "lodda".

- Når "lodda" er i nærheten, så stikker skreien av, sier han.

- Men vi håper jo å få litt ut av denne sesongen. Mars har historisk sett vært en god sesong for oss på Senja, så vi må bare ha «trua», sier han.

En tredjedel av fjorårsfangsten

Dagens Nergård eier flere trålere og produksjonsselskaper, både i Lofoten og langs kysten opp til Vest-Finnmark. Selskapet er ikke lenger en familiebedrift, men eies i dag av en gruppe nasjonale eiere.

- Hvor mye skrei har dere landet så langt i år?

- Bare en tredjedel av det vi hadde i fjor, tett på 3000 tonn. På samme tid i fjor lå vi på rundt 8000 tonn, sier Grande.

Går det veien kan skreien kanskje ha mer å by på de neste ukene? Kondis skulle den i hvert fall ha nok av, ettersom det krever "sin skrei" å svømme over lange avstander for å gyte. Navnet sitt, om vi kan kalle det det, har skreien fra det norrøne ordet «skrida», som betyr å vandre. Den faste konsistensen og det veldig hvite fiskekjøttet, som den er kjent for, kan den takke den høye kondisjonsfaktoren for.


Verdens største 

I sin beste alder kommer den svømmende inn til kysten av Nord-Norge, etter å ha gjort sine første sprell i Barentshavet. Lofoten og Vesterålen er normalt de havområdene hvor den finner de beste forholdene. Det er her Golfstrømmens varme vann møter det kalde vannet fra Barentshavet, og skaper den optimale blandingen som skreien trives så godt i. En - både for skreien og landsdelen del - viktig og årviss begivenhet, i perioden januar til april. Kort og godt; verdens største - og også muligens eldste - torskefiskeri; Lofotfisket.

Dette er en begivenhet som også Vågan Båt- og Sjøfiskeforening vet å benytte seg av, som årlig arrangør av verdensmesterskapet i skreifiske. Årets VM foregå 20. og 21. mars. På grunn av meget stor pågang er arrangementet, som trekker mengder av tilreisende – både fra inn- og utland, for lengst fulltegnet.

Andre som har grunn til å sende en varm takk til skreien er fiskeribedriften Lofoten, som for ikke veldig lenge siden vant tittelen "Årets reklamefilm 2014" med tv-reklamen "Hold i torsken".

Her kan du lese om det eventyrlige fisket i fjor.

Hvorfor spise torsk?

Den er rik på proteiner, og inneholder vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen, noe som bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet. Torsk smaker ikke bare godt, men inneholder også vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler. Vitaminet bidrar også til å forebygge blodmangel. Torsk inneholder også selen, som medvirker til å bekjempe skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

(Kilde: Fisk- og sjømatprodusenten Lofoten)