- Høyere inntjening i nord enn i sør

- Det viktigste er at vi har et veldig vitalt næringsliv som trenger arbeidskraft. Vi har høyere inntjening i Nord-Norge enn resten av landet.

Konsernsjef Jan-Frode Janson i Sparebank1 Nord-Norge er ikke udelt enig i alt NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, sier til High North News.

Under konferansen Agenda Nord-Norge kommende uke skal Janson holde sin årlige "værmelding" for nordnorsk økonomi, og banksjefen er, som han sier, begrunnet optimist.

Høyere egenkapital i nord

- Tall for næringslivet i nord viser at vi har høyere BNP-vekst enn landet for øvrig – og ikke minst; næringslivet i nord har høyere inntjening enn landet for øvrig. Det er nytt, virkelig historisk, at man har høyere egenkapitalandel i nordnorske bedrifter enn det man har i sør, påpeker Janson.

Han viser også til at topplistene over ulike kåringer, som gasellebedrifter og vekstbedrifter, domineres av nordnorske bedrifter.

Mangler arbeidskraft

- Samtidig ser vi jo en utflating på grunn av ressursknapphet, og den aller viktigste ressursen vi mangler er jo arbeidskraft, sier Jan-Frode Janson.

Han kaller det nordnorske arbeidskraftbehovet "desperat", og peker på en arbeidsledighet på under to prosent.

Da er det jo ingen ledighet, og våre forsiktige beregninger er at vi vil ha behov for 25 000 nye arbeidstakere innen 2030. Samtidig ser vi fremdeles en betydelig netto utflytting fra landsdelen. Der har Øystein Dørum poeng, helt klart.

Avhengig av innflytting

Det viser bare hvor fullstendig avhengig Nord-Norge er av innflytting, og det er jo egentlig ikke noe nytt, sier Janson, og peker på historien til fiskeriene, servicebransjer som reiseliv og det vi nå ser ved universitetene og ved teknologibedriftene.

- Noe av det viktigste fremover er å få snudd på den innenlandske netto utflyttingen. Jeg har gjort den erkjennelse at det faktisk er ukjent stoff for mange, det bildet jeg forsøker å tegne av an landsdel som går bra.

Kjenner ikke landsdelen

Når det er slik at ungdommen faktisk ikke kjenner sin egen landsdel, og de mulighetene og utfordringene som ligger her, så må vi som er den voksne generasjonen en oppgave i å fortelle hva som har skjedd av utvikling.

Da er det kanskje ikke så rart at mange velger å flytte ut av landsdelen heller, poengterer Janson i forkant av Agenda Nord-Norge.

Han medgir også at Dørum har et poeng når det gjelder hvor arbeidsplassene ligger, hvor veksten er og vil komme.

Urbanisering er ikke farlig

- Når vi ser på hvor de nye jobbene er, så ser vi jo at Bodø og Tromsø er i særklasse, at det er relativ stabilitet i mindre byer, en ut over dette er det en nedgang.

Så urbanisering i Nord-Norge, det foregår med styrke, og det tror jeg egentlig ikke er så farlig heller. I hele verden ser vi jo trendene med globalisering, urbanisering og digitalisering.

Det kan man like eller ikke like, men jeg velger å se på det som muligheter. Klarer vi å bygge attraktive byer – som når Bodø kåres til Norges mest attraktive by, eller Svolvær som får toppscore på nettopp attraktivitet – så er det det som skal og må til hvis vi skal tiltrekke oss arbeidskraft, også utenfra.

Sentra styrker omlandet

- Trass i all digitalisering og globalisering, så er det sterke sentra som må dra hovedvekten?

- Ja, og så ser man at rundt disse sentrene så styrkes omlandet, det vokser frem og steder vokser sammen – som Bodø og Fauske for eksempel. Mens folketallet i fylkene går ned, så vokser det rundt Bodø og Tromsø og Alta. Det tror jeg er en naturlig utvikling.

Og så, etter hvert som sentrene blir sterkere vil ny og bedre infrastruktur gjøre det lettere å fungere i regioner rundt byene, mener Janson.

Få statlige arbeidsplasser

- Så jo, det skjer urbanisering, det er en relativt høy andel offentlig sektor, i hovedsak kommunalt og veldig få statlige arbeidsplasser i Nord-Norge, men først og fremst et veldig vitalt næringsliv som skriker etter arbeidskraft, understreker Jan-Frode Janson overfor High North News.