Hva kan vi bidra med i renoveringen av Norge?

Vi er langt fra middelmådige på innovasjon i Norge, vi er kjempegode! Innovasjon Norge-sjefen slår ihjel myter på rekke og rad i renoveringen av Norge.  

For som hun sier: Vi skal ikke bygge dette landet, det er da jaggu allerede bygget! Det vi nå skal konsentrere oss om er å renovere. Med solid respekt for fundamentet skal vi renovere landet og ruste det for ei ny tid. Og da må det innoveres, også i Nordland. 

Anita Krohn Traaseth er full av x-faktor, og lot ikke sjansen gå fra seg til å begeistre nordlendingene da hun innledet på Nordlandskonferansen:

- Hva er det første som møter meg når jeg kommer hit? Jo, en innovasjonsstrategi! Dæven jeg blir imponert av dere, sier hun og smiler bredt.  

Før hun fortsatte med heve blikket til nasjonalt nivå, og stille krav til nordlendingene:  
- For hva er det Nordland skal bringe til torgs som gjør at vi overlever og utvikler Norge? Hva er dere sterke på, hvor kan dere lage arbeidsplasser? 

Blond sjef 

Traaseth gjorde det klart for salen at renoveringen av Norge er avhengig av god innovasjonshøyde også i Nordland. Alle må bidra, og da må de ut, de elefantene i rommet som står i veien for utviklingen. 

Den første elefanten Traaseth vil jage på dør er det hun kaller "enkeltpersonforetaksyndromet". Alt for mange av landets nye bedrifter er enkeltpersonsforetak med få ambisjoner ut over det å tjene nok til å betjene lønna til enkeltpersonen. Motivasjonen bak denne typen gründere er ofte at de er leie av sjefen sin. 

Den andre elefanten som trenger å stilles til veggs er innovasjonskulturen. Hvorfor er det så mange jenter som drømmer om å vinne OL-gull i håndball, men ingen som sier at de vil skape en stor bedrift med mange gode og spennende arbeidsplasser? 

- Vi trenger ikke bare idrettstalenter i dette landet, vi trenger innovatører. Det må gis rom for innovasjon, entreprenørskap og skaperkraft, sier hun. Og dette må skje lokalt: 

- Hvis dere tror at nå er det kommet en blond sjef i Innovasjon Norge som skal sentralisere alt, ja så glem det. Det kommer ikke til å skje. Norge trenger innovasjon og skaperkraft i hele landet. Vi må lære av idretten og bygge bredde. Og vi trenger at det skjer der hvor folk bor, uansett om det er i en by eller på en holme. 


Slår ihjel middelmådigheten

Men tilbake til middelmådigheten. Hvor kommer det fra, dette som hvert år skrives om den dårlige norske innovasjonsevnen? Det som hvert år får politikere og beslutningstakere til å hyle etter mer forskning?

Jo, Traaseth og hennes kolleger har sett bak statistikken. Hvilke spørsmål er stilt, og hva er målt? Hva er det som ligger bak den europeiske innovasjonsindeksen som hvert år forteller om den middelmådige norske innovasjonsgraden? 

- Indeksen er gammeldags! For eksempel blir ikke deler av petroleumsindustrien regnet som innovativ på riktig måte, noe som fører til at Statoil regnes som et lavteknologiselskap. Forskjellene i næringsstruktur, som er det unike ved Norge fanges heller ikke opp. Tellekanter i forskning og antall patenter regnes som mer verdt enn det norske bedrifter har som et av sine fortrinn: Prosessinnovasjon. 

Mens Norge i sin raportering ikke skiller mellom FoU og innovasjon er dette annerledes i andre land, og dermed kommer ikke de norske styrkene til syne. 

- Dette er viktig å få fram, vi må gi politikerne de rette verktøyene de trenger for å ta beslutningene sine.  


Annerledeslandet

For Norge er annerledes, også når det kommer til innovasjon. Norske selskaper er tradisjonelt gode på prosessinnovasjon, ikke på å ta patenter. Kun 10 prosent av norske innovasjonsbedrifter mener det er viktig med patentering. I disse dager hylles seriegründeren Elon Musk for at han deler teknologien bak Tesla, men dette er ikke noe nytt mener Anita Krohn Traaseth. Det er tvert i mot midt i kjernen av norsk bedriftskultur, og det er ingenting å skjemmes over, heller motsatt.  

- Vi delte lenge før Elon Musk, Veritas har jo gjort det i over hundre år! 

Undersøkelser viser nemlig at det er ikke eksklusivitet som er det beste konkurransefortrinnet for innovasjonsbedrifter i Norge, det er det å være først. Såkalt "lead time", at man er først ute med det nye er langt viktigere enn å verne oppfinnelsen. 

Og mer forskning? Traaseth brukte anledningen til å slå ihjel den myten også. Når norske bedrifter innoverer er det ikke i samarbeid med forskningsinstitusjoner, kun 12 prosent gjøres i samarbeid med en forskningsinstitusjon. Enda mindre brukt er FoU-institusjonene, kun 5 prosent gjøres med hjelp derfra.

Norske innovasjonsbedrifter bruker heller nettverket sitt, intern kompetanse, kunnskap i samarbeidsbedrifter og andre kontakter i det Traaseth kaller bedriftens økosystem. 

Hun avsluttet sjarmoffensiven med å snakke om Trænafestivalen og den enorme suksessen festivalen har skapt, og kom med en klar oppfordring til forsamlingen:

- Dere må bruke det dere tror står i veien for dere som en fordel.