Arne O. Holm mener Hvis det er sant at nordnorsk næringsliv sover, deler de seng med mange

English version

I et intervju med High North News beskriver Heidi Kløkstad sikkerhetsutfordringer som står i kø i Nordland, Troms og Finnmark.

Det er et alvorlig og velment forsøk på å forstyrre en politisk dagsorden handlingslammet av tverrpolitisk aksjehandel og inhabilitet.

Næringslivet i Nord-Norge står overfor en blanding av hybride trusler og direkte skadeverk og sabotasje på kritisk infrastruktur, ifølge Kløkstad.

Andøya og russere

Som et av flere eksempler trekker politimesteren fram Andøya, hvor Norges eneste romhavn på fastlandet skal åpnes i begynnelsen av november.

– Andøya er et av områdene i Nordland der vi registrerer størst økning i russisk turisme, russiske minnemarkeringer og russiske forsøk på oppkjøp av eiendom, sier Heidi Kløkstad.

Hennes analyser er langt på vei sammenfallende med Totalberedskapskommisjonen, som la fram sin rapport i juni i år. Kommisjonens konklusjon var at alvoret i situasjonen krevde nasjonal innsats i form av å opprette en «nasjonal tiltakssone for beredskap» i Finnmark og Nord-Troms.

Det kan stilles spørsmål ved denne geografiske begrensningen i tiltakssonen. Truslene som rapporten, med tittelen «Det er alvor nå», lister opp, verken starter eller slutter i Nord-Troms. Men det er en annen debatt.

Men om politimesteren lykkes i å vekke næringslivet, vil de oppdage at regjeringen knapt har gnidd søvnen ut av øynene. Det er få om noen politiske spor som avslører vilje til å sette en slik beredskapssone på dagsorden.

Det betyr ikke at regjeringen ikke har grepet fatt i deler av det trusselbildet som beskrives.

Før valget lanserte AP og SP en «kraftpakke» for Finnmark. I sin beste konsekvens ville denne kunne løse noen av de alvorlige utfordringene særlig Øst-Finnmark står overfor. Det gjelder både forsyningssikkerhet og nødvendig tilgang på strøm.

Men i stedet for å hilse denne delen av kraftpakken velkommen, stormet store deler av regjeringspartienes tillitsmenn på barrikadene. Allerede før forslaget var presentert i sin helhet, ble det truet med nedleggelse av lokale partilag og utmeldelser.

Selvstendig ansvar

Resultatet ble et mildt sagt dårlig valgresultat for både SP og AP i deler av Finnmark. Noen vil sikkert innvende at forslaget om en «kraftpakke» kom på feil tidspunkt og manglet den nødvendig forankring. Det er i så fall en riktig observasjon, men det fratar ikke lokalpolitikerne et selvstendig politisk ansvar.

Heller ikke på institusjonsnivå ser det ut til at alvoret har sunket inn.

I tillegg til å peke spesielt på energiforsyning, er Totalberedskapskommisjonen opptatt av en kritisk situasjon for helsevesenet i nord. Gang på gang understreker kommisjonen at helseberedskapen er avgjørende for Norges sikkerhet i øst, og at den derfor må underlegges spesiell oppmerksomhet.

Slik oppmerksomhet fikk den fra regjeringen, som ekstrabevilget 35 millioner kroner til akuttberedskap ved Kirkenes Sykehus. Men Helse Nord vil det annerledes. På tross av friske penger har institusjonen satt akuttberedskapen i Kirkenes i spill. Spørsmålet om hva som skal skje i Kirkenes har rykket tilbake til utredningsstadiet.

Minner om sabotasje

Politimesteren i Nordland gjør klokt i å minne både næringslivet og oss innbyggere om hvilke trusler vi står overfor fra Russland.

Men de alvorligste truslene, angrep på infrastrukturen, nedbygging av helseberedskapen og manglende robusthet rundt kritiske samfunnsfunksjoner, er det lite vi som enkeltpersoner eller næringslivet kan gjøre noe med. Dette er avgjørende faktorer for å opprettholde folketallet i nord, og for å gi sikkerhet til framtidige investeringer i næringslivet og trygghet for innbyggerne.

Helse Nords møte med beredskapsbehovet i Øst-Finnmark minner ikke så rent lite om sabotasje.

Manglende vilje til å se «kraftpakken» i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv er i beste fall et forsøk på å fraskrive seg ansvaret for utviklingen i Øst-Finnmark.

Og når regjeringen og «støttepartiet» Høyre er ferdig med å telle aksjer, kommer kanskje tiltakssonen for beredskap på plass.

Imens skal vi andre gjøre så godt vi kan.