Hvorfor kanadierne blir så provosert av det nye, ambisiøse Arktis-strategien fra Trudeau og co

Rammet inn med sitater fra Mary Simon, «Arktisk råds mor», som i fjor ble kåret til High North Hero for sitt engasjement for folket i nordområdene, lanserte myndighetene i Canada tirsdag et veikart for sin arktiske politikk , bare én dag før høstens valgkamp begynte.

Veilederen for Arktisk politikk i perioden fram mot 2030 har åtte hovedprioriteringer, som du kan lese helt nederst i denne artikkelen.

Helse, infrastruktur og økonomisk utvikling er øverst på listen.

Dokumentet inneholder også ambisiøse planer for bedre veier, boliger og høyhastighetsinternett. Men ingen finansieringsretningslinjer eller planer for hva som kommer først eller hvordan de planene skal følges opp i praksis.

Kritikerne har stått i kø siden lanseringen. «Den inneholder kun gammelt nytt», er blant uttalelsene som har nådd pressen.

Men er det virkelig ingenting positivt å si om planene?

Hyller prosessen

Mathieu Landriault, direktør for Observatoriet for politikk og sikkerhet i Arktis (OPSA) mener det er det.

- Dokumentet har noen mangler, men beskriver situasjonen i det kanadiske arktiske området ganske godt, etter min mening. Det er også skrevet sammen med en rekke partnere, noe som er en helt nytt, sier han til High North News.

Mer enn 25 urfolksorganisasjoner, sammen med regjeringene i Nunavut, Nordvestterritoriene, Yukon, Manitoba, Quebec og Newfoundland-Labrador, har deltatt i utviklingsprosessen.

- Dette rammeverket gir stemmer og lar dem ta en aktiv rolle, i stedet for å være passive konsulenter. Det inkluderer også provinsielle myndigheter, territoriumregjeringer i arktisk styring og Arktisk råd. Det synes jeg er  ganske positivt, legger han til.

Landriault tror hovedårsaken til at folk er skuffet er at  dokumentet ikke inneholder nye initiativer.

- Kanskje vi som arktiske observatører legger vi for mye vekt på dette. Jeg ser mange av kollegene mine klage på at det har tatt litt tid og at prosessen har vært for lagt. Men jeg vil på stå at det er helt normalt i denne typen samutviklingsprosesser. Det blir mye frem og tilbake, flere partnere skal gjennomgå dokumentene og gi sine kommentarer og kanskje noen forslag til hva som kan endres. Dette tar lang tid, pluss at det er en ny hel måte å jobbe på for den føderale regjeringen.

Ambisiøse mål

Planen inneholder mange ambisiøse mål. For ambisiøse?

- Vel, denne typen uttalelser er alltid ambisiøse og de legger lista veldig høyt. Språket er også fullt av edle mål. De vil selvfølgelig ikke være i stand til å oppfylle alle disse målene. Jeg tror vi heller må tolke det som et veikart eller en slags plan for hvilken retning regjeringen ønsker å gå, i stedet for  hva de skal gjøre nøyaktig.

Hvorvidt «løftene» blir oppfylt, avhenger også veldig av resultatene fra det kommende valget, påpeker Landriault.

- Dokumenter som dette er i utgangspunktet bare et speilbilde av programmene og initiativene som allerede er kunngjort, så etter mitt syn er det bare et øyeblikksbilde av hva regjeringen har gjort de siste fire årene. Men jeg tror dette dokumentet kan bli en bra ting, i dersom de følger opp i hvert fall noen av initiativene. Så er det jo sånn, at vi alltid kan investere mer og utvikle bedre infrastruktur. Men når alt kommer til alt, kan vi legge mer penger i alt.

Hva med tidspunktet?

La oss reflektere litt over timingen for lanseringen. Trudeau-regjeringen har lovet et nytt rammeverk for kanadisk arktisk politikk siden han kom til makta i 2015. Likevel ble det altså først offentliggjort denne uken, bare ett døgn før den neste føderale valgkampen skulle begynne.

21. oktober blir enten det liberale partiet gjenvalgt, eller så vil et annet parti innta makten.

- Det er sannsynligvis den viktigste variabelen i ligningen. Justin Trudeau har snakket om dette rammeverket i ganske lang tid, og det ble lansert dagen før valgprosessen startet. Det var nok litt improvisasjon inni bildet med tanke på timingen, men det kan også være god timing i den forstand at hvis det liberale partiet ikke gjenvalgt, vil det være vanskelig for et annet parti å se bort fra tre års arbeid og alle innspill, argumenterer Landriault.

Heather Exner-Pirot, administrerende redaktør for Arctic Yearbook and forsker ved OPSA, er provosert over tidspunktet og måten dokumentet ble lansert på.

- Rammeverket har de rette målene, selv om de er veldig abstrakte, som å” utrydde sult ”. Men jeg kan ikke tro at Canada, som vil være og kunne blitt en arktisk leder, slipper en politikk som denne, som bare er en serie websider med forskjellige kapitler, den siste dagen før et valg. Uten en offisiell kunngjøring, uten besøk til nord og uten samarbeidspartnere tilstede - bortsett fra én minister, sier hun til HNN.

Ingen konsensus

I dokumentet har noen av partnerne skrevet sine egne kapitler som er publisert utenfor hoveddokumentet. Men kapitlene, som er samutviklingspartnernes bidrag, representerer ikke nødvendigvis regjeringens syn.

"Selv om rammekapitlene er en integrert del av denne prosessen, gjenspeiler de ikke nødvendigvis synspunktene til verken den føderale regjeringen eller de andre partnerne", heter det i dokumentet.

Exner-Pirot mener dette er et tydelig tegn på at regjeringen har hatt problemer med å finne enighet blant de mer enn 31 gruppene som har deltatt.

- Man kan si at dette var forutsigbart. Det var forutsigbart at man ikke ville få territoriene og provinsene og det føderale departementet til å bli enige om én enkelt politikk. De har ikke funnet ut hvordan de skal komme over målstreken, og i stedet publiserer de partnerne i separate kapitler som ikke nødvendigvis gjenspeiler hverandres syn. Og - bokstavelig talt – i 12. time, setter de sammen noe og publiserer det. Ikke en elegant løsning, etter min mening.

Hun applauderer imidlertid initiativet og beskriver intensjonene bak samutviklingsprogrammet som gode:

- Det var risikabelt. Men risikoen lønnet seg ikke. Jeg frykter at hvis denne regjeringen - eller en hvilken som helst regjering - ønsker å gå videre med denne typen prosjekt i fremtiden, vil noen si "nei, dette kan ikke fungere eller vil ikke fungere." Eller; kanskje de har lært av det og de vil vite hva jeg skal gjøre annerledes neste gang.

Adresserer ikke de harde beslutningene

Rob Huebert, professor i statsvitenskap ved University of Calgary, med Arktis som spesialfelt, sier planen ikke byr på noe nytt.

- Det største problemet jeg har med denne planene, er at de ser ut til å ha brukt fire år til å sette opp en liste over det alle allerede vet, krydret med banaliteter. De har heller ikke kommet med noen avgjørelser, fordi det ikke er  konsensus mellom de ulike kapitlene, argumenterer han.

Huebert kritiserer også dokumentet for ikke å ta opp de “harde beslutningene”, særlig når det gjelder det store spørsmålet alle arktiske nasjoner stiller seg: Hvordan balansere miljøvern og urfolks rettigheter med utnyttelse av naturen og dens ressurser?

- De snakker om behovet for sunne lokalsamfunn og økonomisk velstand. De snakker også om miljøvern, men de forklarer ikke hvordan disse faktorene henger sammen. En av de største beslutningene den regjeringen har tatt, er en full stans i olje- og gassutviklingen i Arktis, men da må man jo stille spørsmålet: OK, hvis du tar olje- og gass ut av bildet, hvor skal du da finne grunnlaget for velstand? Hva er alternativene dine hvis det skal utvikles olje og gass i nord? Vil du beskytte miljøet? Ok, så hvordan kan du sikre folket de økonomiske forutsetningene som kreves for å få den tryggheten og velstanden de ønsker seg?

Fornærmet

Huebert er heller ikke spesielt imponert over tidspunktet for utgivelsen.

- For å være ærlig, tror jeg timingen forteller oss at dette ikke egentlig er en seriøs politikk, men snarere et valgkamputspill fra de liberale. De kan ikke implementere noe av dette nå i valgperioden uansett, så det blir litt sånn «Se på hva vi har gjort, og stol på at vi vil implementere det hvis vi blir gjenvalgt».

- Statsminister Trudeau lovet å få dette til, og han vil si at han leverte, men det er forskjell på å si det og å gjøre det. De liberale mener sikkert at de vil komme tilbake for å implementere alt, og kanskje vil  de det også, men å vente til dagen før med å droppe noe slikt ut i offentligheten? Som kanadier synes jeg det er veldig problematisk. Jeg synes det er fornærmende, legger han til.

Så hvis valget resulterer i en ny regjering, hva vil da skje med dette rammeverket og dets visjoner?

- Jeg tror en eventuell ny regjering vil gjøre det alle kanadiske myndigheter gjør, å starte på nytt igjen. De konservative vil si at de ikke har noe valg,  og jeg mistenker at man vil se en redusert urfolkskomponent i politikken og økt oppmerksomhet på noen av de internasjonale sikkerhetsforgrensningene i et skiftende Arktis. Når det er sagt, så tror jeg ikke noen av sidene virkelig vil klare å finne ut av hvordan dette skal balanseres.

Kan forvirre internasjonale observatører

Tidligere denne uken skrev HNN om Canadas plass i en verden i endring og de «nye truslene» landet står overfor, blant annet Kina og Russland.

I den kanadiske strategien varsles det et større militært nærvær. «Et viktig mål for regjeringen er å styrke Canadas militære nærvær i Arktis og nordområdene. Landet vil fortsette å utøve suverenitet i Nordvestpassasjen – som USA og mange andre land regner som internasjonalt farvann», heter det blant annet.

Michael Byers, professor og forskningsleder ved Institutt for statsvitenskap ved University of British Colombia, påpeker at det nye rammeverket kan forvirre internasjonale observatører.

- Deler av det snakker om Arktis som et område for samarbeid, mens man i andre seksjoner diskuterer økende trusler og usikkerhet når det gjelder sikkerhetssituasjonen, påpeker han og fortsetter: 

- Det vil være et team av mennesker i Beijing som leser disse dokumentene akkurat nå og som  prøver å finne ut hva de betyr. Dette er ikke den krystallklare, fremtidsrettede uttalelsen  en arktisk makt som Canada ønsker å komme med på den internasjonale scenen. 

Steg én

Ettersom kanadiske politikere nå er i en valgprosess, kan de ikke kommentere rammeverket. Forvare innholdet eller seg selv fra kritikken.

I forbindelse med lanseringen, sa imidlertid Canadas urbefolkningsminister, Carolyn Bennett, at: «I utviklingen av Canadas arktiske og nordlige politiske rammeverk hjalp våre partnere oss til å forstå og reflektere over de unike mulighetene og utfordringene i de forskjellige regionene, jurisdiksjonelt ansvar og traktatrettigheter over hele Arktis og Nord».

Til North Shore News forsvarte Bennett beslutningen om å lansere planen bare dagen før valgkampen ble sparket i gang: Hun forklarte at det tok så lang tid fordi så mange ulike urbefolkningsorganisasjoner, og -grupper, i tillegg til tre territorier og fire ble konsultert.

- Du begynner med politikken, deretter jobber du mot implementering, la hun til i et intervju med CBC News og fortsatte:

- Nå er det opp til oss, og når vi framover skal gå gjennom de ulike regjeringens budsjetter, har vi et verktøy for å lukke hullene.

Regjeringssjef for Nordvestterritoriene, Bob McLeod, var noe mindre sjenerøs i sin ros.

- Det er et levende dokument, og vi vil jobbe for å forbedre det, sa han til Canadian Press.

I Nunavut kalte Joe Savikataaq politikken for en god start.

- Men vi vil være mye lykkeligere når det blir mer håndgripelige ting som kommer ut, sa han.

Åtte mål: 

• Sterke, bærekraftige, diversifiserte og inkluderende lokale og regionale økonomier.
• Kanadiske arktiske og nordlige urfolk skal være motstandsdyktige og sunne.
• Det kanadiske Arktis og nordområdene og dets folk skal være trygge, sikre og godt forsvarte.
• Styrket infrastruktur som lukker hullene som finnes med regioner i Canada.
• En regelbaserte internasjonal ordenen i Arktis svarer effektivt på nye utfordringer og muligheter.
• Kunnskap og forståelse skal styre beslutningene.
• Kanadiske arktiske og nordlige økosystemer er sunne og motstandsdyktige.
• Forsoning og selvbestemmelse og pleie gjensidig respekt mellom urfolk og ikke-urfolk.