Hvorfor tar urfolksgutter livet sitt?

Gjennom historier fra etterlatte og pårørende skal psykolog og forsker Anne Silviken og stipendiat Petter Stoor ved SANKS forsøke å forstå hvorfor unge samiske menn begår selvmord, et alvorlig samfunnsproblem i nordområdene.

Bak selvmordsstatistikkens mange tall, skjuler det seg ulike grunner til at personene har tatt sitt eget liv. Og ser man bort fra psykiske lidelser, så har sosiokulturelle forhold mye å si. Særlig blant urbefolkningen i arktiske områder.

- Selvmord blant unge samiske menn er et alvorlig folkehelseproblem, forteller Silviken som har doktorgrad på selvmordsatferd blant samer i Nord-Norge.

Ved hjelp av en kvalitativ tilnærming skal hun og Petter Stoor gi forsøke å forstå hvorfor personen endte med å ta sitt eget liv gjennom intervjuer med familie, venner, kolleger og andre som sto de avdøde nær.

Prosjektet er grenseoverskridende mellom Norge og Sverige, tverrfaglig og i samarbeid med suicidologi-eksperter og universiteter på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Per i dag er det utført få studier eller forskning som kan vise årsakene til selvmord blant samene i både Sverige, Norge, Finland og Russland.

- Metoden vi har valgt vil gi innsikt og mulighet for en grundig analyse av selvmords-prosessen blant unge samiske menn som mulig sett fra de etterlatte og pårørendes ståsted.  Resultatet av denne forskningen er etterspurt i det samiske samfunnet, i hele den arktiske verdenen og vil helt klart kunne brukes i kultursensitivt selvmordsforebyggende arbeid, både i Sápmi og forhåpentligvis i andre arktiske områder, sier forskeren.

Hun er i dag ansatt som psykolog og forsker ved SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjenestesenter – psykisk helsevern og rus). I tillegg til forskning jobber Silviken som psykolog i Tysfjord kommune.

- Jeg har jobbet lenge med temaet selvmordsproblematikk, også klinisk i Karasjok i Samisk ungdomspsykiatrisk team i flere år. Det ble opprettet på 90-tallet som et lavterskeltilbud tilrettelagt for ungdom og kom som en konsekvens av selvmordsbølgen på midten av 1980-tallet, sier psykologspesialisten, som tidligere også har forsket på etterlatte ved brå død i samiske områder og har vært prosjektleder for det selvmordsforebyggende prosjektet "Finnmark et selvmordstryggere samfunn".

Selvmord - et alvorlig folkehelseproblem i Arktis

Selvmordstall blant innbyggerne i Arktis har steget dramatisk, til epideminivåer i den siste delen av det tjuende århundre og er uten tvil et av de største folkehelseproblemene i den arktiske verdenen.

Selvmordsproblematikken blant urfolk må sees i sammenheng med historiske traumer slik som kolonisering, fornorskning og raske samfunnsmessige endringer. Konsekvensene som følge av historiske traumer kan gå i arv i flere generasjoner, kompleksiteten er stor og fornorskingsprosessen for eksempel, har fortsatt store konsekvenser i den samiske befolkningen i Norge.

- Men også etnisk norske er rammet av fornorskningen i form av lite og mangelfull kunnskap om samiske forhold. Dette kan resultere i at det stilles dumme spørsmål eller utøves dårlige holdninger mot samer. Faktum er at samer diskrimineres strukturelt, ofte en ubevist mekanisme, som medfører at man glemmer at vi har en urbefolkning i Norge i mange sammenhenger, sier Silviken.

Det handler om en usynliggjøring i kjølvannet av fornorskningen, en nasjonal forestilling om at det samiske «ikke finnes». Noe som får ulike konsekvenser.

- På det personlige planet kan konsekvensene av fornorskingen ramme identitet, selvfølelsen og føre til psykisk uhelse. Det kan dreie seg om usikkerhet på egen etnisk identitet eller svekket følelse av tilhørighet, både i det samiske og norske samfunnet, sier forskeren.

Når det gjelder selvmord blant urfolk er det viktig å forstå problematikken i lys av historiske traumer og pågående diskriminering.  

- Man tar ikke livet sitt fordi man er same, det er omstendighetene man lever i som påvirker, sier Silviken.

Hvorfor endte disse livene i selvmord?

- Det er nettopp dette vi nå skal forsøke å forstå, sier Silviken.

For det er mange ulike grunner til at unge samiske menn som sliter med selvmordstanker ikke oppsøker helsetjenesten. En viktig årsak kan være at selvmordsproblematikk ikke nødvendigvis henger sammen med psykiske lidelser. I noen tilfeller kan selvmordstanker være relatert til maktesløsheten som følge av den vanskelige oppgaven det er å føre tradisjonelle næringer videre. Som i reindrifta hvor kampen om arealene er tøff, der mange unge opplever livssituasjonen som tung.

- Mange brikker vil falle på plass i denne forskningen selv om vi aldri vil få den helhetlige historien til de avdøde. Selvmord er komplekst, og i denne sammenhengen handler det både om minoritetsposisjon, mannsroller og ikke minst overgangen fra barn til voksen i en samisk kontekst, sier forskeren.

Hun forteller videre at det er mange elementer som gjør Arktis sårbar i sammenheng med selvmordsstatistikken.

- Som på Grønland, hvor mange kommer fra små bygder langt unna sykehus. Det er ikke lett å få fraktet en skadet person til sykehus, det er langt til hjelp. Det er et godt stykke fra Kautokeino og Karasjok for eksempel til sykehus i Hammerfest. I tillegg er det helt klart dårligere helsetilbud i nordområdene, og tilgangen til våpen i disse samfunnene er stor, sier forskeren.

Historisk mistillit

Silviken tror også at selvmord blant urfolksgutter kan komme av mistillit som følge av fornorskningshistorien. Kjenner ikke en behandler til kulturen, kan det fort oppstå misforståelser.

- Noen samer som oppsøker helsevesenet opplever det som en belastning å bli møtt med spørsmål som "du jobber med rein, så spennende – fortell". I noen tilfeller må pasienten forklare og belære hjelperen i stedet for å bli forstått. Det kan oppleves som tungt når man har søkt hjelp for sine psykiske vansker. I tillegg har samiske gutter, på lik linje med andre menn, en høyere terskel for å oppsøke hjelp, de er i større grad enn kvinner styrt av normen om at man skal klare seg selv, forteller Silviken.

Hun forteller at noe av det de unge guttene hun har jobbet med formidlet, var at de gjerne kunne gråte i terapi, men at dette var vanskelig utenfor fordi det er mindre akseptert at gutter gråter.

- I den samiske kulturen står verdien av å være autonom sentralt, og til tider er mannsrollen ganske macho. Guttene har ganske strenge krav på seg med hensyn til å innfri idealene knyttet til det å være mann. Samtidig er dette med å være selvstendig og autonom viktig. Skal du være på fjellet, så må du klare deg selv, forklarer forskeren.

I noen tilfeller klarer man ikke å håndtere vanskene sine på egenhånd. Som følge av koloniseringen og raske samfunnsendringer så tenker man at urfolksguttene i større grad enn jentene har blitt skadelidende under disse samfunnsmessige belastningene. I denne sammenhengen kan autonomi bli en hemsko.

- De har kanskje ikke lært seg at det er i orden å strekke ut en hånd når livet blir for tøft, særlig når det er så ille at man er i ferd med å ta sitt eget liv. Det ender med en totalt fastlåst situasjon med overhengende strukturelle problemer man ikke rår over. Man blir maktesløs. "Slutt nå i næringa, slutt med reindrift", men så enkelt er det ikke. Det handler om samisk kulturarv, barna som skal overta og ikke minst identitet, forteller Silviken.

Jo høyere nord man kommer, desto høyere er selvmordsraten. Situasjonen i Arktisk beskrives blant forskere som alvorlig, særlig i enkelte områder på Grønland, i Canada og Alaska.

- Målet med prosjektet er å få bedre forståelse for hvorfor unge samiske menn tok sitt eget liv, og da med fokus på mer kontekstuelle faktorers betydning, slik som for eksempel arbeidspress i reindrift, belastninger som følge av minoritetstatus som dette med liten forståelse fra resten av majoritetssamfunnet.  Selvmord er et komplekst fenomen, som kan handle om alt fra et eksistensielt spørsmål i livet. Skal jeg være her, eller ikke. Til det andre ytterpunkt, en dødelig tilstand. Vi ønsker å finne ut mer om hvorfor noen samiske menn ente sitt liv i selvmord, avslutter Silviken.