I dag ble første kapittel av nye 50 år med norsk oljehistorie skrevet

Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Sylvi Listhaug ankommer Johan Sverdrup-feltet tirsdag formiddag. Foto: Equinor

Publisert: tir 07.01.2020 15:05 / Oppdatert: tir 07.01.2020 15:05

Tirsdag ble Johan Sverdrup-feltet offisielt åpnet med brask og bram. Markeringen blir startskuddet for nye 50 år med oljehistorie i Norge. Et stort paradoks, mener miljøvernere.

From Siri Gulliksen Tømmerbakke

Litt over klokken 12 åpnet statsminister Erna Solberg (H) Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Sverdrup-feltet er det største oljeprosjektet på norsk sokkel siden 1980-tallet.

Man begynte å pumpe opp olje og gass allerede i oktober, men feltet ble altså først i dag offisielt åpnet.

– Et viktig prosjekt for å finansiere velferdsstaten, sa Solberg i åpningstalen.

Og videre:

- Vi kommer til å ha en petroleumsnæring også i tiårene fremover. Verden trenger stadig mer energi og det vil fortsatt være behov for norsk olje og gass. Lar det seg kombinere med at vi også skal nå klimamålene? Jeg mener det.

Også olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) talte under åpningen.

- Sverdrup-feltet leverer også når det gjelder klimautfordringen. På grunn av fornybar kraft fra fastlandet vil olje fra feltet bli produsert med svært lave CO2-utslipp - rundt 700 gram per fat, sammenlignet med et verdensgjennomsnitt på rundt 18 kilo per fat. Sverdrup viser at klimapolitikken vår fungerer, sa hun blant annet.

Gigantfelt

Åpningen av feltet, der det kan det pumpes opp 2,7 milliarder fat olje i minst 50 år, bejubles for å ville bidra med tusenvis av arbeidsplasser og gi 900 milliarder kroner til fellesskapet, men kritiseres kraftig av miljøbevegelsen.

Klimaaktivist Greta Thunberg er en av dem som vært ute og kritisert Norge for åpningen.

– Til tross for at vi er i begynnelsen av en klima- og miljøkrise, åpner Norge Vest-Europas største oljefelt, skriver Thunberg på Twitter, med en henvisning til en sak om feltet fra Financial Times.

Delte meninger

Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm mener feltet vil «bidra massivt til klimakrisen» og derfor vil være en gigantisk feilinvestering. Hun peker videre på at verden har som mål om å bli fossilfri innen 2050 - 20 år før Sverdrup-feltet etter planen skal slutte å produsere.

Venstre stemte for feltet da det var oppe til politiske behandling i Stortinget, men Guri Melby mener dette bør være siste gang Norge åpner et så stort felt som dette.

Sylvi Listhaug, olje- og energiminister i Norge

- Jeg mener Johan Sverdrup må være det siste feltet av denne størrelsen. Å satse på denne typen investeringer framover vil være dumt både av økonomiske hensyn og klimahensyn, sier hun til Dagbladet.

Listhaug kunne ikke vært mer uenig med Melby og sier i en kommentar til Dagbladet at:

- Skulle vi være å så heldige å finne et nytt gigantfelt som Johan Sverdrup, skal vi selvsagt legge til rette for å bygge det ut og utnytte disse ressursene.

Also read

Blir ny olje- og energiminister i Norge: - Har vært en av landets største klimafornektere

Store kuttambisjoner

Åpningen av Sverdrup-feltet skjer dagen etter at Equinor gikk ut og lovet å kutte klimagassutslippene med 40 prosent i løpet av ti år, og tilnærmet til null i 2050. Først og fremst gjennom elektrifisering av anleggene på sokkelen.

Likevel, det er således bare en svært liten prosent av CO2-utslippene skjer på sokkelen. Mesteparten av CO₂-utslippene fra olje og gass kommer fra forbrenningen i biler, kraftverk og industri.

- For oss er ikke dette politikk. Det er forretning. Men også en naturlig del av vårt samfunnsansvar, sa konserndirektør Eldar Sætre da han presenterte de nye ambisjonene.

Sætre var også tydelig på at planen ikke betyr stans i olje- og gassproduksjonen i Norge. Tvert imot satser Equinor på fortsatt letevirksomhet og betydelige tiltak for økt produksjon fra eksisterende felt.