I frisk bris fikk oljevern-øvelsen problemer. Bellona advarer mot naturkatastrofe i Barentshavet

Øvelse Barents 2019

Det russiske SAR-skipet Murman deltok under Øvelse Barents 2019. Her fotografert sammen med den éne lensen som ble satt ut fra norsk side under oljevernøvelsen i mai i år. (Foto: Amund Trellevik)

I frisk bris fra sørøst fikk Kystvakten problemer med å legge ut oljelenser under en felles norsk-russisk beredskapsøvelse i mai. Dette viser at vi må revurdere effekten av oljevern som beredskapstiltak i nordområdene, sier Bellona.

Vinden ble målt til 20 knops hastighet fra sørøst, og på havet var det bølger på mellom én og to meters høyde. Sikten blir beskrevet som god.

Likevel ble været den største utfordringen da Norge og Russland i slutten av mai i år skulle øve på oljevernberedskap i Barentshavet.

I sin rapport fra Øvelse Barents 2019 heter det at «oljeverndelen av øvelsen ble amputert grunnet værforhold». 20 knop vind tilsvarer mellom 10 til 11 sekundmeter, eller frisk bris.

– Vi har lenge sagt at oljevern er et svart tiltak å sette inn, og som kun fungerer i veldig gode best case-forhold. Oljevern har ingen funksjon i worst case-hendelser som ofte skjer, sier Sigurd Enge, Fagansvarlig for Arktis i Miljøstiftelsen Bellona.

Kystverkets øvingsleder Jan Pedersen opplyser at flere faktorer gjorde at det som skulle være en større oljevernøvelse ikke ble gjennomført.

– Været var ikke dårligere i øvingsområdet enn at én lense ble satt ut. Det ble ikke ansett som et problem. Slik sett var ikke været for dårlig. Flere faktorer spiller inn for hvordan værsituasjonen blir tolket lokalt. Det vil også være en avveielse mellom øvelse kontra en reell hendelse.

– Vil du beskrive været den aktuelle dagen som dårlig?

– Jeg var ikke tilstede selv, men fikk referert at det var ruskete vær. Men også på russisk side var det lenser på sjøen denne dagen.

– Så dersom det hadde vært et reelt oljeutslipp, ville lensene blitt satt på havet?

– Ja, absolutt, sier Pedersen.

Redningsskøyta 110 Reidar von Koss i aksjon under oljevern-delen av øvelsen. Foto: Amund Trellevik

Ingen trål, kun lense

Åtte fartøy, to fly og to helikoptre fra norsk og russisk side deltok i Øvelse Barents 2019 tirsdag 28. mai i Varangerfjorden. Øvelsen har vært holdt siden 1995, og Norge og Russland veksler annenhvert år på å lede øvelsen.

Øvelse Barents har både en søk- og redningsdel, såkalt SAR, og en oljevern-del. I evalueringen etter øvelsen heter det at den såkalte oljetrålen ikke ble gjennomført grunnet værutfordringer. Dermed ble den eneste oljevern-øvelsen å legge ut det som kalles en NO-800-lense.

En oljetrål er en oljevern-komponent som blir satt ut fra skip og «skraper» det øverste delen av havet etter et oljeutslipp.

«KV Sortland og RS110 var eneste fartøy igjen i øvingsåområdet (sic) og benyttet NS-800 lense i en meget tidsbegrenset periode», heter det i øvelsesrapporten. Heller ikke Kystverkets overvåkningsfly ble mobilisert i øvelsen grunnet værforholdene.

Meteorologisk institutt opplyser at omtrentlige middelverdier for vind i området i mai og juni ligger på seks sekundmeter, og bølgehøye på 0,75 meter, altså lavere enn under øvingsdagen 29. mai.

– Høst og vinter er det nok en del høyere, mens august er omtrent som mai og juni eller noe lavere, skriver Gunnar Livik, statsmeteorolog og klimavakt i en epost til High North News.

Stor oljeøkning i nord

Tall fra Kystverkets trafikksentral i Vardø viser at det ble fraktet drøyt 18 millioner tonn råolje innenfor havområdet sentralen har ansvar for.

Det er en økning opp fra 14,7 millioner tonn i 2017. Trafikken i antall risikofartøy satte også ny rekord i 2018.

Et risikofartøy regnes når fartøyet frakter farlig eller forurensende last, eller er over 5000 bruttotonn – rundt 130 meter lange.

Det ble registrert 2245 risikofartøy langs kysten i 2018, opp fra 1875 i 2017.

Transport av LNG hadde størst økning i volum, på over 234 prosent. I 2018 ble det registrert hele 13,4 millioner tonn, mot fire millioner tonn året før.

Kilde: Vardø kysttrafikksentral

Rekordmange risikofartøy

Den oljerelaterte aktiviteten i den norske delen av Arktis har økt de siste årene, både i form av prøveboring i nye havområder i Barentshavet nord, og i trafikk av råolje på tankere fra Nord-Russland gjennom norske farvann (se faktaramme).

«Utviklingen i de nordligste områdene har vært stor de siste årene. Blant annet har drift på Goliat og oppstart av LNG-produksjon på Sabatta berørt aktiviteten. Ved Vardø sjøtrafikksentral har man som følger av dette registrert rekordhøye mengder transporterte petroleumsprodukter i 2018», skriver sjøtrafikksentralen i sin årsrapport for 2018.

– At oljevernøvelsen blir nedjustert grunnet dårlig vær – hva sier det om den generelle beredskapen i et havområde der det etter planen skal åpnes mange oljefelt, Jan Pedersen?

– Det har jeg ikke noen kommentar til. Jeg tenker at vi har en god beredskap på oljevern langs kysten, også i nord. Selvsagt er dette et værutsatt havområde, men om det er verre enn for eksempel langs Vestlandet skal jeg ikke være noen ekspert til å kommentere, sier Pedersen.

Bellona ikke imponert

Enge og Miljøstiftelsen Bellona har lest øvingsrapporten, og er ikke videre imponert.

– Basert på de begrensede beskrivelsene, kan det se ut som at forholdene gjorde oljevern uaktuelt som konsekvensreduserende tiltak. Det stemmer med vår vurdering av opptak av olje på sjø på åpent hav. Når oljen først har havnet på sjøen, har vi ikke verktøy for å gjøre noe mer med situasjonen enn å observere, sier Enge.

Enge påpeker at øvelsen foregikk i slutten av mai med dagslys hele døgnet og statistisk sett bedre værforhold, høyere tempratur i luft og hav, enn vinterstid.

– Det er viktig for oss å få fram at det allerede er utfordringer med oljevernberedskapen med 11 sekundmeter vind. Vurderingene av både beredskapsbehov og tillatelser til boring baserer seg på at det eksisterer et oljevern, og at dette vernet kan gjøre en jobb for å redusere miljørisikoen. Jeg har ikke tall på hvor mange dager i året været i dette området er dårligere enn under øvelsen, men det må være minst halvparten av året, sier Enge.

Når oljevern ikke kan redusere konsekvensene av utslipp, må det gjøres noe med sannsynligheten for at ting kan skje, mener Enge, som mener rapporten går rett inn i debatten om Barentshavet nord, om hvordan den reelle miljørisikoen ved petroleumsoperasjoner faktisk er.

– Oljevern blir i alt for stor grad overvurdert som tiltak når uhellet er ute. Det trengs en revidering av hvordan oljevern vurderes som et risikoreduserende tiltak, for oljevirksomhet i nord, for sårbare områder og risiko ved skipsfart og andre maritime operasjoner i Barentshavet. Når man ikke evner å rydde opp et søl, må forhindre at sølet skjer i utgangspunktet, sier Enge.

– Begrensende effekt

Kystverket mener Øvelse Barents er en viktig øvelse og en opprettholdelse av det gode samarbeidet mellom Norge og Russland på beredskap i de nordlige havområdene.

– Er dette et eksempel på at selv oljevernutstyr og god beredskap ikke kan garantere oss for utslipp – dersom naturen blir for sterk?

– Ja, det er nok korrekt. Det er en kjensgjerning hos alle som kjenner oljevern at det meste av kjent teknologi ikke vil ha effekt dersom været blir for utsatt. Det som er relevant å sammenligne med kan være helikoptertrafikken: Når stopper helikoptrene å fly offshore på grunn av været?, sier han og legger til:

– I dårlig vær har man kanskje begrenset effekt av en oljelense. Den kan fange noe, men ikke alt. Til slutt vil virkningen av materiellet ikke være til stede. Da vil det være direkte uansvarlig, også med tanke på sikkerheten til personellet, å gjennomføre en aksjon, sier Pedersen.

Nøkkelord