– I nord trenger man unge som kan bidra til å dra opp fødselstallene

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er partner i Menon Economics. De har laget en prognose basert på SSBs forventede befolkningsvekst fram til 2050, og regnet videre fram til 2100. Ifølge prognosene til Menon går flere kommuner i Finnmark, Vardø, Vadsø, Berlevåg, Nesseby og Båtsfjord, fra omtrent 12.000 innbyggere til kun 1300 innbyggere fra 2050 og fram til 2100.

I et intervju med High North News forteller den tidligere finansministeren at man trenger lokkemidler for å få unge mennesker til Nord-Norge. Han etterlyser flere konkrete tiltak for å gjøre noe med utviklingen:

• Doble avskrivingen for studielån fra 25.000 til 50.000 kroner i året.
• Forsøke å økt tilflytting fra andre deler i Europa.
• Gjeninnføre ekstra barnebidrag for Finnmark og Nord-Troms.

Fraflytningen fra Nord-Norge er en trend som har vært kjent i lang tid. Hva gjorde du med dette da du var finansminister?

– Da jeg var finansminister var jeg blant annet med på å legge til rette for utbyggingen av Snøhvit-feltet, som er en av de mest vellykkede industriprosjektene i Nord-Norge. Snøhvit-prosjektet har vært helt avgjørende for å tiltrekke unge folk til Vest-Finnmark. Men det jeg gjorde som stortingsrepresentant er vel så vesentlig, da ledet jeg arbeidet med å fjerne arbeidsgiveravgiften i Finnmark, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. 

Russiske tiltak

Murmansk Oblast i Russland har iverksatt flere tiltak for å gjøre regionen mer attraktiv for unge mennesker og for bedrifter. Bedrifter og entrepenører kan søke om å bli registrert som "Arctic Resident", noe som gir store skattefordeler. Russland tilbyr også gratis tomter til folk som bosetter seg i det russiske Arktis, og de har omstrukturert utdanningssystemet for å utdanne spesialister til arktiske prosjekter.

Kan norske politikere lære noe av de russiske tiltakene?

– Det som har vært satt i verk av tiltak på russisk side har vært benyttet som et eksempel på betydningen av at man må ha særskilte virkemidler i nord. Her har det nok gått litt i bølger på begge sider. Går man historisk tilbake, så har det vært virkemidler som har vært ganske sterke i Finnmark. Slik har det også vært på russisk side. Hvem som var først ute med slike tiltak er det vanskelig å si noe sikkert om, sier Schjøtt-Pedersen og legger til: 

– Det grunnleggende er at dette illustrerer at det å sikre stabil bosetning i grenseområdene på både norsk og russisk side er viktig. Å ha en bosetning i nord er viktig på grunn av nasjonale interesser, men også for å utnytte ressursene som ligger der. Den store utfordringen på norsk side er at så mange unge har flyttet ut tidligere, og da får man en adskillig sterkere dreining av befolkningssammensetningen i deler av Finnmark, sammenlignet med resten av landet.

Nord-Norge som skatteparadis

Sjefredaktør i High North News, Arne O. Holm foreslår å gjøre Nord-Norge til et skatteparadis, kan slike radikale grep være løsningen?

– Det er jo dette vi ser antydninger til på russisk side. De går langt i sin bruk av økonomiske virkemidler. Og i Norge er det allerede ganske sterke virkemidler i bruk når det gjelder skatt og studiefinansiering. Slike grep de tar i Russland er en mulig måte å løse dette på, men vårt poeng er at det ikke er uvesentlig hvem man tiltrekker. I nord trenger man unge som kan bidra til å dra opp fødselstallene. Denne gruppen er særlig attraktiv, sier sier Schjøtt-Pedersen og fortsetter:

– Derfor har vi i Menon foreslått å styrke studiefinansieringsordningen og barnetrygden. Vi tror på slike målrettede ordninger. Det Arne O. Holm tar opp er relevant i den forstand at utfordringen er så stor at vi kan ikke avskrive slike kraftfulle virkemidler, men innenfor den økonomiske rammen som man har til disposisjon, så er det et poeng å bruke målrettede tiltak som treffer ungdom og barnefamilier. 

Denne grafen viser hvordan Norge (gul linje) vil løpe ifra Nord-Norge de neste to tiårene. De tre nordnorske fylkene vil ha tilnærmet nullvekst i innbyggertallet fram mot 2040, spår Statistisk sentralbyrå.

Heve ambisjonsnivået

Stein-Gunnar Bondevik skriver i en kronikk at å tilby folk penger for å bo i Nord-Norge ikke tiltrekker seg folk som ønsker å bli værende, og han mener at man må heve ambisjonsnivået og rekruttere internasjonalt, slik som sjømatnæringen og Freyr gjør. Hva tenker du om det?

– Det Bondevik skriver i kronikken sin er relevante argumenter. Det første poenget som er veldig vesentlig, er at det er ikke nok å forhindre fraflytning, sammensetningen av befolkningen slik den er nå, med adskillig flere eldre og færre unge, vil føre til at folketallet etterhvert vil gå ned. Derfor er det avgjørende å tiltrekke seg nye unge mennesker, og da er det selvfølgelig viktig at det finnes interessante arbeidsplasser. Man må også ha velferdstilbud som er på linje med resten av landet. Men dette er ikke nok. For å endre stoppe befolkningsnedgangen må man også ha et lokkemiddel for å få unge til å flytte til Nord-Norge. 

Hvem i regjeringen har egentlig ansvaret for demografi? 

– Det er jo faktisk et interessant spørsmål. Barne- og familiedepartementet er ansvarlig for tiltak for barnefamilier, mens Finansdepartementet er ansvarlig for befolkningsstatistikk. Det ene fører statistikken og konstaterer hvordan utviklingen går, og det andre er ansvarlig for tiltak. Og når det kommer til bosetninger rundt i landet, så er det Distriksministeren som er ansvarlig, avslutter Schjøtt-Pedersen.