Grønn industrisatsing Industrieventyr i Nord-Sverige: Investeringer for over 1000 milliarder de kommende årene

Read in English

En omfattende industrialisering utspiller seg nå i Nord-Sverige. Klimaforandringene og det grønne skiftet er sterke drivkrefter bak flere av satsingene som finner sted.

Mange av investeringene som planlegges i industrien er tett knyttet til fossilfri produksjon og elektrifisering. I en rekke nordsvenske byer satses det stort på produksjon av fossilfritt stål, utvinning av mineraler, i logistikk, kraft og batterier. 

Nylig beskrev den svenske statsministeren Ulf Kristersson (M) det som skjer i Nord-Sverige slik: 

– En unik region hvor det for tiden pågår en grønn industriell omstilling som er av historisk omfang.

Et omfattende regjeringsoppdrag

– Mange i Sverige har blitt fascinerte av det som nå skjer i nord. Det sier den svenske ingeniøren Peter Larsson i et intervju med High North News. Han er den svenske regjeringens spesialkoordinator for omstillingen i Nord-Sverige. Larsson er også seniorrådgiver hos Sveriges Ingenjörer og styremedlem i Kungliga Svenska Vitenskapsakademien.

– Mange fordommer har blitt tilbakevist. Flere har nok hatt et bilde av Nord-Sverige, et feilaktig bilde, for eksempel når det gjelder stor arbeidsløshet og slike saker.

Når avisa snakker med Larsson skuer han ut over Stockholms skjærgård, men i løpet av det siste året har ingeniørens blikk vært rettet mot Norrland.

I desember 2020 ga den svenske regjeringen Larsson oppdraget som spesialkoordinator for den bærekraftige omstillingen av næringslivet og samfunnet i Sveriges to nordligste fylker. Underveis i oppdraget har han gjennomført over 2500 digitale og fysiske møter med en rekke personer, selskaper og lokale myndigheter.

Spesialkoordinatoren har vært tett på de fem mest berørte kommunene av etableringene og investeringene; Skellefteå, Boden, Luleå, Gällivare og Kiruna. Men også andre kommuner har dratt nytte av den nye oppmerksomheten mot Nord-Sverige. Det nye bildet som vokser fram fanger også interessen hos mennesker i sørlige deler av Sverige eller hos investorer som tidligere ikke har vært aktive i nord, understreker Larsson. 

Hva har overrasket deg mest rundt den nye industrialiseringen av Nord-Sverige?

– Jeg er mest imponert over den store oppslutningen dette har blant mange av aktørene og viljen deres til å være delaktige; til å bidra, helt enkelt. Det gjelder også den folkelige aksepten og viljen til å være med, noe som har vært viktig. I tillegg er det bemerkelsesverdig hvor fort dette skal gå. Samfunnsprosessene er jo også omfattende i deres karakter. 

Tyngdepunktene for investeringer

I Larssons ferske rapport til regjeringen kommer det fram at det skal investeres for over 1000 milliarder svenske kroner i Sveriges to nordligste fylker Norrbotten og Västerbotten de kommende 20 årene. Nord-Sverige har fått en ledende posisjon i klimaomstillingen gjennom flere store og parallelle investeringer i den tunge industrien, skriver han. 

Gruveselskapet LKABs investeringer i grønn gruveindustri og fossilfri jernsvamp, Northvolts etablering av batterifabrikk, og selskapene H2 Green Steel og Hybrit Development sine satsinger på stålproduksjon med fossilfrie teknikker er bare noen av eksemplene. Teknologien til sistnevnte Hybrit-prosjekt har potensial til å kunne redusere Sveriges CO2-utslipp med hele ti prosent dersom det lykkes.

– Mange har blitt fascinert over at det er mulig å gjøre noe med klimautfordringene. Utviklingen i Nord-Sverige har blitt en positiv modell i så måte. Det er svært interessant, presiserer Larsson. 

Av de 1000 milliardene som skal investeres i regionen forteller Larsson at malmfeltene Kiruna og Gällivare er tyngdepunkt. Her driver det statlige svenske gruveselskapet LKAB sine jernmalmsgruver. Selskapet er Europas største jernmalmprodusent. 

I 2020 offentliggjorde LKAB sin plan på den største omstillingen i selskapets historie; å erstatte jernmalmpellets med fossilfri jernsvamp.
Som HNN tidligere har omtalt, handler dette om en enorm investering på rundt  400 milliarder svenske kroner i en omstilling til fossilfri produksjon. 

Investeringen ble beskrevet som den største svenske industrisatsingen noensinne. Ifølge gruveselskapet vil investeringene ligge på 10-20 milliarder svenske kroner i året gjennom en periode på cirka 15 til 20 år. Med den nye strategien vil LKAB stake ut veien for nullutslipp av karbondioksid fra egne prosesser og produkter innen 2045. Omstillingen skal bidra til å minske Co2-utslippene blant selskapets kunder med 35 millioner tonn i året.

Den store omstillingen som LKAB har planer om handler også om å utvinne kritiske mineraler fra gruveavfall.

– LKAB, med flere, har også bredere perspektiv om å ikke bare utvinne jernmalm, men andre metaller og råvarer som fosfor for eksempel, forklarer Larsson.

Denne måneden meddelte LKAB at de har gjort et stort funn av mineralressurser for sjeldne jordartsmetaller i Kiruna. Forekomsten har potensial til å bli Europas viktigste gruve for kritiske råmaterialer, og LKAB har planer om å utvinne disse. 

Gruveselskapet vil bygge en sirkulær industripark i Luleå som skal utvinne kritiske mineraler. Den planlagte produksjonsstarten er i 2027. For bare to måneder siden kom selskapet med nyheten om at 100 prosent av konsentratet fra Luleå skal gå til fabrikken REEtec skal bygge ved Herøya i Norge.

Batteriprodusenten Northvolt

Larsson trekker også særlig fram investeringene til batterivirksomheten Northvolt i Skellefteå, som kommer til å få store ringvirkninger framover. 

Larsson mener startskuddet for den industrielle transformasjonen i nord gikk i 2017 da to beslutninger ble offentliggjort. Den ene av disse var Northvolts etablering av batterifabrikken i Skellefteå. Den andre var dannelsen av Hybrit, fellesforetaket mellom SSAB, LKAB og Vattenfall.

Batterifabrikken Northvolt annonserte i 2017 planen om å utvikle verdens grønneste battericelle, og etablere en europeisk forsyning av batterier. Fabrikken Northvolt Ett er nå i gang med produksjonen i byen Skellefteå på Norrlandskysten. Like før nyttårsaften i 2021 produserte selskapet sin første battericelle ved gigafabrikken, og gjorde de første kommersielle leveransene våren 2022. En stor kundegruppe for selskapet er bilindustrien, med deres etterspørsel etter batterier for elbiler.

Selskapet opplyser at produksjonskapasiteten ved Northvolt Ett over de kommende årene skal øke mot 60 GWh per år for å innfri kontrakter verdt over 30 milliarder dollar. Disse har selskapet sikret seg med kunder som BMW, Scania, Volkswagen og Volvo Cars.

En del av et puslespill

– Vi er en del av et mye større puslespill, men har hatt en fordel ved å kunne realisere våre planer raskt og er på den måten med å bane vei for andre storskala prosjekter ettersom vi viser hva som er mulig, sier Northvolts kommunikasjonssjef i Norden, Anders Thor, til HNN.

Thor sier Northvolt til dags dato har akkumulert cirka åtte milliarder amerikanske dollar i finansiering, og har en ordrebeholdning på 55 milliarder USD over de kommende ti årene. 

Hvilke utfordringer ser dere i den videre utviklingen av industrien i Nord-Sverige?

– Den absolutt største utfordringen kommer trolig å være kompetanseforsyningen; å på kort tid få så mange som mulig til å se både karriere- og livsmulighetene i nord. Vår rekruttering har hittil gått bra, og vi har rekruttert de første 1300 ansatte til fabrikken, men ettersom vi skal bli minst 4000 ansatte så gjenstår mye hardt arbeid framover, sier han. Over 9 prosent av Skellefteås arbeidskraft har en jobb ved Northvolt, ifølge selskapet.

"Det nye Norrland"

Klimaspørsmålene tar nå ordentlig plass i industriens styrerom - og klimanøytrale produkter og prosesser blir verktøy i selskapers konkurranse, forklarer spesialkoordinator Peter Larsson. Satsingene har også stor innvirkning på kommunene og menneskene i Nord-Sverige. Larsson beskriver "det nye Norrland" og en samfunnsomtilling som vi bare har sett begynnelsen på. 

–  Den totale effekten av de nye jobbene som skapes kan føre til en økning på 100 000 innbyggere i de to nordligste fylkene. Det kommer blant annet til å bli en yngre og mer multikulturell sammensetning i befolkningen, sier han til HNN.

Tallet er basert på en femtenårsperiode og tar i betraktning at områder som skoler, familier og offentlig sektor ekspanderer. I dag har de to fylkene en befolkning på rundt 512 000. 100 000 flere innbyggere vil derfor være en stor økning, presiserer Larsson i rapporten.  

Flere mennesker, infrastruktur og kraft

Samtidig ligger mange utfordringer framfor regionen. Spørsmålet om hvordan få flere mennesker til å flytte til regionen har vokst til å bli det store spørsmålet underveis i oppdraget, understreker Larsson. Nord-Sverige har vært relativt tynt befolket sammenlignet med resten av landet, og arbeidskraften i regionen er ikke tilstrekkelig til å dekke industriens behov.

Hvordan er etterspørselen etter arbeidskraft i regionens industri nå?

– Det en kraftig etterspørsel og et underskudd hele tiden, sier han. 

Analyser viser at det kan være behov for så mange som 20 000 nye ansettelser. I rapporten viser Larsson blant annet til strategier når det gjelder opplæring og omstilling av arbeidsstyrken til nye oppgaver, samt det å tiltrekke nye folk til de aktuelle kommunene. Et viktig grep blir også å ta bedre vare på arbeidskraften som kommer inn til landet. 

– En annen stor utfordring er ikke minst den nye situasjonen vi er i med høy inflasjon, økte renter og usikkerhet i omverdenen. Et problem er for eksempel at boligbyggingen risikerer å avta i Nord-Sverige når behovet virkelig trenger å øke. Vi prøver med ulike initiativ innen boligbygging for å få byggingen til å fortsette å øke, legger han til. 

– Vi må også unngå fenomenet med at mennesker jobber i regionen, men lever sine liv andre steder i landet. "Fly in/fly out"-fenomenet skaper ikke bærekraftige samfunn. Bostedsbyggingen kan bidra til å motvirke dette.

Et av de viktigste spørsmålene framover handler om tilstrekkelig kraft og elektrisitet ettersom omstillingen til elektrifisering i industrien krever store mengder strømproduksjon. Larsson mener det blir viktig å få i gang effektive prosesser når det gjelder kraftutbygging. Investeringer i infrastruktur blir også en svært viktig sak fremover. Det handler blant annet om forbedring av veinettet enkelte steder, utbygging av Malmbanen som har spor både mot Narvik og Luleå, samt Norrbotniabanen langs Norrlandskysten.