Ingen ringvirkninger fra Søviknes

- Det er aktiviteten som skaper ringvirkningene, derfor må vi utvide leteområdene også i nord.

Slik svarte den ferske olje- og energiministeren, Terje Søviknes (FrP) på fylkesrådsleder Tomas Norvolls utfordring til Regjeringen under Nordlandskonferansen i Bodø onsdag.

Vil ha sosial kontrakt

Mens Norvoll (A) etterlyste en mer aktiv næringspolitikk fra Regjeringens side, og hevdet at skepsis til olje- og gassvirksomhet i nord er tuftet på manglende ringvirkningen lokalt, hevdet Søviknes at ringvirkninger er resultat av økt aktivitet.

Norvoll tok til orde for en form for "sosial kontrakt" mellom lokalsamfunnene og staten, og etterlyser bedre fordeling av fordelene ved de ulike olje- og gassprosjektene.

Ressursene tilhører folket

- Naturressursene tilhører befolkningen, sa Norvoll, og etterlyste også en langt mer aktiv næringspolitikk fra Regjeringens side.

Den nybakte olje- og energiministeren fra Os, Terje Søviknes, sprang ganske fort forbi Norvolls utfordringer, og hevdet at for at det skal bli ringvirkninger må man ha flere og større prosjekter.

- Vi vil øke aktiviteten, derfor må vi åpne nye arealer, som i Lofoten og Vesterålen og i Barentshavet, svarte Søviknes, samtidig som han understreket at det også for leverandørindustrien må kreves at det legges konkurranse og lønnsomhet til grunn.

Aktivitet skaper ringvirkninger

På direkte spørsmål fra High North News avviser Søviknes at oppbyggingen av olje- og gassnæringen på Vestlandet er et resultat av styrt og villet næringspolitikk fra statens side.

- Det er en forbindelse mellom at aktiviteten i Nordsjøen skapte ringvirkninger på fastlandet – tilsvarende som man har fått mer aktivitet nordover etter hvert som man har tatt i bruk felt i Norskehavet.

Tilsvarende ser vi også i Barentshavet, aktiviteten i Finnmark knyttet til Snøhvitfeltet. Så det er en åpenbar sammenheng mellom aktivitet og den ringvirkningseffekten som man ser, sier Søviknes.

Ikke subsidiering i vest

- Fra nordnorsk leverandørindustri pekes det på at dere hele tiden understreker konkurranse og lønnsomhet fra første stund, mens oppbyggingen av petroleumsvirksomheten lenger sør blir beskrevet som den største subsidiepakken norsk industri noensinne har fått. Hvorfor denne forskjellen?

- Det er vanskelig å kalle det en subsidiepakke, for det er jo et resultat av lønnsom virksomhet i Nordsjøen.

- Men oppdrag ble dirigert eller plassert?

- Jo man dirigerte, men det var jo stort sett diskusjoner om helt konkrete, forskjellige landingsalternativer osv, innenfor et geografisk område som det var naturlig for de feltene å bruke.

Endring over flere år

- Gjelder det også for verftsindustrien, som fikk oppgaver om å bygge plattformer og installasjoner?

- Nei, verftsindustrien har jo hatt en omstilling fra å være veldig rettet mot skipsfart, på -50 og -60tallet, og gradvis tatt offshoreposisjoner. Politikken nå er veldig tydelig på deling mellom det forvaltningsmessige, som altså det offentlige ved Olje- og energidepartementet har hånd om, og det operasjonelle, som selskapene tar seg av.

- Så det har skjedd en endring?

- Den har vært gjennomgående i mange år, og er ikke noen ny politikk som er innført av denne eller de forutgående regjeringer. Dette har vært praksis i mange år.

Et spørsmål om høna eller egget

- Så når fylkesrådsleder Tomas Norvoll her etterlyser en mer aktiv politikk fra Regjeringens side for å skape de omtalte ringvirkningene, så taler han for døve ører hos deg?

- Jeg mener man må stikke fingeren litt i jorda og se at aktiviteten på sokkelen, både i Lofoten, Vesterålen og Senja hvis vi skulle få åpnet der, og ikke minst det som skjer i Barentshavet – at vi må få opp volumet på dette, da kommer også ringvirkningene.

Det er litt som høna og egget dette her, sier Søviknes, og understreker igjen at det er aktiviteten på sokkelen som skaper inntektstrømmene som igjen gir ringvirkninger på fastlandet.