Ingen sammenslåing av fylkene

Det blir ikke én felles region mellom Nordland og Troms. Prosessen har likevel ført fylkene tettere sammen, mener fylkeslederne i Troms og Nordland.

Allerede før helgen erfarte High North News at det i dag ville gå mot gravøl for regionreformen i nord.

Etter to møter med mange av fylkesrådene i de to fylkene til stede, har begge fylkesrådene i dag blitt enige om at Nord-Norge er best tjent med å beholde fylkesstrukturen som man har i dag.

- Troms og Nordland beholder grensene slik de er i dag. Men vi vil se på mulighetene for å formalisere et samarbeid rundt næringsutvikling i Ofoten-regionen. Både innen samferdsel, utdanning, kultur og næringsutvikling vil begge fylkene tjene på å jobbe enda tettere sammen, sier Nordlands fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i en pressemelding.

Tror reformen vil floppe

Både Norvoll og Cecilie Myrseth (Ap), fylkesrådsleder i Troms, er enige om at fylkene hver for seg er sterke nok alene, også til å utøve store samfunnsoppgaver. 

- Begge fylkene er sterke og solide på hver sin måte. Også hvis staten tilfører flere og større oppgaver til regionene. Skulle regionene på et senere tidspunkt få så store oppgaver at det vil være hensiktsmessig med én felles Hålogalandsregion, vil vi absolutt kunne ta opp samtalene igjen. Men i denne omgangen ser vi at regjeringens regionreform ser ut til å bli en total flopp over hele landet, understreker fylkesrådsleder Myrseth.

Både Myrseth og Norvoll mener det i forkant av regionreformen burde blitt klarere kommunisert hvilke oppgaver de nye regionene skal ha. 

Nordnorsk råd enda viktigere nå

Når fylkesstrukturen - i hvert fall tilsynelatende - blir stående som den er i dag, mener de to at Nordnorsk råd vil bli et enda viktigere samarbeidsforum framover.

- Vi styrker nå dette samarbeidsforumet og vektlegge det enda mer. De samarbeidsformene som man er tjent med i Nord-Norge trenger et forum der vi kan løse oppgaver som vi har felles, argumenterer Norvoll.

Myrseth sier det nordnorske samarbeidet absolutt kan bli enda bedre, og at fylkene gjennom Nordnorsk råd vil kunne intensivere samarbeidet - også med Finnmark - som en likeverdig part i samarbeidet i Nord-Norge.

Skolestruktur og samferdselstjenester er blant de største oppgavene som ligger hos fylkeskommunene. Disse tjenestene skal videreutvikles, med god forankring i de to respektive fylkene, sier fylkesrådslederne.

- Vi har to store fylker som er utfordrende geografisk. Tjenestene vi leverer må ha nærhet til folkene som bor i fylkene våre. Disse tjenestene skal være gode – og så skal vi se på strukturene i grenseområdet mellom Troms og Nordland, og gjøre disse enda bedre sammen, sier Myrseth.

Avklaring i løpet av våren

Det var sommeren 2015 at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner inviterte fylkeskommune til å innlede nabosamtaler, slik han også har gjort overfor kommunene. Fylkene hadde i utgangspunktet frist til 1. desember i fjor med å fatte vedtak, men fristen ble etter hvert skjøvet på. Kommunal – og moderniseringsdepartementet har, siden prosessen startet, oppgitt at de nye folkevalgte regionene kan tre i kraft fra 1. januar 2020, samtidig med kommunereformen.

Fylkene som har vendt tommelen ned for sammenslåing kan fortsatt bli slått sammen, på et senere tidspunkt.
Hvorvidt det vil skje eller ikke får vi neppe svar på før den planlagte proposisjonen til Stortinget, med forslag til ny regional struktur, kommer i løpet av våren 2017. 

Her finner du tidligere artikler i High North News om regionreformen.