Innovasjon Norge ønsker å være risikoavlaster på Svalbard
Direktør Stein-Gunnar Bondevik i Innovasjon Norge Troms og Svalbard har respekt for at Store Norske er sentralnerven i Svalbardsamfunnet, og er spent på hva Regjeringen tenker med 23 millioner til omstilling på øya.
Direktør Stein-Gunnar Bondevik i Innovasjon Norge Troms og Svalbard har respekt for at Store Norske er sentralnerven i Svalbardsamfunnet, og er spent på hva Regjeringen tenker med 23 millioner til omstilling på øya.
I et intervju med High North News reagerer lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) på at Innovasjon Norge har fått omstillingsrollen på Svalbard, og at 23 av i alt 50 millioner av Regjeringens omstillingsmidler skal brukes på en ny nærings- og innovasjonsstrategi. En strategi som allerede foreligger og er klar.
- Jeg har ikke sett detaljene i forslaget fra nærings- og fiskeridepartementet, og vi har ikke noe med de politiske ønskene, de har lokalstyreleder Arild Olsen sin fulle rett til å ha. Og millionene til næringsutvikling er ikke Innovasjon Norges penger.
Dette er midler vi skal delegere i henhold til et komplisert regelverk som vi er vant til å håndtere, sier Bondevik.
Han forteller at pengene skal gå til næringsutvikling, og at dette skal foregå i tett samarbeid med Svalbard-samfunnet.
- Jeg håper dette skal bli veldig bra når vi får satt i gang. Og jeg har allerede hatt en god prat med Arild Olsen, og har tett kommunikasjon med lederen i Svalbard Næringsforening, Terje Aunevik, sier Bondevik.
Sterke lokale krefter
Bondevik forteller at han er godt kjent med situasjonen på Svalbard, og at Innovasjon Norge har jobbet med prosjekter på øya gjennom flere år.
- Hver år gir vi mellom fem og seks millioner kroner til gode prosjekter på Svalbard, og vi har et godt nettverk der. Og det skal bli interessant å se hva departementet mener vi skal inn å gjøre i forhold til omstilling og utvikling i Longyearbyen, sier Bondevik.
Han kjenner godt til de foreliggende næringsplanene, og vet hvilke utfordringer øy-samfunnet står ovenfor.
- Jeg har stor tro på at det skal være mulig å få til en positiv næringsutvikling som ikke er kullavhengig. Blant de som bor på Svalbard er det veldig mange flinke folk, men det er viktig for alle å huske at denne omstillingsprosessen vil ta tid. Dette er et samfunn som skal gå fra å være et familiesamfunn basert på kulldrift og Store Norske, til å bli selvbærende, sier Bondevik.
Det å gå inn i Svalbard-samfunnet og legge til rette for omstilling etter flere generasjoner med Store Norske som bærer og hjørnestein for utviklingen på øya, er ifølge Bondevik utfordrende. Likevel bor det sterke og innovative krefter på øya, som også besitter stor kompetanse i forhold til utvikling.
- Det er ikke et hvilket som helst samfunn som skal omstilles. Men Svalbard har utrolig mye kompetanse, det er mange som kan mye og som vil mye. Og dette er et sted med stor er attraktivt for både Norge og også for verdens befolkning. Og først og fremst er veldig positiv til denne prosessen, sier Bondevik.
Private midler og kullenergi
I følge Bondevik vil den største utfordringen bli å velge ut de beste ideene og prosjektene når det skal tildeles midler til innovasjon og omstilling. I tillegg kan det bli utfordrende å finne veien til privat og investeringsvillige kapitalkrefter.
- Det offentlige kan aldri bære prosjekter alene. Og et godt prosjekt må matche private midler. Og i et lite samfunn som Svalbard, kan det bli utfordrende å finne store kapitalbaser. Store Norske er fortsatt sentralnerven, og kan ikke slutte å være det bare ved å knipse i fingrene, sier Bondevik.
Han mener kulldriften og prosessen i forhold til Store Norske må gå sin gang, og at departementet må ta de beslutningene som må tas i framtiden.
- Jeg har respekt for det Store Norske er på Svalbard, og bedriften må drives klokt framover, være medspiller og en katalysator for omstilling. Det er det ingen tvil om, sier Bondevik.
At kraftverket på Svalbard, som drives av kull, skal vare i minst 25 år framover, er ifølge Bondevik et viktig og utfordrende element i framtidens innovasjon og omstilling. Og på tross av dystre spådommer og oppsigelser, mener han kulldriften til en viss grad må leve videre på Svalbard i mange år framover.
-Kraftverket er et sentralt element fordi det har en begrenset kapasitet. Man kan ikke starte opp med hva som helst om det skulle være kraftavhengig. Teknisk sett så skulle man kunne importere kull, men det tror jeg ikke ville vært politisk gjennomførbart. Dermed må det være en viss kullaktivitet på øya, sier han.
Bondevik forteller at han er godt kjent med situasjonen på Svalbard, og at Innovasjon Norge har jobbet med prosjekter på øya gjennom flere år.
- Hver år gir vi mellom fem og seks millioner kroner til gode prosjekter på Svalbard, og vi har et godt nettverk der. Og det skal bli interessant å se hva departementet mener vi skal inn å gjøre i forhold til omstilling og utvikling i Longyearbyen, sier Bondevik.
Han kjenner godt til de foreliggende næringsplanene, og vet hvilke utfordringer øy-samfunnet står ovenfor.
- Jeg har stor tro på at det skal være mulig å få til en positiv næringsutvikling som ikke er kullavhengig. Blant de som bor på Svalbard er det veldig mange flinke folk, men det er viktig for alle å huske at denne omstillingsprosessen vil ta tid. Dette er et samfunn som skal gå fra å være et familiesamfunn basert på kulldrift og Store Norske, til å bli selvbærende, sier Bondevik.
Det å gå inn i Svalbard-samfunnet og legge til rette for omstilling etter flere generasjoner med Store Norske som bærer og hjørnestein for utviklingen på øya, er ifølge Bondevik utfordrende. Likevel bor det sterke og innovative krefter på øya, som også besitter stor kompetanse i forhold til utvikling.
- Det er ikke et hvilket som helst samfunn som skal omstilles. Men Svalbard har utrolig mye kompetanse, det er mange som kan mye og som vil mye. Og dette er et sted med stor er attraktivt for både Norge og også for verdens befolkning. Og først og fremst er veldig positiv til denne prosessen, sier Bondevik.
Private midler og kullenergi
I følge Bondevik vil den største utfordringen bli å velge ut de beste ideene og prosjektene når det skal tildeles midler til innovasjon og omstilling. I tillegg kan det bli utfordrende å finne veien til privat og investeringsvillige kapitalkrefter.
- Det offentlige kan aldri bære prosjekter alene. Og et godt prosjekt må matche private midler. Og i et lite samfunn som Svalbard, kan det bli utfordrende å finne store kapitalbaser. Store Norske er fortsatt sentralnerven, og kan ikke slutte å være det bare ved å knipse i fingrene, sier Bondevik.
Han mener kulldriften og prosessen i forhold til Store Norske må gå sin gang, og at departementet må ta de beslutningene som må tas i framtiden.
- Jeg har respekt for det Store Norske er på Svalbard, og bedriften må drives klokt framover, være medspiller og en katalysator for omstilling. Det er det ingen tvil om, sier Bondevik.
At kraftverket på Svalbard, som drives av kull, skal vare i minst 25 år framover, er ifølge Bondevik et viktig og utfordrende element i framtidens innovasjon og omstilling. Og på tross av dystre spådommer og oppsigelser, mener han kulldriften til en viss grad må leve videre på Svalbard i mange år framover.
-Kraftverket er et sentralt element fordi det har en begrenset kapasitet. Man kan ikke starte opp med hva som helst om det skulle være kraftavhengig. Teknisk sett så skulle man kunne importere kull, men det tror jeg ikke ville vært politisk gjennomførbart. Dermed må det være en viss kullaktivitet på øya, sier han.
Gode penger
23 millioner til omstilling er ifølge Bondevik et relativt stort beløp i forhold til befolkningen som bor på Svalbard.
- Vi er vant med og har kompetanse til å forstå hva så mye penger kan gjøre. Og vi vet at det er viktig å fordele pengene på gode prosjekter, heller enn å tulle med masse små. Vi ønsker prosjekt med substans, drevet fram av aktører som tør å satse med en viss risiko. Så skal vi ta rollen som risikoavlaster, sier Bondevik.
Drømmeprosjektene på Svalbard handler å utnytte potensialet som allerede ligger der, men som man enda ikke har turt å tatt tak i.
- Svalbard har ei fantastisk datalinje, og det hadde vært utrolig artig å sett at noen tok tak i det og utnyttet den til det fulle, sier Bondevik.
I tillegg nevner han forskningsmiljøene, et område han mener har stort potensiale for videreutvikling.
- Det å få enda større overføring fra forskningen og over til næringslivet er spennende. Svalbard har et usedvanlig kompetent og flott samfunn, og vi gleder oss til å være med å sette fart på næringslivet på øya. Det handler om å rykke fram på linje og gå gradvis framover, sier Bondevik.
Og om det blir et eget Innovasjon Norge-kontor på øya, får tiden og Regjeringens planer vise.
- Uansett så ønsker vi å jobbe så tett med Svalbard-samfunnet som mulig, avslutter Bondevik.
Støtte i vanskelige tider
Avdelingsdirektør Ketil Lundgaard forteller at Innovasjon Norge har et eget omstillingsprogram for kommuner og områder med problemer i næringslivet. Først jobbes det med en avklaring, og en samfunnsmessig konsekvensanalyse som skal dokumentere situasjonen for næringslivet og sysselsettingen. Så skal det utarbeides en omstillingsplan og en handlingsplan med kartlegging av konkurransefortrinn og utviklingsmuligheter.
- Når en hjørnesteinsbedrift legges ned og lokalt næringsliv får problemer, blir vi et kompetansesenter som støtter med verktøy og struktur basert på erfaring og kompetanse, sier Lundgaard.
Videre skal det etableres en gjennomføringsfase som kan vare inntil seks år, og her tilbyr Innovasjon Norge ulike verktøy som kurs-, seminarer-, prosjektbeskrivelser og maler som skal være til hjelp i oppfølging og gjennomføring av omstillingsprosjektene i gjennomføringsfasen.
- Jeg tror våre erfaringer og vår kompetanse vil være nyttig. Midlene fra regjeringen er ikke for å styrke oss, men for å hjelpe til gjennom erfaringsbasert omstilling i næringslivet, sier Lundgaard.
Senest to år før omstillingsperioden er over skal det etableres et prosjekt for videreføring av omstillingsarbeidet. Og det er da avgjørende at kommunen i omstilling klarer å mobilisere næringsliv og ressursmiljøer til et forpliktende samarbeid etter endt omstillingsperiode.
23 millioner til omstilling er ifølge Bondevik et relativt stort beløp i forhold til befolkningen som bor på Svalbard.
- Vi er vant med og har kompetanse til å forstå hva så mye penger kan gjøre. Og vi vet at det er viktig å fordele pengene på gode prosjekter, heller enn å tulle med masse små. Vi ønsker prosjekt med substans, drevet fram av aktører som tør å satse med en viss risiko. Så skal vi ta rollen som risikoavlaster, sier Bondevik.
Drømmeprosjektene på Svalbard handler å utnytte potensialet som allerede ligger der, men som man enda ikke har turt å tatt tak i.
- Svalbard har ei fantastisk datalinje, og det hadde vært utrolig artig å sett at noen tok tak i det og utnyttet den til det fulle, sier Bondevik.
I tillegg nevner han forskningsmiljøene, et område han mener har stort potensiale for videreutvikling.
- Det å få enda større overføring fra forskningen og over til næringslivet er spennende. Svalbard har et usedvanlig kompetent og flott samfunn, og vi gleder oss til å være med å sette fart på næringslivet på øya. Det handler om å rykke fram på linje og gå gradvis framover, sier Bondevik.
Og om det blir et eget Innovasjon Norge-kontor på øya, får tiden og Regjeringens planer vise.
- Uansett så ønsker vi å jobbe så tett med Svalbard-samfunnet som mulig, avslutter Bondevik.
Støtte i vanskelige tider
Avdelingsdirektør Ketil Lundgaard forteller at Innovasjon Norge har et eget omstillingsprogram for kommuner og områder med problemer i næringslivet. Først jobbes det med en avklaring, og en samfunnsmessig konsekvensanalyse som skal dokumentere situasjonen for næringslivet og sysselsettingen. Så skal det utarbeides en omstillingsplan og en handlingsplan med kartlegging av konkurransefortrinn og utviklingsmuligheter.
- Når en hjørnesteinsbedrift legges ned og lokalt næringsliv får problemer, blir vi et kompetansesenter som støtter med verktøy og struktur basert på erfaring og kompetanse, sier Lundgaard.
Videre skal det etableres en gjennomføringsfase som kan vare inntil seks år, og her tilbyr Innovasjon Norge ulike verktøy som kurs-, seminarer-, prosjektbeskrivelser og maler som skal være til hjelp i oppfølging og gjennomføring av omstillingsprosjektene i gjennomføringsfasen.
- Jeg tror våre erfaringer og vår kompetanse vil være nyttig. Midlene fra regjeringen er ikke for å styrke oss, men for å hjelpe til gjennom erfaringsbasert omstilling i næringslivet, sier Lundgaard.
Senest to år før omstillingsperioden er over skal det etableres et prosjekt for videreføring av omstillingsarbeidet. Og det er da avgjørende at kommunen i omstilling klarer å mobilisere næringsliv og ressursmiljøer til et forpliktende samarbeid etter endt omstillingsperiode.