Investormiljøene tviler på Norinnova

Forvaltningsselskapet Norinnova har ikke klart å fylle opp det nye nordnorske såkornfondet med privat kapital. Markedet tviler på selskapets evner.

I november i fjor ble Norinnova Forvaltning AS i Tromsø pekt ut til å forvalte det nye såkornfondet næringsminister Monica Mæland stolt kunne presentere. 150 millioner statlige kroner til Nord-Norge skulle, paret med like mange private investeringskroner, danne det nye såkornfondet.

Utsatt frist

Da fristen gikk ut den 1. november i år hadde det lykkes Norinnova Forvaltning AS å skrape sammen 22,5 av disse millionene, og fristen er foreløpig utsatt til ut året. 

Grunnene kan være mange til at det ikke har vært mulig å hente inn de 150 millioner kronene som var minimumsmålet for det nye såkornfondet. Det kan handle om at det er mindre risikovillig kapital tilgjengelig. Og det er flere faktorer som vi skal komme tilbake til.

Mangler tillit i markedet

Men en ting synes klart: Det risikovillige investormarkedet har ikke den nødvendige tillit til forvaltermiljøet, Norinnova Forvaltning AS i Tromsø. Norinnova fikk oppgaven av Innovasjon Norge, blant annet basert på at selskapet hadde stått for forvaltningen av det forrige såkornfondet, tilbake i 2007.

Fondet ble fulltegnet i 2007 og fikk en kapitalbase på 272 mill kr. Fondet stoppet for nyinvesteringer i 2013, og har etter den tid gjort oppfølgingsinvesteringer i de 17 porteføljebedriftene fondet da var inne.

Nåværende portefølje og de krav som ble satt til å forvalte ett nytt såkornfond, var medvirkende årsak til at Norinnova også fikk oppgaven med det nye såkornfondet.

-Har ikke levert

Men, som representanter i investor- og finansmiljøet sier til High North News:

"Norinnova har ingenting å vise til av resultater. De har ikke levert noe som helst i form av avkastning til eierne".

Innenfor de delene av kapital- og investeringsmiljøet vi har snakket med er det liten tro på at det skal lykkes for Norinnova å få inn de resterende pengene.

Selv om svært få er villige til å dele ut karakterer eller karakteristikker, skinner det tydelig gjennom at forvaltermiljøet i selskapet blir sett på som for svakt, og dessuten at man mangler konkrete og overbevisende planer for hvordan selskapet skal utvikle sin egen kompetanse.

Investerer i kompetanse

Og, blir det sagt; "Det er kompetansen i forvaltningsselskapet man reelt sett investerer i i slike tilfeller, det investeres i tillit til at forvalteren kan bringe den rette kompetansen inn i styrerommene til de bedrifter der man går inn, og at man kan realisere merverdier på vegne av eierne".

Like fullt understrekes det overfor HNN at Norinnova ikke har noen enkel oppgave med å hente inn risikovillig privat kapital.

-Pengene sitter mye lengre inne enn de gjorde i 2006-2007, da alle piler pekte til himmels. Også store kapitalbaser som banker og større kraft- eller energiselskaper er langt mer tilbakeholdne med å investere i risikoprosjekter.

Ansvarlig partner i Norinnova, Karl-Johan Jakola, understreker også at selskapet ble valgt etter grundige vurderinger.

- Når vi ble valgt som miljø var det i en åpen anbudsprosess, og beslutningen var basert på grundig vurdering av kompetanse, porteføljeresultater og erfaring med slike investeringer, sier han til HNN.

50-50 er for dårlig

En annen faktor, som ikke har fått så stor oppmerksomhet i diskusjonen rundt de nye såkornfondene, er at de tilsynelatende vellykkede oppfyllingene av fond for 10 år siden også kom fordi staten (Innovasjon Norge) «gearet» dem opp til 70 – 30 prosent statlig/privat andel.

Eller som en privat investor sier det: -Akkurat det var jo en av de absolutte forutsetningene for at jeg gikk inn på den tiden. 50-50, som det legges opp til nå, er for dårlig, for risikabelt.

For rigid styring

Et annet moment som trekkes frem er at de halvstatlige fondene har for rigide styringsregler, de legger for sterke begrensninger på hva en investor kan gjøre overfor selskapene fondet går inn i.

Reglene sier at fondet ikke kan eie mer enn 49 prosent av aksjene i en bedrift det investerer i, uansett hvor stor del av aksjekapitalen som settes inn. Såkornfondene kan heller ikke yte lån uten videre, og det er begrensninger for hvor store bedrifter de kan investere i.

Alt dette er faktorer som gjør det mindre attraktivt for en investor.

Mangler ikke penger

-Det er ikke det at det mangler kapital, de gode prosjektene finner kapital og finansiering uansett. Men hvorfor skal vi investere i et prosjekt der vi samtidig får en statlig "tvangstrøye" på oss, spørres det retorisk.

Et gjennomgående mønster er at de private investorene gjerne vil være med på å skape arbeidsplasser og verdier, men at såkornfondene blir oppfattet som for risikofylte.

Flere av dem vi har snakket med mener at det er tryggere, og også mer givende, å gå inn i venturefond, fond som engasjerer seg i bedrifter som har kommet noe lengre enn en såkornbedrift.

-Men, sier en sentral kilde, -hvis jeg hadde vært interessert i såkornfond, så ville jeg neppe gått med pengene til Norinnova.

Tromsø mot Bodø - igjen

Av mer kuriøse begrunnelsen som oppgis for at Norinnova ikke har lykkes, er den stadig pågående Tromsø-Bodøstriden.

Da fondene ble lansert på vårparten 2015 var det mange som kastet seg frempå for å få forvaltningsansvaret. Blant annet brukte Nordland fylkeskommune en million kroner i et forsøk på å få fondet lagt til Bodø. 

Når resultatet ble at fondet ble lagt til Tromsø, mumles det om at da får "tromsøværingene fylle det opp selv".

Ikke nordnorsk profil

Svenn Are Jenssen, seniorrådgiver ved Kunnskapsparken Bodø, og en av dem som arbeidet aktivt for å få det nye fondet til Nord Norge i 2015, sier at han ikke oppfatter initiativet fra Norinnova som å være landsdelsdekkende.

-Det kan være flere grunner til vanskelighetene med å få fondet stablet på plass, men en stor utfordring er at mange i landsdelen nok oppfatter dette initiativet mer som et universitetsfond for UiT og ikke et nordnorsk fond - langt mindre et nasjonalt fond.

Jenssen har forståelse for at Sparbank1 holder seg unna (se egen sak) når den nordnorske profilen mangler.

-Hvis såkornfondet hadde base i et forvaltningsmiljø med en landsdelsprofil, og ikke bare en Tromsøprofil, så tror jeg nok det kunne vært liv laga, mener Svenn Are Jenssen.

Mest til eget nærmiljø

Det synes også å være en utbredt oppfatning om at et investeringsfond av denne typen har en tendens til å invester mest i eget nærmiljø.

-Det er kanskje ikke så merkelig. Man vil gjerne sette pengene inn i noe man kjenner, det er vel en grunn til at det ikke investeres så mye fra New Zealand her i Norge også, konkluderer en privat investor High North News har snakket med.

Enig i noen av innspillene

HNN har forelagt den kritikken som har kommet frem mot Norinnova Forvaltning for Karl-Johan Jakola, ansvarlig partner i selskapet. Han sier at en del av innspillene er relevante, og i tråd også med selskapets eget syn.

- Når vi ble valgt som miljø var det i en åpen anbudsprosess og beslutningen var basert på grundig vurdering av kompetanse, porteføljeresultater og erfaring med slike investeringer, sier Jakola.

- Hva enkelte av intervjuobjektene til HNN gir utrykk for, og at det er ulike oppfatninger til resultater til nå i det gamle fondet, og også oppsett på det nye fondet, er naturlig, og vi ser ingen grunn til å gå i debatt om slike forhold. En del av innspillene ser også vi som relevante, og dette har vi også gitt uttrykk for i media og videreformidlet til de rette beslutningsorgan, presiserer Karl-Johan Jakola.

Derfor vil ikke Sparebank1 Nord-Norge være med

Til tross for gjentatt oppfordringer fra flere hold fastholder Sparebank1 Nord-Norge at den ikke skal inn i noe såkornfond.

Stortingsrepresentant for FrP, Øyvind Korsberg har etterlyst bankens engasjement. Varaordfører i Tromsø, Jarle Aarbakke har oppfordret Sparebanken til å være med på "en dugnad" for såkornfondet.

En vedtatt strategi

Men nei: – Dette er vi ikke med på, sier Petter Høiseth, konserndirektør for konsernutvikling i Sparebank1 Nord-Norge.

- Vi har en vedtatt strategi om å fokusere på kjernevirksomhet. Vi er et bankkonsern og de som investerer i bank ønsker å ta "bankrisiko" med tanke på soliditet og stabilitet. Dersom våre eiere ønsker å eksponere seg mot den risiko som ligger i såkornfond, vil de foreta en direkte investering i et slikt fond.  

- Drive med det vi kan

- Vi fokuserer på det vi kan, som er bankdrift. Det er betydelig forskjell på å yte lån til en bedrift og det å være en aktiv egenkapitalinvestor. Og det er innenfor bankdrift og utlån vi har vår sterkeste kompetanse. Som egenkapitalinvestor har vi tapt mye penger tidligere, understreker Høiseth.

Han peker også på at også har opplevd utfordringen med å sitte på flere sider av bordet, dels som långiver og dels som eier. Den situasjonen beskriver Høiseth som uheldig.

Samfunnsansvar?

-Vi noterer at det etterlyses et "samfunnsansvar" fra bankens side. Beskrivelsen "samfunnsansvar" er etter vår oppfatning lite treffende beskrivelse av den private kapitalen i et slikt fond. Denne kapitalen skal bidra med kunnskap og "jage avkastning". På den annen side skal den offentlige kapitalen bidra til risikoavlastning, uten de samme avkastningsforventninger, avslutter konserndirektør Petter Høiseth.