Island føler seg forbigått i ny fiskeriavtale for Polhavet

Havforskningsinstituttet skal nå forske på toskens matfat i Barentshavet, metoder for å sjekke størrelsen på fangst og langtidsvirkninger av oljesøl i nord. (Foto: Norges Sjømatråd)
Norge og fire andre kyststater har blitt enige om tiltak mot uregulert fiske i Polhavet. Island, på sin side, omfattes ikke av den nye avtalen.



Norge og fire andre kyststater har blitt enige om tiltak mot uregulert fiske i Polhavet. Island, på sin side, omfattes ikke av den nye avtalen. 

Norge har sammen med Canada, Danmark, Russland og USA undertegnet en erklæring om tiltak mot uregulert fiske i den internasjonale delen av Polhavet. De fem kyststatene vil forby sine egne fiskere å fiske i denne delen av Polhavet.

- For norske fiskere er det allerede forbudt å fiske i uregulerte internasjonale områder, men det er viktig at også de andre statene rund Polhavet nå slutter seg til et slikt forbud, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker i en pressemelding som kom i anledning signeringen av avtalen.


Etablerer forskningssamarbeid

Kommersielt fiske i den internasjonale delen av Polhavet er ifølge Nærings- og fiskeridepartementet ikke sannsynlig i nær fremtid. Det er derfor ikke behov for å etablere nye forvaltningsregimer nå, mener departementet. Aspaker og co mener imidlertid at utviklingen må følges nøye, og de fem nevnte kyststatene er derfor enige om å etablere et forskningssamarbeid.

 - Klimaendringene påvirker fiskebestanders vandringsmønstre. Norge og de andre kyststatene i Polhavet har et særlig havrettslig ansvar for å følge utviklingen i Polhavet nøye. Det er derfor viktig at kyststatene er enige om å utvikle samarbeidet om forskning for å forstå utviklingen bedre, sier utenriksminister Børge Brende i en kommentar.

Den felles erklæringen ble undertegnet i Oslo 16 juli, og på grunnlag av den vil både Norge, Canada, Danmark, Russland og USA forsøke å få også andre land til å avstå fra uregulert fiske i Polhavet.

 - Effektiv beskyttelse av fiskebestander i Polhavet fordrer samarbeid mellom kyststatene og andre interesserte stater. Det er derfor nå viktig for kyststatene å søke å engasjere også andre stater for å forhindre uregulert fiske i fremtiden, sier Brende.


Skuffet over å bli holdt utenfor

Island har ikke vært involvert i arbeidet med den nye erklæringen, og ifølge nettstedet Iceland on Review er det islandske utenriksdepartementet lite fornøyd med å ha blitt holdt utenfor prosessen.

Islandske myndigheter mener alle stater med interesser i regionen bør inviteres til å delta i multinasjonale forhandlinger som gjelder nordområdene.

De fem kyststatene som nå har inngått en felles avtale skal ha begynt det formelle samarbeidet uten Island, og med utgangspunkt i den såkalte Ilullisat-erklæringen fra 2008. Islands myndigheter har i ettertid jevnlig klaget over å bli utelatt fra viktige avgjørelser knyttet til Arktis.

Sverige og Finland, som i likhet med Island også er medlemmer av Arktisk råd, er heller ikke omfattet av avtalen.

Island, på sin side, argumenterer med at landets betydelige interesser i området – særlig innenfor fiskerier – er en av årsakene til at de burde vært involvert i arbeidet med erklæringen.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker kom i dag med nyheten om redusert markedsavgift for laks og ørret fra neste år.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker mener det er viktig at også de andre statene rundt Polhavet slutter seg til forbudet.

Nøkkelord