- Jeg kan huske den følelsen av glede og stolthet over at vi hadde vår egen nasjonaldag
Sametingspresident Aili Keskitalo holdt tale under festmarkeringen av Samenes nasjonaldag på Nord Universitet. Foto: Hilde-Gunn Bye.
I dag, 6. februar, feires Samenes nasjonaldag over landegrensene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Sametingspresident, Aili Keskitalo, uttrykker glede over dagen i sin tale under festmarkeringen ved Nord universitet. Samtidig peker hun på utfordringer som samer fortsatt står overfor.
Samisk nasjonaldag ble feiret for første gang i 1993.
- Jeg kan huske den følelsen av glede og stolthet over at vi hadde vår egen nasjonaldag, sier Aili Keskitalo, Sametingspresident, i talen hun holdt under festmarkeringen ved Nord universitet.
Ingen selvfølge
Samtidig understreker hun at det for 27 år siden ikke var en selvfølge å feire denne dagen.
- Jeg er sikker på at det var mange som gledet seg over den dagen tilbake i 1993, både samer og andre. Men, det var også sånn at det var mange som ikke var glad for at noen hadde proklamert en egen samisk nasjonaldag for det samiske folket som bor over landegrensene i fire forskjellige stater.
Also read
I talen sier Keskitalo at hun har blitt fortalt at Sametingets sentralbord fikk mange sinte telefoner den dagen i 1993.
- Det sier noe om hvordan det samiske da dessverre noen ganger blir oppfattet som en provokasjon og kanskje spesielt fordi vi våger å være synlig tilstede, sier hun, men understreker at det er bedre i dag enn for 27 år siden.
Det er virkelig en glede å se hvordan denne dagen har blitt en flott og naturlig feiring mange steder i landet.
En stadig voksende interesse for det samiske
I senere tid har interessen for den samiske kulturen vokst. Kulturuttrykkene viser seg blant annet i dagens populærkultur.
Der Disney-filmen Frost 2 henviser til elementer fra samisk kultur, har joik også vist seg å kunne bidra til topplasseringer i Melodi Grand Prix og Stjernekamp på NRK.
Samtidig dukker også hatefull retorikk mot samer opp i kommentarfeltene på sosiale medier, og speiler noen av de dypereliggende holdningene som fortsatt finnes.
Noen av disse kommentarene kom fram i kjølevannet av rettsaken i Svensk høyesterett der Girjas Sameby vant en historisk dom mot den svenske staten.
Dommen gir Girjas Sameby enerett til å administrere småviltjakt og fiske i området innenfor forvaltningsgrensen. I etterkant av rettsaken har det dukket opp flere hatefulle ytringer og trusler mot samer i området på sosiale medier.
Also read
I sin tale understreket Keskitalo viktigheten av kunnskap for å forebygge hatefulle ytringer mot samer:
- Å bygge kunnskap om samisk språk og kultur er nødvendig i dag. Blant annet fordi vi vet at hatytringer om samer forekommer i full offentlighet i ulike forum på internett. Når uvitenhet byttes ut med kunnskap, da kan vi bekjempe rasisme og diskriminering, og skape en selvfølgelig respekt for samisk språk og kultur.