Kan vente på Svalbardmelding, men Store Norske haster

Mens Svalbard preges av usikkerhet og handlingsvakuum i næringslivet, jobbes det med krevende løsninger for øya i nord.  - Når det gjelder neste Svalbardmelding, kan det være greit at regjeringen tar seg god tid, men ikke i forhold til Store Norske, sier lokalstyrer Arild Olsen.

Når High North News stiller spørsmål til både Justis og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, om når befolkningen på Svalbard kan vente seg svar, både i forhold til neste svalbardmelding og hva som vil skje med Store Norske, er svarene generelle og fortsatt lite konkrete.

- Utviklingen i markedsforholdene i løpet av 2015 har forverret situasjonen i Store Norske ytterligere. Det er foretatt nedbemanninger, noe som også medfører at det blir færre Store-Norske-ansatte som bor i Longyearbyen. Det pågår nå et arbeid med å vurdere fremtiden for Store Norske, sier Gjermund Hagesæter, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet.

På Svalbard sitter befolkningen på vent, og mener utydelige signaler om retningen for Store Norske og øysamfunnet skaper uro. Det handler om å vite noe om framtiden, kulldrift eller ikke. Og dermed dukker også spørsmålet om regjeringens politikk i forhold ønsket om et robust familiesamfunn i Longyearbyen opp.

Les også: Da damene dro

- Regjeringen er opptatt av å videreutvikle lokalsamfunnet på Svalbard, og vurderer fortløpende tiltak for omstilling og næringsutvikling. Den videre utviklingen av lokalsamfunnet i Longyearbyen vil også være et viktig tema i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard. Arbeidet med denne er i gang, og meldingen vil bli fremlagt i 2016, sier Hagesæter.

Krevende løsninger

Under et nylig intervju med leder i Svalbard Arbeiderparti, Øyvind Snibsøer, mistenkte han uenighet mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, i forhold til framtiden til Svalbard. 

- Det er tett og godt samarbeid mellom departementene. Dette er en viktig sak som reiser krevende spørsmål og som kan ha betydelige konsekvenser. Det er derfor mange vurderinger som skal gjøres, sier kommunikasjonsrådgiver Martine Røiseland i Nærings- og fiskeridepartementet.

Hun forteller at målet med statens eierskap i Store Norske, blant annet er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles. Og det på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk.

- Selskapet har i dag blant annet kompetanse og virksomhet innen arktisk logistikk og bolig- og eiendomsutvikling. Det er viktig at øygruppen får flere ben å stå på utover kulldrift, sier Røiseland.Den som venter

For lokalstyreleder Arild Olsen i Svalbard Arbeiderparti, er det lite nytt som kommer som kommer fra både Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

- Ser man på Longyearbyen er mulighetene større enn utfordringene. Men det er uheldig at det brukes så lang tid på å finne en løsning for Store Norske, sier Olsen.

Problemet nå, er at det private næringslivet ikke får midler fra bankene til viktige investeringer. Og at dette bremser Longyearbyen i å videreutvikle seg.

- Ikke bare befolkningen, men også bankene venter. Og nå er det ekstremt viktig at lokaldemokratiet får mer kontroll, og at ikke utviklingen primært sett tar utgangspunkt i kullpriser, men de faktiske mulighetene, sier Olsen.
 
 
Muligheter på vent

Listen over muligheter på Svalbard er lang. Og Olsen mener potensialet for videre vekst på øya er stort.

- De åpenbare mulighetene er forskning, utdannelse og turisme. Men mulighetene er også store i forhold til romforskning og landing av fisk, sier Olsen.

Han mener regjeringen har gitt seg selv et vidt tidsperspektiv i forhold til avgjørelsen om Store Norske framtid, men mener det er viktig at svalbardmeldingen er godt og nøye utarbeidet.

- Når det gjelder svalbardmeldingen, kan det være greit at regjeringen tar seg god tid. Det er fordi jeg er opptatt av at den skal være god, og at den legger opp til et lokalsamfunn som selv skal få utvikle framtiden. Så vi er nesten nødt til å smøre oss med tålmodighet, sier han.
 

Lang liste

Smørbrødlista over det som må gjøres for å holde hjulene i gang etter Store Norske, er ifølge Olsen lang, men planene ligger klar.

- Spesielt gjelder dette infrastruktur. Vei, vann, energi og renovasjon er krevende, og vi har en heftig investeringsplan. Men dette er tunge kostnader for innbyggerne i Longyearbyen, som allerede har Norges høyeste strømpris, sier Olsen.

Arktisk infrastruktur er krevende, og for samfunnet på Svalbard er det en smertegrense for utgifter.

- Det er krevende å sikre strømleveranse og gi fjernvarme. Veiene utfordres av permafrost, og alt av installasjoner, som vei, vann, avløp, strøm påvirkes av grunnforholdene her, sier Olsen.

På tross av utfordringene, og løsninger på vent, ser lokalstyreren positivt på framtiden.

- Vi ser på tiden etter Store Norske og framtiden som en prosjektperiode. Og vi har gjort det vi kan til nå. Planene klare, sier han.