Keskitalo om mineralutvinning: Oppsida må være større enn nedsida

- What´s in it for us? spør sametingspresident Aili Keskitalo. Hun vil både avlive og opprettholde myter om samer og mineralnæringen.

- Vi er ikke ukjent med mineralvirksomhet i samiske områder, og vi er ikke prinsipielle motstandere av gruver hvis noen tror det, men Sametingets holdning er at mineralvirksomhet må være til gagn for samisk kultur, og ikke hindre eller utfordre samisk næringsutøvelse, sier Keskitalo.

Eller oppsummert: For den samiske befolkningen må oppsida være større enn nedsida hvis det skal være greit med gruvevirksomhet.
 

En av hovedutfordringene for både næringsutøvere og sametinget er Mineralloven, som Sametinget ikke har gitt sitt samtykke til.

- Jeg ser i media at Sametinget har et uavklart forhold til dagens lov, men det stemmer ikke. Vi har et veldig avklart forhold til Mineralloven, og vi samtykker ikke til den. Det har tre ulike sametingsforsamlinger stemt over, sier Keskitalo. Og la én myte død.

- Hva er problemet med Mineralloven, hva må til for at Sametinget skal kunne gi sitt samtykke?

- Det er tre ting som er viktige for oss. Det første er særreglene som gjelder samiske forhold. De gjelder kun Finnmark, og man har dermed ikke anerkjent at det er samer andre steder i Norge, så vi krever at særreglene må gjelde alle de samiske områdene, uansett hvilket fylke, sier Keskitalo.


Vil være med og bestemme

Det andre punktet som er avgjørende for Sametinget er hvordan beslutningsprosessen er bygd opp i dag, Sametinget vil ha mulighet til å være med å beslutte hvor og når det iverksettes ressursuttak.

- Dette er ikke godt nok ivaretatt slik det er i dag, sier sametingspresidenten.

- Men hva ønsker dere egentlig, mulighet til å komme med innsigelser, eller en ren vetorett?

- Det som lå i vårt forslag var en konsultasjonsrett. En konsultasjon er et verktøy man bruker for å prøve å bli enige om noe.


Krever nytteverdi

Det tredje og siste punktet Sametinget vil ha på plass handler om nytteverdi, altså «What´s in it for them?».

- En inngripen som en mineralutvinning innebærer må ha en nytteverdi som kommer lokalsamfunnet som bærer de negative konsekvensene til gode, og der er vi åpen for flere løsninger, sier Keskitalo.
En av løsningene hun skisserer er at Sametinget forvalter et urfolksvederlag som betales av næringsaktørene. En annen mulighet er at den enkelte kommune kan forvalte noe lignende.

- Men at det kommer lokalsamfunnet til gode, er det da snakk om den enkelte kommune, eller hele det samiske boområdet?

- I henhold til ILO-konvensjonen er det snakk om lokale løsninger, altså det enkelte lokalsamfunnet, sier Keskitalo.

 

- Ressursene forsvinner ikke 

Hun er oppmerksom på at næringen nå står i en skvis mellom myndighetenes ambisjoner og samiske interesser, men peker på at ressursene som ligger under bakken ikke forsvinner.

- Jobb nummer en for oss er å få endret Mineralloven. Og ja, det kan ta lang tid, men vi har ingen hast. Ressursene vil ligge der også når loven er endret, tida er på vår side.
 
Stikkordet er tillit, for er det egentlig så farlig om Sametinget ikke gir sin tilslutning til Mineralloven? Ja, mener sametingspresidenten, for problemet i dag er at de samiske interessene ikke opplever tillit til at lovverket faktisk ivaretar samiske interesser.

Og uten tillit til at man ikke blir overkjørt er det vanskelig å stå med åpne armer.
 
- Gjennom historien har det vært få eksempler på at det har vært ei oppside for oss, og det er en del av bakgrunnen for vårt syn på mineralutvinning. Vi spør rett ut: What´s in it for us?

Nøkkelen til å komme videre og bygge tillit mellom næringen, myndighetene og de samiske interessene er et godt og omforent rammeverk.

-  Vi er klare til å begynne jobben, om så i morgen, med å endre Mineralloven, sier Keskitalo.



Les også: Ingen gruvedrift uten urfolkdialog