Kina har blitt et «buzzord» i Arktis. Noen mener det er på høy tid. Andre er lei av å snakke om Kina

Brussel/Bodø: I slutten av november publiserte Forsvarets etterretningstjeneste i Danmark sin risikovurderingsrapport for 2019 der det hevdes at en del av Kinas oppbygging av kunnskap om Arktis og dens kapasitet til å operere i Arktis vil skje i samarbeid mellom sivile og militære aktører. 

Les mer: Dansk e-tjeneste er bekymret for Kina i Arktis.

Få dager senere sto sikkerhet i Arktis på agendaen under Arctic Futures Symposium i Brussel og paneldeltakerne ble utfordret på hvorfor vi skal bry oss så mye om Kina i Arktis. 

- Vi burde ikke snakke så mye om Kina i Arktis, var den klare beskjeden fra Heather Exner-Pirot, som er forsker ved Observatoire de la politique et la sécurité de l’Arctique (OPSA) og redaktør for Arctic Yearbook. 

- Jeg ser ikke den risikoen alle snakker om. Kina har verken erfaring eller kapasiteter i Arktis, i alle fall ikke fra et militært perspektiv.

Arktis er et vanskelig område å operere i og de har rett og slett ikke den erfaringen som behøves sammenlignet med en rekke andre land, sier hun, og poengterer at Kina først helt nylig har fått seg en isbryter nummer to, mens den første er et gammelt ukrainsk lasteskip.

 Det har først og fremst vært forskning vi har snakket om når vi har omtalt Kina i Arktis. Men Exner-Pirot mener kineserne også innen dette feltet er å anse som lillebror. 

- Faktum er at Polen driver med forskning i Arktis enn Kina gjør. Japan dobbelt så mye, både når det gjelder antall publikasjoner og finansiering. 

Hun reagerer også på at mange tar fyr når Kina omtaler seg som en «nær-arktisk stat» 

- Kina fant ikke opp den formuleringen, den «stjal» de fra et halvt dusin europeiske land. Skottland lanserte det senest for noen uker siden i sin strategi for Arktis, jeg jeg har aldri hørt noen kritisere dem for det. Men når Kina bruker det, da er det plutselig provoserende, sier hun og avslutter:

- Jeg er lei av å snakke om Kina. 

- Helt feil

- Det blir helt feil å påstå at Kina ikke er en aktør i Arktis. Det har de selv sagt at de er, sier Kathleen Larkin (bildet), som er nyansatt som arktisk sikkerhetsoffiser ved kontoret for nordiske, baltiske og arktiske saker ved det amerikanske utenriksdepartementet. 

- Vi er definitivt bekymret for Kina i Arktis.  Det  gjelder særlig infrastrukturinvesteringer, som havner, flyplasser eller utbygging av 5G-nettverk, legger hun til. 

Jari Vilén , som er rådgiver for arktisk politikk i EU-kommisjonen, mener man absolutt bør absolutt snakke om Kina i Arktis. 

- Kina leter aktivt etter muligheter i Norge, med hjelp fra lokale myndigheter og investorer. I Finland er de med å planlegge en tunnel fra Helsinki til Estland. Jeg ser ikke en umiddelbar militær trussel, men Kinas globale dominans vil også påvirke Arktis. Vi kan også snu på det til noe positivt. Kina kan bli den aktøren som tvinger oss i de arktiske statene til å gjøre mer i Arktis, sier han. 

Hans Jørgen Gåsemyr (PhD), seniorforsker ved NUPI og postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen, er enig med Vilén:

- Det er absolutt behov for å ha større oppmerksomhet om hva Kina gjør og hva Kina ønsker, både i Arktis og ellers. Men min oppfatning er at Kina har vært - og er - en veldig aktiv, men konstruktiv aktør i Arktis, og også den staten som er mest optimistisk når det gjelder mulighetene som ligger i nordområdene, både når det gjelder framtidige kommersielle praksiser, men også ressurser og utnyttelse av dem, sier han, men understreker: 

- Man skal heller ikke være naive overfor kinesiske interesser. Å lene seg tilbake og tenke at alt Kina gjøre er godt og snilt, er for naivt. Men det er ikke fordi Kina opptrer truende eller aggressivt, men fordi de naturlig nok vil fremme sine interesser, som vi fremmer våre.  

På høy tid med Kina på dagsorden

Og enda mer snakk om Kina skal det bli. For USA brakte Kina på dagsordenen i forkant av Nato-toppmøtet i London denne uken og Trump-administrasjonen vil at forsvarsalliansen uttrykker bekymring for Kina. 

Kina har aldri vært ansett som noen sikkerhetsaktør av Nato tidligere, men Nato-sjef Jens Stoltenberg uttalte under toppmøtet at «alliansen må ta inn over seg at Kina stadig kommer nærmere». Foreløpig har det ikke kommet noen formell uttalelse ut over Stoltenbergs. 

Men det er på høy tid Nato tar inn over seg Kinas vekst og innflytelse, mener Gåsemyr (innfelt).  

- Europa, og også de nordiske landene har vært usedvanlig sene med å ta inn over seg betydningen  og dimensjonen av Kinas vekst og innflytelse. På en måte er det på høy tid at det blir mer fokus og skjerpet oppmerksomhet knyttet til kinesiske aktiviteter, sier han og fortsetter: 

- Det gjelder også Nato. Det er helt naturlig at en forsvarsallianse som inkluderer mange land som samarbeider med Kina, også når det kommer til saksområder med relasjon til det militære, gjør seg vurderinger knyttet til kinesisk kapasitet og kinesiske militære interesser. 

Han beskriver Stoltenbergs formuleringer om Kina under Nato-toppmøtet som «vage og nøkterne»: 

- Det er bra at de kommer nå, men den kunne gjerne kommet mange år tidligere. 

Ketchupeffekt

Gåsemyr påpeker at utviklingen i Kina har kommet jevnt over 30 år, og at det ikke har skjedd noe «eksepsjonelt» med Kina de siste årene. 

- Men nå oppmerksomheten kommer så plutselig, og mange land vier oppmerksomhet til det, skaper det mye støy. 

Gåsemyr mener videre at mange av betraktningene som er framsatt med den økte oppmerksomheten om Kina, er basert på et tynt kunnskapsgrunnlag. 

- Det trigger igjen mye frykt, en frykt som jeg mener er dårlig begrunnet. Kina er 20 prosent av verdens befolkning og det er helt naturlig at Kina også vil gjøre seg mye mer  gjeldene, både økonomisk og politisk. Også inn i våre egne markeder og  områder. Når det gjelder Arktis og våre egne nærområder spesielt, er det områder hvor Kina har helt legitime interesser og hvor de har opptrådt veldig konstruktivt. Og det er også viktig å ha med seg at Kina er invitert inn veldig aktiv, både av Norge, Danmark og andre arktiske stater. 

Bør ikke frykte Kina 

Gåsemyr kaller det helt naturlig at etterretningstjenester, som det danske, har en skjerpet oppmerksomhet og ser med skepsis på en del av aktivitetene.

- Det er helt umulig for meg å vite bakgrunnen for de vurderingene som er gjort, for det har de ikke gått ut med. Men  jeg vil påstå at dersom man ønsker å se bindinger mellom for eksempel forskning og teknologi og militæret, så er det ikke vanskelig å gjøre det. 

Men selv om det er stor kinesisk aktivitet i Arktis, bør man ikke frykte Kina, mener Gåsemyr. 

- Men det er på høy tid at vi har skjerpet oppmerksomhet og følger bedre med, og også stiller større krav til åpenhet fra kinesisk side og er med og forhandler fram hvilken type aktivitet vi kan akseptere og på hvilke premisser. 

Amerikansk kampanje

Seniorforsker Gåsemyr sier det ikke er noen tvil om at vi lever i et mye mer ampert klima, med USA og Kina som to motpoler. 

- USA presser på mange fronter for å  fremme sine økonomiske og geopolitiske interesser. Det ser vi også inn i Arktis med en skjerpede  formuleringer om hva Arktis skal være og hvilke type interesser som skal gjelde der. USA prøver også å få andre land med seg i å ha en sterkere interessepolitikk knyttet til Kina, for å fremme sine egne amerikanske interesser. 

Han mener det er svært viktig at Norge og andre land står opp for og vurderer sine egne interesser når det gjelder Kina, og ikke «legger seg flate for» det som nå er blitt «en amerikansk kampanje».