Kina slår tilbake mot E-tjenesten: Rapporten er uten faktum og full av fordommer

Kina får bred omtale i Etterretningstjenestens åpne vurdering av sikkerhetsutfordringer for Norge. I rapporten Fokus 2020, som ble lagt fram denne uken, peker norsk etterretning blant annet på at Kina kan utgjøre en trussel for digital infrastruktur.

Kina er nevnt 177 ganger i den 128 sider lange rapporten, som er etterretningssjefens vurderinger av hvilke sikkerhetstrusler Norge kan stå overfor i dag. Til sammenligning er Russland nevnt 225 ganger i samme rapport.

Digital overvåkning

Gjennom storstilte utbygginger over hele verden legger Kina grunnlaget for en storstilt, global etterretningskapasitet, mener Etterretningstjenesten, og trekker fram kontroll over 5G-nettverk, fiberkabler og smartby-systemer som eksempler på hvordan Kina kan samle inn enorme datamengder.

Også Kinas større ambisjoner i Arktis blir trukket fram som en trussel for Norge.

Kinas ambassadør til Norge, Yi Xianliang, mener rapporten er full av feil og direkte misoppfatninger av Kinas intensjoner.

– Rapporten er helt uten faktum. Dette er fordommer. Våre uttalelser og våre regjeringsmeldinger på Arktis er ganske tydelige. Vi har tre hovedområder for vår strategi i Arktis; vitenskapelig forskning, økt samarbeid mellom mennesker, inkludert kultur, og investeringer i bedrifter, sier Xianliang til High North News.

Under Kirkeneskonferansen torsdag brukte ambassadøren deler av taletiden til å selv ta opp Etterretningstjenestens vurdering av Kina i sin nye trusselvurdering.

Han understreket at det ikke er vanlig diplomatisk kutyme at man blander seg inn i et lands politikk, men at det han mener er rapportens store svakheter gjør at han må si i fra. 

 – Generelt beskriver man Kina som en trussel eller en potensiell trussel. Det er ikke sant. Dette stemmer ikke. Jeg kommenterer normalt ikke norsk politikk, men denne gangen stemmer ikke dette, sier Xianliang, som nå er klar for å møte etterretningssjef Morten Haga Lunde over en kopp te for at partene «bedre kan forstå hverandre».

– Dette er politikk. De refererer til mitt land, så jeg tenker at jeg som ambassadør bør snakke med ham. Om han er klar for det, er jeg åpen for et møte.

– Du vil møte Lunde for å diskutere rapporten?

– Ja, for jeg har noen andre ideer og er ikke akkurat enig i konklusjonene i rapporten. Jeg er klar til å møte ham, jeg er klar til å diskutere med sjefen for E-tjenesten.

– Føler du deg støtt av rapporten?

– Altså, du kan ha kritiske kommentarer, råd og forslag på Kina. Men dette må være faktabasert. Vi må ikke bare finne på ting. Her er det laget 16 sider (14 sider, ekskludert innledning og oppsummering, red. anm.) om Kinas politikk og intensjoner. Men vi har ingen hemmelige aktiviteter her.

– Kan denne rapporten skade forholdet mellom Kina og Norge?

– Nei, det tror jeg ikke. Våre relasjoner er stabile. Dette er bare en rapport fra et statlig byrå. Og om jeg får muligheten til å møte Lunde, tror jeg det vil hjelpe til å forstå og stole mer på hverandre, sier ambassadøren.

Etterretningstjenesten opplyser at de ikke ønsker å kommentere saken eller invitasjonen fra ambassadøren.

Russland vender seg mot Kina

E-tjenesten advarte i fjorårets trusselvurdering mot at konflikten med Vesten ville føre til at Russland i større grad vender seg mot Kina for å få støtte til utbygging av infrastruktur. 

Lunde tror Russland vil fortsette å arbeide for tettere relasjoner til Kina i 2020, særlig i form av økonomisk og militært samarbeid.

Det sterke personlige forholdet mellom landenes ledere er et viktig premiss. I juni 2019 vedtok statslederne Putin og Xi å oppgradere statusen til det bilaterale forholdet. I løpet av året ble dessuten flere viktige samarbeidsprosjekter ferdigstilt, slik som den nye gassrørledningen «Sibirs kraft», som vil sørge for russisk gass til Kina de neste 30 årene.

Også Norge er et mål for Silkeveistrategien, og interessen for Arktis vil fortsette å øke. Kinesiske direkteinvesteringer illustrerer bredden av virkemidlene tilgjengelig for Kina, mener E-tjenesten. 

I Fokus 2020 understrekes det at Kina har gått bort fra å holde en lav internasjonal profil og i stedet etablerer seg som en tradisjonell stormakt.

«Samtidig som Russlands stormaktsambisjoner får konsekvenser i våre nærområder, ser vi et Kina som er mindre tilbakeholden med å vise styrke, og som i økende grad vil legge premissene for internasjonal samhandling. Nasjonalistisk selvhevdelse tar over for betoningen av økonomisk pragmatisme som ledesnor for kinesisk utenrikspolitikk. I en tale Xi holdt rett etter at han tiltrådte som Kinas leder, framkom det at han baserer sin utenrikspolitiske tenkning på oppfatningen om en «langvarig kamp mellom to samfunnssystemer». Kina har, i likhet med Russland, interesse av å utfordre den USA-dominerte verdensordenen», heter det i rapporten.