Klar tale fra Nord til Sør: - Vi må bestemme oss for om vi vil at folk skal bo her

Det er kul på døra til Litteratursalen i Stormen bibliotek når representanter fra Utenriksdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommer til Bodø for å få innspill til den kommende Stortingsmelding om nordområdene.

Rune Jensen, som er koordinator for Nordområdemeldinga, har med seg Ingrid Wik fra KMD for å lytte til hva kunnskapsinstitusjonene og næringslivet i nord mener er viktig å ha med i en veiviser for nordområdepolitikken i årene som kommer.

Mer innenriks

Den kommende stortingsmeldinga blir den tredje i rekken. Den første kom under Bondevik-regjeringa i 2005, den andre under Stoltenberg-regjeringa i 2011.

Men mye har endret seg siden da, og det vil gjenspeile seg i Solberg-regjeringas nordområdemelding anno 2020.

- I de tidligere meldingene har utenriks- og sikkerhetspolitikken dominert og mye har handlet om Russland, Nato og søk og redning. Disse utfordringene vil også være med i den kommende stortingsmeldinga, men den skal i tillegg adressere flere innenrikspolitiske saker, som næringsutvikling, infrastruktur, kunnskap og klima, innleder Jensen.

Strategisk dilemma

Tirsdag ble Indeks Nordland lagt frem, den årlige temperaturmålinga på nærings- og samfunnsliv i Nordland. Kort oppsummert: Fylket har rekordhøy eksport av fisk – men også mennesker.  

Rune Jensen erkjenner at de norske nordområdene har mange muligheter, men påpeker også regionenes begrensninger.

- Dette med utviklingen av demografi er et strategisk dilemma. Hvordan skal man utvikle en landsdel som folk flytter fra? spør han retorisk, men understreker:

- Den overordnede ambisjonen for stortingsmeldinga er å utvikle nordområdene for framtida.

• Merk: I en tidligere versjon av denne saken ble Rune Jensen sitert på at demografien i nord er et dilemma for regjeringen. High North News presiserer at Jensen ikke uttaler seg på vegne av regjeringen, men generelt. 

Større kommuner og lavere skatt

Kunnskapsparkens Svenn Are Jenssen mener vi først og fremst må bestemme oss for om vi vil at det skal bo folk i nord.

- Og hvis vi vil det, må det incentiver til, sier han og ramser opp:

• Lokale og nasjonale politikere må vise mot til å ta regien på sentraliseringen og skape større og mer robuste regioner og kommuner.
• Staten må se på skatteincentiver for å bosette seg og arbeide i nordområdene.
• Det må flyttes ut flere statlige arbeidsplasser til de sentraene vi ønsker skal utvikle seg positivt.
• Det må satses mye tyngre på universitetsmiljøene og utvikles studietilbud som er konkurransedyktige nasjonalt.
• Det må sikres kapital til utvikling av næringsaktivitet gjennom egenkapitalsinstrumenter.

Må tørre å snakke om sentralisering

Å ta regien på sentralisering blir også løftet fram som viktig av regiondirektør i NHO, Daniel Bjarmann-Simonsen.  

Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør i NHO Nordland. Arkivfoto, Rune Nilsen.

- Vi må tørre å prate om den. Mange kommuner, og da særlig distriktskommunene står overfor store utfordringer både når det gjelder økonomi og demografi. De tappes for innbyggere, samtidig som andelen eldre og pleietrengende vokser raskt. Ungdommen velger å bosette seg i kommunene som oppfattes som mer attraktive. Vi må lære av og gjøre mer av det som fungerer for byer og tettsteder som har lyktes, som for eksempel Svolvær, Bodø, Tomma og Lovund. Vi lykkes hvis by- og omlandskommunene utvikler sin attraktivitet både økonomisk, miljømessig og sosialt. Det kan vi bare lykkes med ved å jobbe på lag, sier han.

Tomt for drivstoff

Alternativer et en region tom for drivstoff, illustrerer Erlend Bullvåg, prosjektleder Indeks Nordland og dekan ved Handelshøgskolen, Nord universitet:

- Nord-Norge blir stående i en spagat. Folk forlater regionen mens verdiskapingen utvikler seg i positiv retning, noe som øker behovet for sysselsetting. Det gjør at vi får et fylke med drivstoffmangel.

Alle er sågar enig om to ting:

Kunnskap er nøkkelen til suksess, og i dag er ikke forholdet mellom kunnskapsinvesteringene og hva du får igjen for det godt nok i nord.

Og at dersom man jobber sammen om å nå målet, vil man utrette mer enn å sitte på hver sin tue. Filosofien er helt i tråd med  FNs bærekraftsmål nummer 17 «Samarbeid for å nå målene».

Vi ha felles forskingssenter

Dette er bakgrunnen for at man ønsker å utvikle et nytt Senter for samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning i landsdelen, etter modell fra Fram-senteret i Tromsø. Målet er  at et slikt senter skal bli en regional, nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap om, for  og i nordområdene.

Initiativtakerne, som er Nord universitet, Nordområdesenteret, Kunnskapsparken Bodø og Nordlandsforskning, mener etablering av et slikt senter er helt i tråd med Forskingsrådets strategi for Nordområdeforskning.

Med seg på laget har de fått Nordland fylkeskommune, Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS), NHO Nordland og LO

Frode Mellemvik, direktør Nordområdesenteret. Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

Nordland.

- Vi trenger mer samfunnsvitenskapelig forskning for å sikre grønn, bærekraftig og lønnsomme virksomheter i nord, fastslår Frode Mellemvik, som er direktør for Nordområdesenteret (NOS).

Må legge vekk markedstankegangen

Andreas Østhagen, som er forsker ved Fritjof Nansen Instituttet (FNI), men også dels tilknyttet NOS, støtter forslaget, men påpeker at nordnorsk forskning i mange sammenhenger taper mot de store internasjonale forskningsinstitusjonene, selv når det gjelder forskning på våre egne nordområder.

- Det er viktig å bygge sterke fagmiljøer over tid og det er et politisk ansvar. Det går ikke an å bruke markedstankegangen når det gjelder kunnskapsbygging. I Nord-Norge er vi helt avhengige av å samarbeide fordi miljøene altfor små til å konkurrere med hverandre uten at «taperne» ender opp med å bli lagt ned, sier han.

Tar med seg konkrete innspill

Rune Jensen fra Utenriksdepartementet forsikrer i sin sluttreplikk at han har notert seg de konkrete innspillene fra aktørene.

- Det har vært en bredde og en dybde i det som er lagt frem her i dag som er veldig interessant og  relevant for oss å ta med oss videre, sier han.

Seminaret «Nordområdemeldingen 2020 – Samfunn og næringsliv i nord» ble avholdt i Stormen bibliotek i Bodø tidligere denne måneden. Blant hovedtemaene var ønsket om å utvikle et nytt Senter for samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning i landsdelen. Rune Jensen, som er koordinator for Nordområdemeldinga, fikk høre innspill fra kunnskapsinstitusjoner og næringslivet i nord. Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke.

Han peker også på at kommunenes rolle som næringslivsutvikler er helt avgjørende og det i mange sammenhenger er påpekt at nettopp næringsliv vil bli en sentral del av Nordområdemeldinga.  

I tillegg tar han opp temaet diversifisering av nordnorsk næringsliv og også innovasjon og tilgang på kapital som vesentlige aspekter  for et fremtidig sterkt næringsliv.

Statsminister Erna Solberg (H) lanserte under Agenda Nord-Norge i Narvik rett før jul et ungdomspanel som skal gi input og råd til den kommende Nordområdemeldinga.

- Personlig tror jeg det er  et klokt grep. Mange spørs seg om hvem denne meldinga er for, og vi har jo - i hvert fall implisitt i alt vi har snakket om i dag - snakket om de yngre, om studenter, om de som skal bære næringslivet frem i årene som kommer. Jeg tenker at det blir viktig å høre på dem for å lære mer om hvilke faktorer som er viktige for at de skal bli værende. Nettopp det er jo svaret på mange av utfordringene og mulighetene  som er løftet fram her i dag, sier han og avslutter:

- Hvor skal vi være om fem år? Ti år? Ikke alt er strategi. Mye er rent praktiske ting. Og vi ser også på konkrete  grep for hvordan vi kan komme oss videre.

Vil ha en tiårsplan

I sin åpningstale under Nordlandskonferansen tirsdag , framsnakket Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland, behovet for en langsiktig plan:

- Jeg mener vi burde lage en felles utviklingsstrategi for de neste 10 årene. Utfordringen går derfor til NHO, Innovasjon Norge og LO i Nordland om at vi i felleskap utvikler en «Made in Nordland»-strategi.

Han trakk fram seks grep som blir viktig for å utvikle landsdelen videre. De kan du lese mer om her.