Klar tale fra ungdommen: - Vi krever å bli inkludert når dere utformer klimapolitikken

Parlamentarikere fra EU, Norge, Russland og Island samles i Bodø 19.–20. november til Den nordlige dimensjonens parlamentarikerforum.

- Arktis har vært og er høyt på agendaen for Norge. Og vi er glade for å ha muligheten til å komme sammen her i Bodø og diskutere temaer av felles interesse i nord, sier stortingspresident Tone W. Trøen.

Hun trakk fram de store avstandene og det tøffe klimaet, infrastrukturutfordringer og urbanisering som eksempler.  

Viktig møteplass

Under den sjette parlamentarikerkonferansen skal man diskutere konkrete samarbeidsprosjekter innen transport, miljø, helse og kultur. Over 100 delegater deltar, fra EU, Island, Russland og Norge.

– EU, Island og Russland er viktige samarbeidspartnere for oss, og er våre nærmeste naboer. Vi har felles interesser i mange saker. Samarbeidet innen Den nordlige dimensjon er viktig for å styrke den bærekraftige og økonomiske utviklingen i nordområdene, sier Trøen.

Den nordlige dimensjon ble opprettet i 1999 for å knytte EU tettere til det regionale samarbeidet i nordområdene. Samarbeidet foregår gjennom konkrete prosjekter og ekspertsamarbeid innen temaene miljø, helse, transport og kultur. 

- Nordområdene er også en sårbar region. Spesielt for klimaendringer. Selv om et resultat av globale utslipp, er det her i Arktis at effektene er mest alvorlige og først blir lagt merke til. Stigningen i gjennomsnittstemperatur er høyest i den arktiske regionen. En global sak krever en global løsning. Forhåpentligvis kan de fire samarbeidspartnerne i den nordlige dimensjonen, ved å stå sammen, øke bevisstheten om denne saken på den globale scenen, oppfordret stortingspresidenten. 

Samarbeid og dialog

Bodø-ordfører Ida Pinnerød spurte i sin åpningstale «er vi et samfunn for alle»? Og trakk fram viktigheten av samarbeid på tvers av landegrenser og folkeslag som viktig for å sikre nettopp dette.

- Utvikling, dialog og samarbeid er nøkkelfaktorer for å sikre en bærekraftig region og for å takle klimautfordringene vi står overfor. Når folk møtes, skjer det ting, sier hun videre.

Bodø tenker bærekraft i alt de gjør, sa ordføreren, og trakk fram prosjektet Bodø Smart City, at Bodø/Glimt spiller med FNs bærekraftsmål på draktene og at Bodø nylig fikk tittelen Europeisk kulturhovedstad 2024 som konkrete eksempler.

Forumets finske far

Paavo Lipponen, tidligere statsminister i Finland og High North Hero i 2017 var hovedtaler under konferansens første dag.

- Jeg setter stor pris på å bli invitert hit i dag, til dette viktige forumet. For det første fordi det er jubileumsår, og 20 år siden det ble arrangert første gang. For det andre for å få en anledning til å sette fokus på utfordringene vi står overfor, sier han.

Det var Lipponen som tok initiativ til å etablere Den nordlige dimensjon på midten av 90-tallet. Den første samlingen ble holdt i 1999. Og det første konkrete partnerskapet ble en realitet i 2000: Et prosjekt for å forhindre forurensning i Østersjøen (Det baltiske havet).

Siden har det blitt mange flere, innen både infrastruktur, transport, kultur og helse.

Den største trusselen

I dag er Lipponen særlig opptatt av å framsnakke et samarbeid for å forhindre svart karbonutslipp (sot).

- Utfordringene vi står overfor i Arktis er ikke regionale, men globale, og det høye nord er høyst relevant for den globale utviklingen. Neste fase i samarbeidet er et miljøpartnerskap som har som mål å redusere den verste formen for forurensning, utslipp av svart karbon. Dette er en mye større trussel enn Co2 i Arktis. Sot får polarisen til å smelte i høyt tempo, noe som vil få store konsekvenser globalt. Våre kystlinjer bli flyte over mellom midten og slutten av århundre om trenden fortsetter. Vi må handle nå, oppfordret han, og understreket at prosjektet har politisk støtte fra både president Vladimir Putin og president Donald Trump.

Utdanning og klima

Også ungdommen er invitert inn under Den nordlige dimensjon. Daria Makhotina fra Murmansk, Sebastian Henriksen fra Tromsø og Rosa-Maren Magga fra Enontekio, trakk alle fram viktigheten av forum som dette.

- Særlig i den tiden vi lever i, der særlig internasjonalt samarbeid er vanskelig, sa Magga.

Men  de unge etterlater liten tvil om hva som er fremst i pannebrasken hos den yngre generasjonen: Utdanning og klima.

- En ting vi alle er enige om, er viktigheten av å ha muligheter innen både utdanning og arbeid. I dag er det ofte sånn at vi som bor i nord må velge mellom utdanning eller å bli boende, fordi utdanningsmulighetene ikke finnes. Og fra et urfolksperspektiv er det selvsagt også viktig å verne om våre tradisjoner og vårt levebrød, sier Magga, som er av samisk opphav.

Daria Makhotina fra Murmansk bifaller:

- Gode utdanningstilbud i nord er viktig. Framtidens beslutningstakere må tenke vitenskap og bærekraft og utdanning er nøkkelen for å finne de gode løsningene. «Alle» unge vil ha høyere utdanning, men i dag drar mange til andre byer for å utdanne seg. Om dere vil beholde oss unge i nord, må universitetene her oppe bli mer spesialiserte. Så har også bedriftene som opererer i nord et ansvar for å rekruttere spesialister i nord, sier hun.

Det er Sebastian Henriksen fra Tromsø helt enig i, men han påpeker at det ikke er udelt negativt at unge drar bort for å studere.

- Kommer de tilbake nordover med ny kunnskap, er det jo flott. Problemet er når de ikke kommer tilbake, sier han.

Krever å bli inkludert

I tillegg til utdanning, er klimaet det ungdom i nord snakker aller mest om, ifølge ungdomspanelet, som kommer med en helt klar og tydelig beskjed til de mange beslutningstakerne i salen.

- Klimaspørsmålet forener oss og gir oss en følelse av samhørighet. Vi må tilpasse oss til klimaforandringene, og de påvirker vår levemåte allerede i dag. Vi krever at landene i nord går i front når for å bekjempe klimaforandringene. Vi krever at dere inkluderer oss når det utformes klimapolitikk. Og vi krever at det må holdes slike møter oftere, gjerne på ulike nivåer, slik at vi sikrer at forpliktelsene holdes, avsluttet de.