Klimaendringer forverrer effekten av organiske miljøgifter
Brevann ved Jökulsárlón, Island, med sotavsetninger. (Foto: Jenny Salita/flickr)
Høyere temperaturer øker ustabiliteten i organiske miljøgifter og øker utslippene av slike gifter fra annenhåndskilder.
Høyere temperaturer øker ustabiliteten i organiske miljøgifter og øker utslippene av slike gifter fra annenhåndskilder. Klimaendringer påvirker organiske miljøgifter indirekte gjennom ekstremvær, endringer i den atmosfæriske sirkulasjonen og havstrømmer, i marinbiologisk produksjon og næringskjedestrukturer.
Et stadig varmere klima har ulike effekter på distribusjonen av og giftigheten i organiske miljøgifter, og fører ofte til at de får forsterket effekt på mennesker og miljøet. Dette er konklusjonen i en artikkel av Wang, Sun og Yao fra Det kinesiske vitenskapsakademis kompetansesenter, som nylig ble publisert i det vitenskapelige magasinet Science China Earth Sciences. Forskerne undersøkte resultatene av 10 års forskning på hvordan klimaendringer påvirker utslipp, transport, lagring og giftigheten av organiske miljøgifter. Det er avgjørende å forstå disse påvirkningene for å kunne formulere og innføre nødvendige politiske tiltak i forhold til forurensning.
Arktis som indikator for organiske miljøgifter
I Arktis merkes virkningene av klimaendringene tydeligere enn i andre regioner. Arktis fungerer som en “global oppsamlingsplass” for organiske miljøgifter, som transporteres dit over lange avstander. Av denne grunn anses Arktis for å være en indikator-region for globale nivåer av organiske miljøgifter.
Naturlig mat som kilde til helseproblemer
Kombinasjonen av miljøendringer og høy lagring av organiske miljøgifter i Arktis øker usikkerheten rundt mat og helse, ettersom giftene samler seg opp i sjøpattedyr og andre dyr, som er kjerneelementer i tradisjonelt arktisk kosthold. Organiske miljøgifter samles i vevet sjøpattedyr fordi disse dyrene har tykke lag med fett på kroppen. Dette fører til at sjøpattedyr har et farlig høyt giftinnhold i kroppen.
Høye matvarepriser i nordområdene gjør fiske og fangst til en nødvendig tilleggskilde til mat, og dette bidrar til at folk i enda større grad utsettes for de skadelige konsekvensene av organiske miljøgifter, som for eksempel nevrologiske, immunologiske, reproduktive, kardiovaskulære, kreftfremkallende og endokrine helseproblemer.
Her kan du lese artikkelen på engelsk.
Et stadig varmere klima har ulike effekter på distribusjonen av og giftigheten i organiske miljøgifter, og fører ofte til at de får forsterket effekt på mennesker og miljøet. Dette er konklusjonen i en artikkel av Wang, Sun og Yao fra Det kinesiske vitenskapsakademis kompetansesenter, som nylig ble publisert i det vitenskapelige magasinet Science China Earth Sciences. Forskerne undersøkte resultatene av 10 års forskning på hvordan klimaendringer påvirker utslipp, transport, lagring og giftigheten av organiske miljøgifter. Det er avgjørende å forstå disse påvirkningene for å kunne formulere og innføre nødvendige politiske tiltak i forhold til forurensning.
Arktis som indikator for organiske miljøgifter
I Arktis merkes virkningene av klimaendringene tydeligere enn i andre regioner. Arktis fungerer som en “global oppsamlingsplass” for organiske miljøgifter, som transporteres dit over lange avstander. Av denne grunn anses Arktis for å være en indikator-region for globale nivåer av organiske miljøgifter.
Naturlig mat som kilde til helseproblemer
Kombinasjonen av miljøendringer og høy lagring av organiske miljøgifter i Arktis øker usikkerheten rundt mat og helse, ettersom giftene samler seg opp i sjøpattedyr og andre dyr, som er kjerneelementer i tradisjonelt arktisk kosthold. Organiske miljøgifter samles i vevet sjøpattedyr fordi disse dyrene har tykke lag med fett på kroppen. Dette fører til at sjøpattedyr har et farlig høyt giftinnhold i kroppen.
Høye matvarepriser i nordområdene gjør fiske og fangst til en nødvendig tilleggskilde til mat, og dette bidrar til at folk i enda større grad utsettes for de skadelige konsekvensene av organiske miljøgifter, som for eksempel nevrologiske, immunologiske, reproduktive, kardiovaskulære, kreftfremkallende og endokrine helseproblemer.
Her kan du lese artikkelen på engelsk.
Polar Bear with Harp Seal. (Photo: Lindsay Robinson/flickr)
Urbefolkninger øker oppmerksomheten
Arktiske urbefolkningssamfunn har bare hatt begrenset hell med sine forsøk på å øke oppmerksomhet om hastverket med å innføre tiltak og om de farlige effektene organiske miljøgifter har på deres helse. I 2015 skrev Vi Waghiyi fra det tradisjonsrike Yup’ik-samfunnet Savoonga i Alaska i et åpent brev til avisen Alaska Dispatch News: “USA er et av bare en håndfull land som ikke har signert Stockholmkonvensjonen (en juridisk bindende avtale på globalt nivå), og er dermed ikke bundet av det ferske forbudet. USA er sammen med Canada verdens høyeste bruker av dette giftige kjemikalet (PCP, pentaklorofenol).”
Nivået på ‘arvede miljøgifter’ går ned
De fleste forurensende miljøgiftene som listes opp i Stockholmskonvensjonen, ofte kalt “arvede miljøgifter”, viser imidlertid en avtagende trend i arktisk luft og biotoper. Dette indikerer at innsatsen med å begrense og forby organiske miljøgifter under Stockholmskonvensjonen og tidligere reguleringer har hatt en faktisk effekt.
Uansett; det faktum at disse miljøgiftene fortsatt kan observeres nå, etter å ha vært forbudt i flere tiår (ofte 20 eller 30 år) i mange land, viser nettopp hvor utholdende de er. En annen konklusjon vi kan trekke, er hvor viktig det er med et forbud som kommer i rett tid og har geografisk stor spredning.
Nye kjemikalier er mindre farlige
Adam Morris fra Carleton University i Ottawa, Canada, har gjort undersøkelser som viser at nye kjemikalier som har blitt lansert for å erstatte de organiske miljøgiftene i mange av hverdagens gjenstander ser ut til å ha en mindre skadelig effekt på økosystemet og dyrelivet. Hans innledende funn indikerer at de brytes mer ned i miljøet og blir bedre forbrent av dyr, ifølge CBC. Selv om ikke alle er overbevist enda, kan disse resultatene tolkes som et skritt i riktig retning og et tegn på fremgang.
Arktis nøkkel til internasjonal konvensjon
Oppdagelsen av organiske miljøgifter i Arktis var svært viktig for den internasjonale lovgivningen. På 1970- og 1980-tallet ble høye nivåer av organiske miljøgifter funnet i Arktis, som inntil da hadde vært ansett for å være et område hovedsakelig uten forurensning. Konklusjonen var at disse kjemikaliene måtte ha blitt transportert over store avstander for å ha endt opp så langt utenfor sitt ordinære bruksområde. Som et resultat av dette fikk temaet rundt miljøgifter i Arktis oppmerksomhet i global skala. Det spilte også en viktig rolle i senere internasjonale initiativer for å begrense utslipp av organiske miljøgifter, som for eksempel Stockholmkonvensjonen, som refererer spesielt til sårbarheten hos arktiske regioner og deres befolkning.
Internasjonale konvensjoner ikke likt ratifisert
Stockholmskonvensjonen trådte i kraft i 2004 og styres av FNS Miljøprogram (UNEP). I dag har 179 land ratifisert konvensjonen, inkludert sju av de arktiske statene, med USA som unntak. Danmark har ratifisert konvensjonen, men gjort unntak for de grønlandske områdene og innledningsvis også Færøyene. Canada og Russland har ratifisert den opprinnelige traktaten, men ikke dens etterfølgende tillegg som lister opp miljøgifter, som for eksempel endosulfan og HBCD, som organiske miljøgifter.
Arktiske urbefolkningssamfunn har bare hatt begrenset hell med sine forsøk på å øke oppmerksomhet om hastverket med å innføre tiltak og om de farlige effektene organiske miljøgifter har på deres helse. I 2015 skrev Vi Waghiyi fra det tradisjonsrike Yup’ik-samfunnet Savoonga i Alaska i et åpent brev til avisen Alaska Dispatch News: “USA er et av bare en håndfull land som ikke har signert Stockholmkonvensjonen (en juridisk bindende avtale på globalt nivå), og er dermed ikke bundet av det ferske forbudet. USA er sammen med Canada verdens høyeste bruker av dette giftige kjemikalet (PCP, pentaklorofenol).”
Nivået på ‘arvede miljøgifter’ går ned
De fleste forurensende miljøgiftene som listes opp i Stockholmskonvensjonen, ofte kalt “arvede miljøgifter”, viser imidlertid en avtagende trend i arktisk luft og biotoper. Dette indikerer at innsatsen med å begrense og forby organiske miljøgifter under Stockholmskonvensjonen og tidligere reguleringer har hatt en faktisk effekt.
Uansett; det faktum at disse miljøgiftene fortsatt kan observeres nå, etter å ha vært forbudt i flere tiår (ofte 20 eller 30 år) i mange land, viser nettopp hvor utholdende de er. En annen konklusjon vi kan trekke, er hvor viktig det er med et forbud som kommer i rett tid og har geografisk stor spredning.
Nye kjemikalier er mindre farlige
Adam Morris fra Carleton University i Ottawa, Canada, har gjort undersøkelser som viser at nye kjemikalier som har blitt lansert for å erstatte de organiske miljøgiftene i mange av hverdagens gjenstander ser ut til å ha en mindre skadelig effekt på økosystemet og dyrelivet. Hans innledende funn indikerer at de brytes mer ned i miljøet og blir bedre forbrent av dyr, ifølge CBC. Selv om ikke alle er overbevist enda, kan disse resultatene tolkes som et skritt i riktig retning og et tegn på fremgang.
Arktis nøkkel til internasjonal konvensjon
Oppdagelsen av organiske miljøgifter i Arktis var svært viktig for den internasjonale lovgivningen. På 1970- og 1980-tallet ble høye nivåer av organiske miljøgifter funnet i Arktis, som inntil da hadde vært ansett for å være et område hovedsakelig uten forurensning. Konklusjonen var at disse kjemikaliene måtte ha blitt transportert over store avstander for å ha endt opp så langt utenfor sitt ordinære bruksområde. Som et resultat av dette fikk temaet rundt miljøgifter i Arktis oppmerksomhet i global skala. Det spilte også en viktig rolle i senere internasjonale initiativer for å begrense utslipp av organiske miljøgifter, som for eksempel Stockholmkonvensjonen, som refererer spesielt til sårbarheten hos arktiske regioner og deres befolkning.
Internasjonale konvensjoner ikke likt ratifisert
Stockholmskonvensjonen trådte i kraft i 2004 og styres av FNS Miljøprogram (UNEP). I dag har 179 land ratifisert konvensjonen, inkludert sju av de arktiske statene, med USA som unntak. Danmark har ratifisert konvensjonen, men gjort unntak for de grønlandske områdene og innledningsvis også Færøyene. Canada og Russland har ratifisert den opprinnelige traktaten, men ikke dens etterfølgende tillegg som lister opp miljøgifter, som for eksempel endosulfan og HBCD, som organiske miljøgifter.