Kommentar: Regionreformen og politisk lederskap

Stortinget skal før sommeren 2017 tegne et nytt Norges-kart, der nye og større regioner skal erstatte dagens fylkeskommuner. Rundt omkring i landet er det derfor i disse dager nabosamtaler og forhandlinger mellom fylkeskommuner, som innen utgangen av året skal gi sine anbefalinger til fremtidig regioninndeling.

Har så regionreformen i det hele tatt noen betydning for Vesterålen og Midtre Hålogaland? Kan vi risikere at ingenting skjer – og at Vesterålen i enda en generasjon forblir en bortgjemt utkant i Nordland? Eller kan vi ha forhåpninger om at Vesterålen kanskje blir en del av en sterk og samlet nordnorsk region? 

Ansvarlig redaktør Arne O. Holm har den 22. november en kommentar i nettavisen High North News der han foreslår at Nordland og Troms nå bør slås sammen til en ny sterk region. Holm frykter imidlertid at regionreformen i nord vil ende opp i en tradisjonell nabokrangel – og der man i realiteten overlater til sentrale myndigheter å rydde opp.

De siste dagers utspill fra fylkesrådslederne i Troms og Nordland viser med all tydelighet at Holm har rett. 

Det er interessant å registrere at Holm i sin kommentar viser til en felles uttalelse fra næringslivet i Midtre Hålogaland tidligere i år, som blant annet peker på at dagens fylkesgrense mellom Nordland og Troms må fjernes.
Og her er vi ved stridens kjerne når det gjelder Nord-Norge og regionreformen.  Krangelen om fylkesgrensen mellom Nordland og Troms handler ikke først og fremst om en strek på kartet, men om Bodø og Tromsø sine ambisjoner for posisjoner, makt og innflytelse i Nord-Norge. Og da er Midtre Hålogaland selve indrefileten som man ønsker å kaste seg over.

Dersom grensen flyttes til Tysfjorden vil Bodø sin innflytelse i nord bli sterkt svekket. Tilsvarende vil Tromsø sin posisjon trues dersom Sør-Troms blir en del av en ny og større region Nordland. Vi frykter at den sterke polariseringen mellom Nordland Fylkeskommune og Troms Fylkeskommune i denne saken kan ende med at dagens grense blir hugget i stein. Taperen er befolkningen og næringslivet i den viktige grenseregionen mellom Nordland og Troms.

Derfor er næringsforeningene og Arne O. Holm sitt forslag både enkelt og genialt. Ved å fjerne grensen mellom Nordland og Troms får vi en sterk, slagkraftig og folkerik region som kan gjøre seg gjeldende både nasjonalt og internasjonalt. Vi anmoder Regjering og Storting om å støtte aktivt opp omkring etableringen av en slik region. Bodø og Tromsø fortsatt vil være de sterkeste vekstmotorene i nord.

For Midtre Hålogaland med sine 120.000 innbyggere vil en slik løsning gi helt nye vekstimpulser fordi man kan utvikle denne del-regionen som en funksjonell og effektiv region under et samlet politisk lederskap, og da med en ny og moderne E10 som binder sammen hele den nåværende grenseregionen. Regionens eksportprodukter får en sikrere og kortere vei til våre viktigste hovedmarkeder på kontinentet.

På sikt vil kanskje også Finnmark se seg tjent med å inngå i det som da kan bli en samlet nordnorsk region med delvis selvstyre på en rekke områder. Samlet vil vi med større styrke kunne fremme vår utvikling i nord innenfor fiskeri, havbruk, landbruk, olje, mineraler, energi, reiseliv og kunnskapsbaserte næringer. Tenk hva som er mulig å få til dersom vi i større grad selv kan bestemme over samfunnsutviklinga i nord. Nordområdepolitikken ville få ny styrke, og større nasjonal betydning.

Nå kan det skrives historie – og det blir spennende å se om lokalpolitikere og fylkespolitikerne i Nordland og Troms tar politisk lederskap og løfter frem visjonen om et samlet og slagkraftig Nord-Norge.

Dersom Bodø og Tromsø fortsetter å skyve sine respektive fylkeskommuner foran seg i den dårlig skjulte kampen om nordnorsk hegemoni, taper hele landsdelen – og grenseregionen mellom Nordland og Troms i særdeleshet. Det vil være skammelig om Bodø og Tromsø – som i flere tiår har hatt sterkt vekst og klippekort på offentlige arbeidsplasser – setter sine egne interesser foran felleskapet i en hel landsdel. 

For Vesterålen er det viktigste med regionreformen å få fjernet dagens fylkesgrense. Fylkeskommunenes politiske fravær i forarbeidet til inneværende NTP-periode klarte imidlertid ikke å stoppe næringslivets krav om prioritering av E10, og det politiske fravær er et klasseeksempel på feil organisering av forvaltning i nord. Prosjektet er nå på prioritert plass, og gjennomføring i raskt tempo er en forutsetning for styrking av næringslivets konkurransekraft.

Vi har nå en klar forventning om at politikerne i Vesterålen og resten av Midtre Hålogaland kommer på banen og gir klar beskjed til Nordland og Troms Fylkeskommune om å gravlegge stridsøksa i regiondebatten.
Om det skulle bli vanskelig å enes om hvor "hovedstaden" i den nye regionen skal lokaliseres, så kan vi sikkert finne tomt for et nytt rådhus i Vesterålen, og kanskje med Arne O. Holm som ny president?