Kommentar: - Regjeringen forstår ikke Nord-Norge

I tirsdagens Klassekampen kunne vi lese at de 50 rikeste menneskene kommer til å få i overkant av en milliard kroner i skattelette i løpet av den borgerlige regjeringens fireårsperiode. Med fremleggelsen av dagens statsbudsjett, kommer det nye 900 millioner i reduksjon i formueskatten.

En underkommunisert side av dette skattekuttet er den geografiske profilen som ligger i det valget det er å gi enorme skattekutt til Norges aller rikeste. Det er nemlig slik at ingen av disse 50 aller rikeste bor i Nord-Norge. Faktisk bor ingen av de totalt 251 milliardærene vi har i Norge, i vår landsdel. Hvorfor er dette relevant? Jo, fordi det å gi skattelettelser ikke er så enkelt som å avstå fra å kreve inn nye penger – det er en omfordeling av midler over statsbudsjettet.

Disse enorme kuttene i formuesskatten er bruk av offentlige midler. Denne regjeringen har valgt å bruke de store pengene på de som har mest fra før. Den trolig utilsiktede effekten av dette er en ren forflytning av penger fra nord til sør i landet. Det er ikke bare dårlig politikk for Nord-Norge, det er dårlig økonomisk politikk og dårlig utenrikspolitikk.

Det er nemlig akkurat nå svært klokt å investere mer – ikke mindre – i nord. I et land som er altfor avhengig av olje, skal og bør vi styrke den landsdelen som ikke er så sårbar for svingninger i oljeprisen. Hvor vi fremdeles opplever vekst og en sterk utvikling, og en rekordlav arbeidsledighet. Selv om de store tiltakspakkene naturlig nok går til de hardest rammede områdene i Norge i dag, er det god økonomisk politikk å styrke vår landsdels mulighet til fortsatt vekst og utvikling i det strategisk viktigste området for Norge. Gjennom totalt 25 mrd (!) i skatteletter over fire år, hvorav det aller meste ikke kommer Nord-Norge til gode, begrenser regjeringen sin egen mulighet til å gjøre nettopp det – investere mer i Norges del av Arktis.

Arktis’ strategiske og internasjonale betydning blir stadig viktigere, og her må Norges politiske myndigheter kjenne sin besøkelsestid.

Nils Arne Johnsen (Arktisk direktør i Rambøll) skriver i Nordlys 6. oktober følgende: «At Arktis blir større og at bevissthet og ambisjoner knyttet til internasjonal arktisk posisjon og rolle blir større i våre naboland, kan gi Nord-Norge både ny konkurranse og nye samarbeidsmuligheter i et voksende og stadig mer globalt Arktis.»

Arktis er mer berørt av klimaendringer, et stadig viktigere område for forskning, og mange stater anerkjenner behovet for å være tilstede i Arktis. Konkurransen om definisjonsmakt og posisjon internt i Arktis, tilspisses. Arktis blir viktigere i et globalt perspektiv – da er det uklokt at ikke også vi strammer grepet om utviklingen her.

Utviklingen nevnt over skaper muligheter vi ikke bør la glippe, og utfordringer vi må ruste oss for å møte. Norge har et unikt godt utgangspunkt med en vital og folkerik landsdel som i stor grad ligger i det geografiske området som er definert som Arktis. Dette er ikke tiden for å flytte makt og kapital ut av Nord-Norge – tvert imot burde vi styrke vår landsdels muligheter tilvekst.

Regjeringen forstår ikke hvilke enorme muligheter som ligger i denne globale utviklingen. Den forstår ikke Nord-Norge. Den forstår ikke Arktis. Det viser den i all tydelighet gjennom sin politikk, herunder særlig skattepolitikken.

Etter fire år er det klart at skattekutt til Norges rikeste har vært regjeringens viktigste satsingsområde. Som nevnt innledningsvis brukes altså over en milliard på 50 mennesker. Effekten dette er ment å skulle ha på verdiskapingen, er høyst tvilsom. De fleste økonomer er skjønt enige om det, og regjeringen klarer heller ikke selv å dokumentere at dette har noen særlig effekt for sysselsetting og næringsliv.

Denne prioriteringen gjør også at kapital, makt over næringsliv og naturressurser samles på få hender og utelukkende utenfor vår landsdel. Det er en alvorlig utvikling, både økonomisk og ikke minst demokratisk.  Det burde vært mer omstridt å gjøre de disposisjoner regjeringen har gjort, særlig med tanke på de langsiktige konsekvenser dette kan få.

Nord-Norge kommer til å oppleve vekst og utvikling på tross av det regjeringen nå gjør, fordi dette er mulighetens landsdel. Det er likevel ikke tvilsomt at fraværet av kapital i nord, bremser utviklingen her. Dette forverrer regjeringen gjennom sin politikk, fordi den flytter midler fra nord til sør. Det forsterker det faktum at kapital og makt samles i en for liten gruppe for langt fra der verdiene skapes. Det tror jeg er en meget uklok politikk, for hele landet.

Regjeringen forstår faktisk ikke Nord-Norge. Og det er fristende å spørre om de også gir seg en god faen i Nord-Norge.