KOMMENTAR: USA overtar Arktisk Råd: Om nabokrangel i borettslaget

OTTAWA, CANADA: Når Arktisk Råd møtes i Canada på fredag minner det ikke så rent lite om et årsmøte i et ganske aliminnelig borettslag. En av beboerne, Russland, boikotter lang på vei hele møtet. Sin arktiske posisjon markerer landet i stedet ved å sende sin utestengte visestatsminister til Nordpolen via Longyearbyen. Årsmøtet er likevel beslutningsdyktig, og kommer til å velge den amerikanske naboen som ny leder ved forsiktig akklamasjon.

I den norske delen av nabolaget priser man seg lykkelig over at det i det hele tatt lar seg gjøre å arrangere et ministermøte, som det egentlig heter, i Arktisk Råd. Møtet er det niende i rekken siden rådet ble opprettet i 1996.


Iskant og isfront

Siden det for tida langt større bevegelse på iskanten i nord enn det er i isfronten som ligger mellom øst og vest, har det vært mange lange og nervøse møter i forkant av ministerrådsmøtet.

Først for et par dager siden, slik det ofte er i borettslag som preges av nabokrangel, kom det en slags dagsorden for møtet. Fortsatt, understrekes det, er kjøreplanen usikker.

Bakteppet er her som ellers i den nordlige delen av verden Ukraina-krisen.

Spoler vi tida er par år tilbake, til mai 2013 i Kiruna, var omstendighetene rundt ministermøtet ganske annerledes. På dette møtet overlot Sverige formannskapet til Canada. Den nordlige delen av verden var preget av fred og optimisme. Dagsorden var fyldig og arrangementene mange. Ikke minst var det i nesten påfallende grad lagt til rette for at pressen skulle kunne rapportere fra nok et vellykket møte i Arktisk Råd, sammenslutningen av stater med direkte adgang til Arktis.

Men så slo president Vladmir Putin til i Ukraina, og gradvis har dette også satt sitt preg på arbeidet i Arktisk Råd.


Lavrov meldte forfall

Ganske særlig har et verbalt aggressivt vertsland, Canada, satt sinnene i kok i Russland. Så mye har det kokt, at den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov for bare ei uke siden meldte forfall til møtet i Canada.

Den offisielle forklaringen er at Lavrov har andre pressende gjøremål som må prioriteres.

Den uoffisielle, og riktige forklaringen, er at Russland føler seg både oversett og tilsidesatt under Canadas ledelse av Arktisk Råd.

Når møtet likevel kan avholdes på ordinært vis, er det fordi Russland i stedet for Lavrov sender sin miljøvernminister, Sergei Donskoi. Slik kombinerer Russland både tilstedeværelse og protest i Arktisk Råd.

Alle andre land sender sine utenriksministre, slik normal kotyme er.

Fra Norge deltar Børge Brende i spissen for en større delegasjon.

USA, som fra fredag av inntar lederskapet i Arktisk Råd, sender naturlig nok utenriksminister John F. Kerry.

I en periode ble det spekulert i at Canadas utenriksminister ville utebli som en protest mot den russiske protesten. Dette er uttrykkelig tilbakevist fra canadisk side, og i det offisielle programmet står både utenriksminister Robert Nicholson og miljøvernminister Leona Aqlukkaq oppført. Aqlukkaq leder for øvrig Arktisk Råd fram til fredag.

Gnir inn budskapet

Men om russerne ikke nødvendigvis valfarter til Arktisk Råd, betyr ikke det at de sitter stille. Forleden ble det kjent at den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin reiste til Nordpolen via Longearbyen.

Rogozin står på sanksjonslisten, og er derfor ikke ønsket på norsk jord.

For riktig å understreke sin tilstedeværelse nettopp på norsk jord, sendte Rogozin flere bilder av seg selv via sosiale media, mens han tronet foran kjente landemerker i Longyearbyen.

Det er ikke uten videre lett å overse sammenfallet i tid mellom Lavrovs uteblivelse fra Arktisk Råd og Rogozins tilstedeværelse på Svalbard, og dagen etter på den russiske basen på Nordpolen.

Underveis har han gnidd budskapet inn ved å krydre det sosiale univers med meldinger som viser russiske ambisjoner i nord, ambisjoner som ikke nødvendigvis skal nås gjennom arbeidet i Arktisk Råd.

- Arktisk er det russiske Mekka, er en av hans meldinger.

I en annen uttalelse sier Rogozin at ”vi er kommet til Arktis for alltid, og vi skal gjøre det til vårt”.

Utvanner Arktis

Forholdet til Russland er imidlertid ikke det eneste som kompliserer arbeidet i Arktisk Råd ved inngangen til det amerikanske formansskapet.

Det etter hvert så utvannede og upresise begrepet Arktis dekker over de store forskjellene som finnes mellom regionene og landene i Nordområdene. Under det Canadiske lederskapet er Arktis langt på vei blitt definert som et svært folketomt område bebodd nesten utelukkende av urbefolkning. En slik beskrivelse treffer godt dersom man snakker om det nordlige Alaska eller det nordlige Canada, men desto dårligere som en beskrivelse av for eksempel Nord-Norge.

Økonomisk lausunge

I tillegg, og det kan se ut som en kompensasjon, har Canada under sitt lederskap opprettet Arctic Ecenomic Council. Dette har vi tidligere kommentert i High North News. Den gang beskrev vi AEC som en slags lausunge uten formell status i Arktisk Råd. Lørdag velges det styre i AEC, også det med amerikanske ledelse.

I likhet med Arktisk Råd skal skal AEC ha sitt sekretariat i Tromsø, noe som understreker hvilken betydning den norske regjering tillegger Arktisk Råd.

Det knytter seg stor spenning til hvordan et USA-ledet Arktisk Råd skal forholde seg til et privat drevet Arctic Economic Council.

Hvem eier Nordpolen?

Et annet eksempel på uløste utfordringer i nord, er enkelt sagt spørsmålet om hvem som eier Nordpolen. Selv om noen synes å mene at ingen kan eie Nordpolen, har flere av medlemslandene i Arktisk Råd gjort krav på landområdet som strekker seg fra Nord-Amerika og Grønland til Nordpolen.

Feilaktig utlegges dette utelukkende som et spørsmål om jakt på og eierskap til ressurser i nord. Kravene fra blant annet Danmark, Russland og Canada er først og fremst symbolske politiske handlinger. De blir ikke mindre spennende av den grunn.

Spørsmålene og forventningene knyttet til Arktisk Råd foran fredagens møte er altså mange. Utvilsomt vil utenriksminister John F. Kerry under sin tale kraftfullt understreke betydningen av Arktisk Råd i utformingen av nordområdene.

Og han vil like utvilsomt ha rett.

Hva som ikke sies

Hva som ellers blir sagt, og hva som sies i korridorene der politikken egentlig skapes, er det langt vanskeligere å finne ut av. Canada har lagt møtet i Arktisk Råd til inuittbyen Iqaluitt. Det er en sympatisk og symbolsk handling, men samtidig et effektivt stengsel mot omverden.

I den grad det finnes presse til stede under møtet er de grundig sortert av canadiske myndigheter via et charterfly fra Montreal.

Selv befinner jeg meg i Ottawa, hvor forberedelsene til møtet foregår for fullt. Selve ministermøtet må jeg likevel følge på en storskjerm. Iqualit er utenfor økonomisk rekkevidde.

Borettslag er ikke først og fremst kjent for å la seg kikke i kortene.