Kommentaren: Når Nord-Norge blir en app

Nå deler vi ikke bare biler, hus eller verktøy – nå kan du også kjøpe en joggetur på Træna for 115 kroner timen. For nå har den gjestfrie nordlendingen begynt å ta seg betalt.

Verden er omsnudd, pleide min salige svigermor ofte å si i møtet med smarttelefoner og nettbrett. Du trenger ikke være 90 år for å føle det, til og med "kvinne 55" overveldes innimellom av omstillingsfarten og endringen i bortimot alle yrker, bransjer og virksomheter som følge av digitalisering og datautvikling. Som dramatisk har endevendt tankesett og menneskelige handlemønstre og nye måter å leve og arbeide på, men som også skaper nye ideer, jobber og forretningsområder. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at hver tredje jobb kan påvirkes av ny teknologi de neste ti årene.

Spesielt utfordrende oppleves framveksten av private tjenester som tilbys gjennom apper som leier ut hus, driver persontransport, serverer mat og deler biler og verktøy. Hver dag skapes det på noe nytt, hver dag utfordrer delingsøkonomien til sterkere konkurranse, mer effektiv ressursbruk og flere valgmuligheter for forbrukerne. Appene og tilbudene blir bare flere og flere, og stadig flere tar dem i bruk.

Og kreativiteten som utvises i å finne opp nye deletjenester følger trender, og kreativiteten har kostnadseffektive utløp uten for mange prosesser og langvarige beslutningsrunder. Vips, en ide fødes og omsettes i akkurat samme fart som pengeoverføringstjenesten.

Det koster lite å prøve, og funker det ikke, er du et tastetrykk unna opphør. Å skape butikk av ting man eier og har, bytter, låner og tilbyr, er ikke av ny dato. Men dagens regelverk passer ikke like godt inn i de nye forretningsmodellene. Vi må være kloke og akseptere at det tradisjonelle arbeidslivet utfordres og endres, slik det faktisk alltid har gjort.

I nord er Airbnb et konsept som har slått godt an, også omtalt som verdens hurtigst voksende reiselivfenomen. Nordlendinger med rom til overs, en leilighet, hytte eller fritidshus, leier villig vekk og vi finner utleieobjekter overalt i hele landsdelen. Om Airbnb utfordrer hotellnæringa i nord, så vil appen Lokalii utfordre aktivitetstilbyderne i samme bransje.

Appen som det reklameres for i reiselivsmagasiner om dagen, er en markedsplass for lokale opplevelser, uansett hvor du er i verden. Og her byr allerede den gjestfrie nordlendingen på seg selv mot betaling. Her inviterer de på surfing i Lofoten, joggetur på Træna som reklamerer med større sjans for å treffe ørn enn andre joggere på turen, og her finner du nordlysekspedisjoner. Du kan også kjøpe "en ganske alminnelig hverdag med Bjørn" for 173 kroner. Som starter med at dere lufter hunden, spiser frokost og gjør det Bjørn har på tapetet den dagen, før dagen avsluttes med å lufte hunden, selvsagt. For samme pris kan du også lære å koke ris på persisk vis eller være med på en ti minutters sesjon med håndbrygging av kaffe. Hva med å lære ekte nordmenn å kjenne på forspill for 345 kroner? Klart dette selger. For hva er vel mer eksklusivt for en utlending enn å være sammen med de lokale og delta i lokalbefolkningens aktiviteter?

Nå har det gått måneder siden delingsøkonomiutvalget la fram sin innstilling hvor de peker på viktigheten av at konkurransen mellom aktører og tradisjonelle bedrifter foregår på mest mulig like vilkår. Å spekulere på de like vilkårene, og moralsk forarges over at eierskap sitter i utlandet, gjør at vi mister farten. Det er derimot bred enighet om at denne formen for delingsøkonomi må bidra med sin del av skatteinntektene.

Fordi vi kommer til å leie hus i fortsettelsen, og kjøpe opplevelser som møljekoking hos Elin, bubbelurplukking i fjæra på Myre, aking, snømåking og et par timer med Ole på Nøden i Honningsvåg.

Det er eksotisk og der finnes et marked. Oppfinnsomheten på hva som kan tilbys kjenner ingen grenser, og måten å presentere oppfinnsomheten på er oppfunnet. Og internettet er som kjent grenseløst.

Så nå må det fokuseres på lettvinte måter å betale inntektsskatt på, slik at det mange omtaler som svart arbeid satt i system, opphører.