Kommentaren: Takk til Nord-Norge!

For to år siden befant jeg meg i samme situasjon som nå. Jeg hadde verdens beste jobb i sjømatbransjen, men jeg hadde likevel takket ja til ny jobb. Å slutte i jobben var som å påføre seg selv akutt kjærlighetssorg. Jeg skrev av meg "sorgen" gjennom bloggteksten "et farvel til fisken".

Nå har jeg gjort det igjen: Jeg har sagt opp en super jobb og fra desember skal jeg pendle for å være kommunikasjonsdirektør i NHO. Jeg har skrevet meg ut av denne overgangen også. Denne teksten er ikke et farvel, men en takk til Nord-Norge!

Jeg vil sende en varm takk til Bjarte i Burfjord. Han lager verdens letteste toppturski og supersterke hodelykter. Gode kontakter i Kina, internettilgang og et kjapt og dristig hode gjør det mulig å bo i Burfjord og selge sportutstyr til verden. Bjarte styrer alt fra sin egen garasje. Han er gullkunde hos Posten. Når sesongen svinger og det kniper tar han jobb i kassa på Prix. Bjarte er et førsteklasses bilde på den 4. industrielle revolusjon som gir enorme muligheter i nord. Vi som bor lengst unna har aldri hatt markedet nærmere.

Jeg sender også en varm takk til alle nordnorske historiefortellere. Den aller beste jeg kjenner er Kjell Ove på Sommarøy hotell. Mannen som i likhet med sin sambygding Svein Ludvigsen kan trollbinde et publikum uansett størrelse og uansett språk. Kjell Ove viser verdien av det gode vertskap, rekkevidden av den gode historien og hvor lenge et smil varmer. Å fortelle de gode historiene blir fremtidens gull. Alle som vil lære å bli bedre retorikere bør legge turen ofte til Sommarøya.

Jeg sender en varm takk til Svalbard og folk og bedrifter i Longyearbyen. Jeg var 40 år før jeg reiste til Svalbard. Det var minst 20 år for sent! Svalbard er en utpost i Norge, men sentrum i Arktis. High tech i maskiner, datakraft og utstyr. Low tech og menneskelig i all sin varme.

Det er ingen selvfølge at Svalbard alltid "vinner" i innsamlede beløp i TV-aksjonen, men for folk på Svalbard er det en selvfølge. Alle skal bidra og dugnads-Norge lever i beste velgående på 78 grader nord. Svalbards stilling kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Vår jobb er å sørge for at vi på fastlandet følger opp og bidrar i utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Har du enda ikke vært der bør du dra i morgen!

Det er kanskje ikke så vanlig å takke til Stortinget, men våre 20 nordnorske stortingspolitikere fortjener en takk. Jeg var ikke bare 40 år før jeg reiste til Svalbard. Jeg var også 40 år første gang jeg besøkte Stortinget. Det var minst 10 år for sent.

På Stortinget og i nord har jeg møtt politikere fra alle tre fylker som er kunnskapsrike, kunnskapstørste og opptatt av å utvikle Nord-Norge. Av en av dem har jeg lært noe ekstra viktig: "Kom ikke med problemer. Kom med løsninger. Ingen politikere liker å være på taperlaget så skal du få noe gjort må du komme med en vinnerløsning!". Det rådet har jeg tenkt til å følge også i fortsettelsen.

Jeg sender en takk til Lisbeth ved INKO i Harstad. Sammen med Tromsprodukt og Nordtro jobber de utrettelig med NHOs medlemmer for å få flere i arbeid. Gjennom Ringer i Vannet får vi unge og voksne inn i jobb. Jeg kommer aldri til å glemme besøket til Marcussens metallstøperi. Der traff vi sjefen Hilde, som hadde gitt Stian, han som nesten var gitt opp av alle, en mulighet til å prøve seg og hadde fått fast jobb. Stian er gutten med så mye energi "til overs" at han hadde gått fra Kvæfjord til Harstad for å finne jobb. Det er nesten 50 kilometer!

Takk også til Bård i Grovfjord som bygger havets Tesla, til Hans-Olav i Balsfjord som bygger opp reiselivsselskaper i rekordfart, til Silje på Fristelsen bakeriet i Nordreisa for viljen til å satse, til Rita som bygger på Husøya, til Anne som viser vei på UiT Norges arktiske universitetet, takk til alle som har vært uenig med meg, men som likevel har debattert skikkelig og åpent, takk til alle som har åpnet opp sine dører, vist, tegnet og forklart. Takk til alle som vil bidra til å bygge fremtidens Nord-Norge.

På vei til ny jobb i Oslo tar jeg med meg alt jeg har lært og historiene til alle jeg har møtt. Alt er viktig, men den viktigste læresetning kommer fra ungdomshuset TVIBIT. Jeg lover å ta med meg deres slagord hver eneste dag i fortsettelsen: "Glem aldri hvor du kommer fra!".

Takk, og på gjensyn Nord-Norge!