Kommentaren: - Vi har ingenting å lære av Supermann

Vi har to universiteter med sterke fagmiljøer som til sammen har over 20.000 studenter. Det er kommende karrierer verdt 1,6 milliarder timer, skriver Siri Beate Arntzen i dagens kommentar. UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. (Foto: UiT)

Se for dere Supermann. Brystkassa ut, blå drakt og flagrende rød kappe. Han har røntgen- og mikroskopsyn, han kan lynraskt absorbere ny kunnskap, han har superhørsel og pust som kan fryse innsjøer til is. Likevel velger han å bekjempe én kriminell handling av gangen. Han er altså ikke konge på strategifronten, heller ikke særlig produktiv...


Se for dere Supermann. Brystkassa ut, blå drakt og flagrende rød kappe. Han har røntgen- og mikroskopsyn, han kan lynraskt absorbere ny kunnskap, han har superhørsel og pust som kan fryse innsjøer til is. Likevel velger han å bekjempe én kriminell handling av gangen. Han er altså ikke konge på strategifronten, heller ikke særlig produktiv.

Når jeg tenker meg om er han kanskje den verste superhelten av de alle. Tenk på hva han egentlig kunne gjort med de superkreftene!

Han kunne distribuert malariamedisin i rekordfart, han kunne ha kjølt ned kloden eller han kunne ha scannet oss for kreftceller på samlebånd, og fortsatt hatt tid til å dra på SATS. Problemet er ikke Supermanns evner, men at han ikke tenker over effekten av det han bruker timene sine på.

Grovt regnet kan vi si at vi i løpet av en fulltidskarriere kommer til å bruke ca. 40 timer i uka i 40 år. Det er 80.000 timer.

Den verdenskjente økonomen John Maynard Keynes spådde at vi på grunn av teknologisk framgang ville bruke om lag 16 timer i uka på jobb, og resten til å være mennesker på andre måter. Han hadde rett om framgangen, men han hyle som han tok feil med timene. Vi jobber MYE MER enn før, og trenden fortsetter. Hva skal vi bruke timene våre på?

Dilemmaet om hva man skal bli sirkler ofte rundt hva vi er vant til, hva vi kjenner til, hva vi brenner for, hva som har godt/dårlig arbeidsmarked og hva som kan bære oss gjennom et liv med bil- og huslån. For mange handler det også om å ha mening på jobb og gjøre noe som er samfunnsnyttig.

Her i London kan det virke som om folks svar på alle disse spørsmålene er klare og entydige: Alle veier går til....bank, finans, forsikring og konsulentvirksomhet. Det er et sirkus uten like, og nåde den som ikke har søkt jobb her 12 måneder før stillingen starter!

Midt oppi alle karrieredagene, kursene og dressjakkene ble jeg utfordret til å snu om på ligningen. I stedet for å spørre hvor jeg vil trives best, hva med å spørre meg selv hvordan mine 80.000 timer har størst effekt -der de trengs mest?

Er det noe vi har nok av i 2016 så er det problemer som krever raske løsninger. Tar vi en kikk nedover lista til FNs bærekraftsmål har vi 17 områder høyt på agendaen allerede. Fattigdom, helse, innovasjon, hav – og samarbeid.

Det finnes også mange tradisjonelle og utradisjonelle veier til å få dine 80.000 timer til å dreie seg om en av de 17 punktene. Det kan være direkte arbeid, det kan være forskning, politikk eller en kikk på egne rutiner. Det kan til og med være å ta seg en særdeles godt betalt jobb – for å kunne gi mer til de som jobber mest effektivt. Hvis du har forutsetninger for å gjøre det, er det faktisk det mest effektfulle (hvis man faktisk gir, selvfølgelig).

Alt i alt – hvordan kan jeg ha størst mulig effekt?

I nord øyner vi verdensklasse på det vi holder på med, vi har både folk og geografi til å bidra med ressurser, arbeid, erfaringer og forskning som virkelig kan ha effekt.

Hvordan sørger vi for at vår proteinrike sjømat bidrar til å redusere matmangel?

Hvordan bidra best til klimaforskning?

Hva har egentlig mest effekt på å redusere frafall i videregående skole?

Vi har to universiteter med sterke fagmiljøer som til sammen har over 20.000 studenter. Det er kommende karrierer verdt 1,6 milliarder timer. Befolkningsmessig er vi kanskje små, men timene er mange.

En ting er sikkert – flere av de timene, inkludert mine egne, kan brukes annerledes. Her kan det ligge løsninger. De kan være globale, de kan være lokale – og enda bedre, de kan være begge deler. I tillegg har vi kunnskap, ressurser og tid.

Det er vi som til slutt bestemmer hvilken effekt de kan ha.




Nøkkelord