Konferanser om Arktis -har de egentlig noe for seg?

Arktis, eller Nordområdene, er tema på et utall konferanser. Men har disse noen funksjon? Påvirker de politikken som føres? 

Stipendiat Beate Steinveg ved UiT Norges Arktiske Universitet forsker på konferansene som handler om Arktis. Ja, du leste riktig, med klimaendringer, mer tilgjengelighet og en generelt større oppmerksomhet rundt temaet, dukker det nemlig opp stadig flere større og mindre konferanser som tar for seg arktiske muligheter og utfordringer.   

Beate Steinveg har valgt de to store som sitt hovedcase; Arctic Frontiers, som går i Tromsø hvert år i januar, og Arctic Circle Assembly, som er i Reykjavik hvert år i oktober. Begge konferansene samler rundt 2000 deltakere med interesse for disse temaene, og spørsmålet Steinveg stiller seg er om konferansene har noe for seg? Hvilken funksjon har de for ulike land eller aktører med interesse i regionen? Påvirker de utviklingen innenfor politikk eller vitenskap?  

- Jeg skriver om konferanser innenfor et  perspektiv, og ser på hvilken funksjon de har i et større bilde av internasjonalt samarbeid. Også skal jeg i tillegg se på om de har realpolitiske elementer, om det er en reell politisk påvirkning, utdyper Steinveg. 

- Har du funnet ut noe hittil? 

- Så langt ser det ut som om det er mye politikk involvert, kanskje spesielt "behind the scenes". 


Enormt maskineri

Det er oppsiktsvekkende hvor store maskineri som ligger bak konferansene, hvor mye som skjer bak scenen, altså hvor mye som skjer som ikke står på programmet.

Steinveg har også oppdaget at konferanser brukes som politiske arenaer og møteplasser, og mye handler om å tilstrekke seg "de riktige" menneskene - politikere på høyt nivå.

- Jeg har snakket med folk som sier at når de er på konferanse deltar de utelukkende på individuelle møter, og ikke på noen av innslagene på programmet. 

- Sier de noe om hvorfor de velger å delta på slike arenaer? 

- Mitt inntrykk er at representanter for de arktiske landene er der for å selge inn sine visjoner, og søker ofte gjennomslag for egeninteresser. De ønsker også å sikre presentasjonen av et realistisk bilde av Arktis, og på så måte avkrefte noen av mytene som fines om at det bare er "snø, is og isbjørner" - det er faktisk også mennesker som bor her. Mange av de ikke ikke-arktiske statene er der for å selge seg inn som en arktisk aktør, og det er ofte økonomiske interesser som ligger bak deres deltakelse.  

Og det er stadig nye land som melder seg. Under årets Arctic Circle Assembly var Saudi-Arabia på banen. De fleste europeiske land har allerede flagget sin interesse, både Storbritannia, Frankrike og Tyskland satser tungt på arktisk kunnskap og forskning, og i tillegg kommer de største økonomiene i Asia.

- Det neste nå blir kanskje land fra Sør-Amerika eller Afrika, sier Steinveg lakonisk. 



Veldig rart

Det er Statsvitenskap som er fagfeltet hennes, og forskningen hun gjør som stipendiat var ikke hennes egen idé, den lå i utlysningsteksten fra UiT Norges Arktiske Universitet. 

- Men jeg syns prosjektet var veldig spennende. Vi ser at det kommer flere og flere slike arenaer, og det er interessant å se om det har noen effekt, og hvilken. 

- Hvilken respons får du når du forteller hva du forsker på? 

- Noen syns det er veldig rart, eller ikke skjønner hvorfor. Andre igjen er veldig entusiastiske og syns det er på høy tid at noen finner ut av dette. 



"Ingen" har ansvar

Hun er nå ett år inn i arbeidet som er planlagt å vare i fire år. Det er intervju med deltakere og aktører som hittil har vært mest lærerikt, og da årets Arctic Circle Assembly gikk av stabelen for noen uker siden var Steinveg på plass med mål om å få snakket med så mange som mulig i løpet av de tre dagene konferansen varte. En av utfordringene hun peker på er at det er ingen som sitter med konkret ansvar for å følge opp initiativ som kommer under en konferanse, det kan synes tilfeldig om noe blir tatt videre eller ikke. 

- Det er derfor vanskelig å spore om politiske initiativer som kommer under en konferanse virkelig har effekt, for det er ingen som konkret har ansvar for å følge opp. Intervjuer er derfor det som hittil har gitt meg størst innsikt, forklarer Steinveg.



Fra naturvitenskap til hybrid

Nå prøver hun å finne ut hva folk får ut av å delta på arenaer som dette. Hun ser også på hvilke temaer som tas opp.

- Så langt er det mye klima og bærekraftig utvikling, men også økonomisk- og samfunnsutvikling.  

Det er en endring fra tidligere: 

- Jeg kan se at det over et lengre perspektiv, fra 70-80-tallet og til nå har utviklet seg fra å være nesten utelukkende smale, gjerne naturvitenskapelige temaer på agendaen, til dagens hybridkonferanser som dekker "alt": politikk, naturvitenskap, næringsliv, lokalsamfunn, urfolksspørsmål, og ulike former for internasjonalt samarbeid i én og samme konferanse.   

Og de er mange.. 

- Det finnes veldig mange konferanser med arktiske spørsmål på agendaen hvert år, på de utroligste steder, legger Steinveg til. Selv bosatt i den arktiske hovedstaden Tromsø, som kanskje er påvirket av å også huse den store konferansen Arctic Frontiers? Eller ikke?

Svaret har vi ikke før Steinveg er ferdigforsket.