Krever mer utredning i gruveprosjekter

Stortinget krever konsekvensutredning av flere deponiløsninger i framtidige gruveprosjekter. - Dette smaker symbolpolitikk, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri.

Gammelsæter viser til at begge de store prosjektene som ble omtalt i stortingsbehandlingen, Nordic Mining og Nussir, allerede har vurdert andre alternativer enn sjødeponi, uten at de er funnet bedre egnet for miljøet. I realiteten har næringen allerede en praksis hvor flere alternativer utredes.

I Repparfjorden har Nussir ASA konsekvensutredet alle deponialternativer i den ordinære konsekvensutredningen fra 2011. Nordic Mining ble i 2012 bedt av daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell å vurdere landdeponi som alternativ, uten at det ble vurdert som et bedre alternativ enn sjødeponi i den aktuelle saken. 


Liten tillit i befolkningen

Stortingsflertallet ber nå om at det ved nye gruvesøknader skal stilles krav om at de ulike alternativene for deponiløsning skal konsekvensutredes.

Å utrede flere deponialternativer vil koste mer og ta mer tid, men Elisabeth Gammelsæter sier det er verdt det hvis Stortinget og befolkningen trenger å få mer kunnskap på bordet. 

- Vi har tradisjon for kunnskapsbasert forvaltning i Norge og skal bidra til at kunnskap om dette kommer på bordet. Selskapene som jobber med dette har kompetanse til å vurdere de ulike deponialternativene, men vi ser at det er liten tillit i befolkningen til det. 


Sa nei til stortingsbehandling

Stortingsvedtaket kom etter behandlingen av et representantforslag fra Ola Elvestuen (V) og Bård Vegar Solhjell (SV). De to ber regjeringen etablere en praksis på at det i store gruveutbygginger der vesentlige interesser står mot hverandre skal tas en endelig avgjørelse i Stortinget. Altså ikke på regjeringsnivå slik det er i dag. 

Regjeringens ja til Nordic Minings søknad om å få deponere avgangsmasser har skapt bølger langt ut over Førdefjorden, og Elvestuen og Solhjell ba Stortinget om at sakene om gruvedrift og sjødeponi i henholdsvis Førdefjorden og Repparfjorden må til Stortinget for behandling før endelig tillatelse, men fikk ikke flertallet med seg.


Vil redusere deponibehovet 

Stortinget ba også regjeringen om å igangsette et arbeid som skal utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser. 

- Her er det ingen interessekonflikter i det hele tatt. Bransjen har ingen interesse av å deponere noe, vi skulle gjerne solgt 100 prosent av det vi tar ut, sier Gammelsæter. Hun forteller at organisasjonen jobber kontinuerlig med andre bruksområder for avgangsmasse, og at avgangsmasse fra norske gruver allerede brukes som tildekningsmasse over forurenset bunn. 

- Avgangsmassene fra Nordic Mining er for eksempel godkjent som tildekkingsmasse av ubåten som ligger utenfor Fedje, og for øyeblikket brukes masse fra Verdalskalk til å dekke over gammel forurensning i havna i Trondheim, forteller hun. 


- Vil bli billigere på sikt

- Det er interessant at Elisabeth Gammelsæter kaller dette symbolpolitikk, for jeg er blitt kontaktet av henne hvor hun forteller at dette vil føre til større kostnader for næringen, sier Terje Aasland (Ap), nestleder i Stortingets energi- og miljøkomite. 

Han mener det er helt på sin plass at Stortinget stiller krav om at gruveselskapene utreder flere deponialternativer.

- I Nussirprosjektet har de konsekvensutredet alle alternativene, og vi har forutsatt at det blir regelen framover. På sikt tror jeg dette blir kostnadsbesparende for selskapene, siden det blir enklere å få tatt en beslutning. Det er på deponispørsmål det ofte blir vanskelig, og gjerne der konfrontasjonene står, det er derfor viktig å få belyst de ulike alternativene fra et faglig ståsted, sier han.