- Krisen på Island er ikke over

- Krisen på Island er langt fra over, mener den bokaktuelle samfunnsdebattanten og forfatteren Mímir Kristjánsson. Prisvekst og dyre lån får stadig flere unge islendinger til å flytte fra øya og til andre land i Skandinavia.

- Det er en ekstrem turisttilstrømning til Island. Men interessen for å bo der og være der, den blir borte er jeg redd for. Jeg er ganske bekymret for det, sier den bokaktuelle norsk-islendingen til High North News.

Han kommer med en kraftig realitetssmekk til de som måtte tro at de økonomiske askeskyene for lengst har driftet bort fra Islands kyst.

- Jeg har til gode å møte en eneste islending som ikke arbeider for enten regjeringen eller turistmyndighetene som mener at krisen på Island er over, sju år etter smellet, sier han.

Den ikke fullt så lystige sagaen

Høsten 2008 gikk tre av Islands største banker over ende. I Reykjavik hersket det kaos, og tusenvis av islendinger sto uten jobb og med gjeld oppetter ørene. Rekordhøy rente, høy prisstigning og en islandsk krone i fritt fall var hovedårsaken til problemene.

I dag er Island et rikt land, med både fisk, kraft og - fortsatt - lovende framtidsutsikter for turisme. Men skal vi tro Kristjánsson står det ikke så bra til, likevel.

«Island har reist seg etter finanskrakket i 2008», og «Glemt er finanskrise og vulkanen Eyjafjallaküll, det er nå du skal reise til Island!», skriver norske aviser. Slik er den offisielle forklaringen, sier 29-åringen.

Den andre, og mindre lystige sagaen som besøkende nordmenn bør kjenne til – er at landet fortsatt har store problemer, sier han.

Lånene i landet er inflasjonsjusterte, hvilket vil si at lånesummen vokser når prisene stiger.

- Alle som har et boliglån i Norge vet hvor heldig det er at prisveksten spiser av lånet. På Island er det omvendt. Prisveksten gjør at lånet vokser, slik at du ender med å betale tilbake mange kroner flere enn du først lånte, i tillegg til renter. Derfor lykkes de aller fleste islendinger ikke i å betale ned lånene sine, og derfor jobber islendingene over 300 timer men enn nordmenn i året, sier han.


Politisk krise og komiker som ordfører

- For det andre er Island i dyp politisk krise, legger han til og sier det beste beviset er at Piratpartiet for tida er landets største parti.

En måling gjort i september, for den islandske statskanalen, ga Piratpartiet 36 prosent av stemmene. Det, sier Kristjánsson, er mer enn de to regjeringspartiene har til sammen.

- Piratenes eksplosive vekst er et tydelig tegn på at islendingene har mistet troa på Alltinget, Europas eldste parlament. Et annet tegn på det samme er valget av Besti Flokkurinn («Det beste partiet», red.anm.) i Reykjavik-valget i 2010, sier han.

Protestpartiet Bestu Flokkurinn ble dannet av den islandske skuespilleren og komikeren Jón Gnarr i 2009. Året etter ble Gnarr valgt til Reykjaviks borgemester, for perioden 2010-2014. I forkant av valget lovet partiet blant annet gratis håndklær til alle, og Disneyland i Reykjavik.

- Han ble ordfører i landets hovedstad! Slike ting skjer ikke i velfungerende demokratier, sier Kristjánsson og viser til at det i dag er under fem prosent av islendingene som sier at de har høy tillit til de folkevalgte.

Tre ganger så mange islendinger i Norge nå

De økonomiske problemene har ført til at stadig flere islendinger reiser til Norge, Sverige eller Danmark for å jobbe.

 - Før finanskrisa var det rundt 3000 islendinger i Norge. Nå er antallet nesten 9000, sier han og forteller at mange av disse er unge mennesker, som er utdannet fagarbeidere eller sykepleiere.

- Det er også en stor andel pendlere, med islendere som bare er på øya og jobber i sommerhalvåret, og som bor andre steder i vinterhalvåret, sier han.

- Hvis vi skal se dette i et nordområdeperspektiv, skal vi huske på at det ikke er selvsagt at det bor folk på disse avsidesliggende, arktiske stedene. Nå flytter folk derfra. Det er liksom ikke åpenbart lenger at det skal bo folk på Island de neste 1000 årene, sier han til High North News.

Kristjánsson, som til daglig jobbet som nyhetssjef i Klassekampen, har tidligere vært redaktør i Manifest Tidskrift. Han er oppvokst i Stavanger, med islandsk far og norsk mor, og opp gjennom årene har han stadig vært på Island.

Ser ingen fremtid på øya

- Det er et ganske rart land, egentlig, sier han, og beskriver det som to-delt.

- Vi har Reykjavik, som ligner litt på Vestlandet, og så har du det øvrige, som ligner litt på Grønland, forenkler han.

- Det er trist dersom disse områdene skulle bli fraflyttet, sier han og drar en sammenligning med fraflyttingsproblematikken som i årevis har rådet i Nord-Norge.

- Flytter den ene legen som er på et lite sted, så blir det jo et kjempestort problem, sier han.

Som norsk-islending har 30-åringen mange islendinger i bekjentskapskretsen. Senest i forrige uke kom flere av dem på boklanseringen i forbindelse med Kristjánssons nye bok «Frihet, likhet, Island».

- Hva sier de unge du snakker med? Får du inntrykk av at de på et gitt tidspunkt ønsker å flytte tilbake til øya?
 
- Det avhenger litt av når på kvelden man treffer dem. Mange er opptatt av Island, men jeg tror nok mange islendinger ikke ser for seg en fremtid på Island. Det gjelder nok også for mange av dem som bor der også, sier han.

Han sier det i hans islandske bekjentskapskrets blant annet er foreldre som er svært opptatt av å at barna deres skal lære seg et annet språk, slik at de språkmessig kan være rede for å jobbe og bo et annet sted.

Kvotebaroner og finansvikinger

- Er det mulig å snu denne utviklingen du viser til, slik du ser det?

- Jada, det finnes en enkel måte å snu dette på, og det er ved å reversere kvotesystemet. Fiske er Islands fremtid. Men hvis man skal drive det etter den hyperkommersielle modellen, så går det galt. Dagens situasjon med kvotebaroner, hvor noen få eier alle kvotene, er mye mer alvorlig enn bankkrisen, sier han.

- Det må demokratiseres i en eller annen form, eierskapet til naturressursene, og spres på flere hender. Det kan være en løsning, mener 29-åringen.

Finansvikingene er for lengst tilbake, og den rikeste av dem er dollarmilliardær på ny, skriver Kristjánsson i en kronikk i VG.

Han gjør et poeng både av at turistnæringen i liten grad betaler skatt til felleskassa, og at husholdningene på øya på langt nær har fått den gjeldssaneringen de trenger.

At islendinger flytter er imidlertid ikke noe nytt. 10 prosent av landets befolkning bor helt andre steder enn på Island, minner han. Dessuten:

-  For en islending er det å flytte fra Island - og til et annet skandinavisk land - nesten som for en nordlending å flytte fra Bodø eller Tromsø til Oslo, sier han

- Men nå flytter helt andre typer mennesker enn tidligere, av helt andre grunner. Alle sier at årsaken til at de flytter er at de skal bli i stand til å betale lånene sine, sier han.

- Jeg merker at jeg blir ganske provosert når jeg snakker om dette, legger han til.

- Ressursene er der, både vindkraft og fisk. Men i dag er det bare noen få som skal eie dette, på vegne av andre. Det er galt, oppsummerer han. 

I dagene som kommer vil High North News komme med flere saker både fra, og som omhandler, Island. Fredag til søndag er det igjen klart for den årlige nordområdekonferansen Arctic Circle i Reykjavik – og her vil High North News også i år være til stede.