Kritiserer regjeringen for å ikke stille seg bak felles klimaerklæring

Under onsdagens muntlige spørretime på Stortinget satte stortingsrepresentant for Sosialistisk venstreparti (SV), Lars Haltbrekken spørsmålstegn ved det han kalte "Norges manglende støtte" til en felles klimauttalelse under klimatoppmøtet «One Planet Polar Summit».

Konferansen som ble arrangert fra 8. til 10. november i Paris som et ledd i det årlige Paris Peace Forum, og er det første toppmøtet spesifikt om polarområdene og andre områder hvor isbreer og sjøis er truet av global oppvarming. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var til stede for Norge, som ledende polarnasjon og leder av Arktisk råd.

Nå får han kritikk av opposisjonen for å unnlate å stille seg bak toppmøtets felles uttalelse.

– Det er ingen plass i verden hvor man merker de katastrofale klimaendringene like sterkt som i Arktis. Her finner vi våre mest sårbare økosystemer, som er under et stort press fra klimaendringene, og vi finner overfiske og havforsuring, sa Haltbrekken under spørretimen.

Møtet i Paris resulterte i en uttalelse som 32 land stilte seg bak kalt «Paris Call for the Glaciers and Poles», som omtaler hvordan man skal redde polarområdene. Norge er ikke på den listen.

Stortingsrepresentant for Sosialistisk venstreparti, Lars Haltbrekken. (Foto: Stortinget)

Morgendagens katastrofer

Den franske presidenten Emmanuel Macron sa under åpningen at biologisk mangfold og klima er morgendagens kriser og uatskillelige fra de største sikkerhetsproblemene vi står overfor i dag.

– Vi vil unngå morgendagens katastrofer ved å gjøre dette. Vår plikt er ikke å avvike fra denne oppgaven, sa Macron, ifølge den franske avisa Le Monde.

Under forhandlingene rundt uttalelsen, ga landene uttrykk for bekymring rundt de raskt minkende polare isbreene og la fram at 200 000 isbreer nå befinner seg i en tilstand som det ikke er mulig å snu.

Kjenner ikke innholdet

– Hva er grunnen til at Norge ikke stilte seg bak denne uttalelsen? spurte Sv-politikeren klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Eriksen erkjente at han ikke kjenner til det spesifikke innholdet i uttalelsen.

– Norge er opptatt av en trygg og forsvarlig forvaltning av våre polarområder, det jobber vi for hele tiden. Vi har store havområder som vi tar på alvor, og vi bruker mye tid på å jobbe med forvaltning for å sørge for at de ivaretas på en klok måte, sa Eriksen.

Han la til at regjeringen også bruker andre kanaler de mener er riktige internasjonalt, for å være med på å bidra til en "internasjonal, trygg forvaltning av Norges havområder og det ansvaret landet har i polare strøk".

– Litt rart

Klimaministeren sa også at regjeringen for tiden jobber med saker som vil være premissgivende for forvaltningen framover.

– Både forvaltningsplanene for havområdene våre og arbeidet med å verne utenfor 12 nautiske mil. Dem ser jeg fram til å komme tilbake til Stortinget for å diskutere.

Lars Haltbrekken mener at det er «litt rart» at klima- og miljøministeren ikke vet hvorfor Norge ikke stilte seg bak en viktig miljøuttalelse, selv om det var statsministeren og ikke klimaminsteren som representerte Norge på møtet.

– Er grunnen at Norge ønsker å starte destruktiv gruvevirksomhet på havbunnen i nettopp Arktis, på tvers av de miljøfaglige rådene? spekulerte stortingsrepresentanten, og ville vite hva Eriksens tenker om at «Norge stiller seg utenfor det gode selskap som ønsker å beskytte et sårbart Arktis».

Fem partier i mot

Energi- og miljøkomiteen på Stortinget er i gang med å behandle regjeringens stortingsmelding om mineralvirksomhet på norsk sokkel, som ble lagt fram i juni. Venstre, Rødt, Sv, Miljøpartiet de grønne og Kristelig folkeparti har bedt regjeringen trekke stortingsmeldingen som åpner for gruvedrift på havbunnen.

Klimaministeren sier at han ikke kjenner seg ikke igjen i Lars Haltbrekkens beskrivelse.

– Vi har en lederrolle gjennom statsministerens lederskap i havpanelet, for å ta det som et konkret eksempel. Vi fremmer alltid en kunnskapsbasert føre-var-tilnærming når vi jobber med å utvikle nye næringer. Det har Norge en stolt tradisjon for. Det har vi fått til på de aller fleste områder som vi har utviklet, mener Andreas Bjelland Eriksen.

Han sier at Norge har klart å oppdatere forvaltningen i tråd med kunnskapsbaserte råd.

– Det er en grunn til at vi blir lyttet til, sier Eriksen.

COP28

– Jeg er enig i at når vi nå jobber med nye næringer - i og for seg ikke bare havbunnsmineralsvirksomhet, men også havvind, karbonfangst og -lagring og andre områder - har vi et stort ansvar for å vise lederskap og at vi klarer å gjøre det på en trygg og forsvarlig måte som kan være et godt eksempel internasjonalt, avslutter klima- og miljøminister Bjelland Eriksen.

Under klimamøtet i Paris, sa statsminister Jonas Gahr Støre at han skal reise til klimatoppmøet COP28 i Dubai snart, "for å vise hvordan Norge bidrar til å holde 1,5-gradersmålet i live".

– At den globale oppvarmingen er særlig tydelig i polområdene er en utfordring som angår alle verdens land. Trusselen kan bare møtes med sterk og rask global innsats for å begrense klimagassutslipp til atmosfæren, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han innledet under polartoppmøtet i Paris.