Kronikk: Store Norske fyller 100 år – et arktisk gruveeventyr!

La meg begynne med en personlig historie fra min tidlige ungdom om kullbedriften på Svalbard: på slutten av 1970-tallet søkte jeg eventyret, og sendte en søknad til Store Norske om sommerjobb. Etter tre måneder kom det positivt svar, det var ledig en jobb i kantina i Longyearbyen. Da hadde jeg nettopp begynt et annet sted. Med tungt hjerte takket jeg derfor nei til drømmen om Arktis.  Med raskere behandlingstid i selskapet kunne mitt liv derfor sett annerledes ut! Men i bergindustrien havnet jeg etterhvert, uansett.

For 100 år siden ble Store Norske Spitsbergen Kulkompani stiftet.

I forordet til utgivelsen i 2003 av Sigurd Westby's historiske skrifter for perioden 1916-1945 skriver daværende adm. dir. Robert Hermansen i Store Norske følgende: "Historien er viktig når vi skaper vår egen fremtid". Nettopp derfor er det viktig å stanse opp når en runder milepæler, for å reflektere over hva som har skjedd og trekke erfaringer fra alle som har gått foran.

De forrige 100 årene på Svalbard favner det meste: fra pionervirksomhet i isødet, tidlig diskusjon og underskrivelse av Svalbardtraktaten i 1920, eventyrlige historier om rallarkultur i et røft og mannsdominert miljø, fra innfrysing i polarnatten om vinteren til midnattssol om sommeren, gruvearbeiderlønninger som fikk økonomisk betydning i familiene og lokalsamfunnene på fastlandet - særlig i Nord-Norge, en sterk kultur for fellesskap, men også Kings Bay-ulykken som fikk konsekvenser på regjeringsnivå (NB! gjaldt et annet selskap).

Fra de siste tretti årene kan nevnes Store Norskes bevegelse fra store underskudd på statsbudsjettene, via de økonomisk sterke årene under Hermansen, straffesaken mot ham knyttet til leverandørkontrakter og nå sist svake kullpriser der Svea/Lunckefjell-gruvene er lagt i driftshvile. Når 100-års bøyen rundes er Store Norskes framtid som gruveselskap usikker.

Dette er en rikholdig men viktig historie. Svalbardsamfunnet hadde neppe vært der uten gruvedriften.

De fleste nordmenn har et vagt forhold til selskapet og øygruppen for øvrig, noen har kanskje sett Orions Belte-filmen fra midt på 1980-tallet hvor det dukker opp en og annen gruvearbeider, og de siste årene har turismen til øygruppen økt.

Likevel er vårt nordligste bergverk og våre nordligste lokalsamfunn i stor grad fremdeles en ukjent historie for folk flest. Store Norske fortjener imidlertid å løftes fram i lyset.

Slik jeg kjenner selskapet, som lenge har vært medlem hos oss, har de hatt en stor betydning for kompetansen i bergindustrien. De har hatt en sterk kultur for å vite hva de driver med, og å utdanne sine folk. Vi har hatt glede av representanter derfra i både styret og i flere av våre komiteer, og vi har hatt foredrag på våre konferanser. Der Store Norske har gått foran har resten av bergindustrien kommet etter. For eksempel besto teknisk fagskole på Stjørdal sine første nettbaserte kull med studenter i bergteknikk kun av Store Norskes ansatte.  

Videre vil jeg peke på bedriftens sterke satsing på samfunnsansvar. Da Norsk Bergindustris styre la sitt strategiseminar til Longyearbyen i 2012 fikk vi en god gjennomgang fra selskapet om hvor bevisste de var på egen rolle i lokalsamfunnet, noe som også ble lagt merke til av andre bedrifter i bransjen.

Det økende fokuset på CO₂-utslipp har gjort kulldrift mer og mer politisk vanskelig å forsvare. Enkelte partier på Stortinget mener at kulldriften bør legges ned snarest. I denne sammenheng bør det nevnes at Svalbardkullet er svært rent og kortreist sammenlignet med internasjonale konkurrenter. Metallurgisk industri trenger høykvalitetskull i sine prosesser – det finnes foreløpig ikke alternativer.
Kullet fra Svea og Lunckefjell må da erstattes av langreist kull som medfører mer utslipp. Det fins med andre ord ingen enkle løsninger for mer bærekraftig drift.

Den industrielle tilstedeværelsen som selskapet har representert lokalt med sine flere hundre gruvearbeidere har skapt grunnlag for å bygge opp et familiebasert lokalsamfunn i Longyearbyen, og det har vært mye av kjernen i norsk suverenitetshevdelse og Svalbardpolitikk. Selskaper fra andre traktatland har vist interesse for å ta over norske utmål/utvinningsrettigheter i den grad norske gruveselskaper har latt disse falle i det fri.

Kontinuitet og innovasjon i Arktis er slagordet til Store Norske slik dette presenteres på selskapets hjemmeside. Jeg deler adm. dir. Wenche Ravlos beherskede optimisme. I et intervju i Teknisk Ukeblad 09/16 poengterer hun at utfordringer er til for å takles. Svalbardposten skriver den 28. oktober at det nærmer seg oppstartspris på kull. Det er lov å krysse fingre for fortsatt god prisutvikling!

Bedriften vektlegger vedlikehold av kompetansen under driftshvilen. Men Store Norske og den norske bergindustrien for øvrig trenger modige politikere som våger å se forbi negativ symbolpolitikk og å satse på norsk kulldrift.

Norsk Bergindustri gratulerer med 100-års jubileet!