Kronikk: Vi må bygge forskningsmiljøer i Nord-Norge

Det er mange, sammensatte og dessuten historiske grunner til at Nord-Norge er dårligst i landet på forskningsdrevet innovasjon. Men vi gjør noe med det, skriver rektor Bjørn Olsen ved Nord universitet. 

Arve Ulriksen reiser i sin kronikk i High North News i går (mandag) en rekke viktige spørsmål knyttet til utviklingen i nord. Blant annet påpeker han at vi i vår nordligste landsdel er dårligst i landet på forskningsdrevet innovasjon, målt ut fra antall registrerte patenter, varemerker og design, og utfordrer utdanningsinstitusjonene til å ta et større ansvar for mer næringsrettet forskning som skal bidra til økt innovasjon.

 

Tilgang til finansiering

Det er flere og sammensatte grunner til at vi i vår nordligste landsdel har få registrerte patenter. Det handler om næringsstruktur, eierstrukturer, hvor selskapene legger sine FoU-avdelinger, kompetansenivået i bedriftene, bedriftenes behov for patentering, men også tilgang til finansiering, og universitetenes og forskningsmiljøenes rolle og bidrag.

Både myndigheter og finansieringskilder for forskning vektlegger i økende grad at forskning skal ha effekt, i form av bidrag til innovasjon og verdiskaping. Nord universitets Strategi 2020 gir retning mot en vesentlig styrking av områdene innovasjon, verdiskaping og omstilling, både knyttet til undervisning, forskning og samspill med nærings- og samfunnsliv.


Vi møter utfordringene

Vi møter disse utfordringene på to måter. For det første gjennom et sterkere fokus på forskning med økt fokus på forskningsresultatenes effekt, nytte, implementering og dermed bidrag til verdi- og jobbskaping.

Vi har mål om økt kommersialisering av forskningsresultater og styrking av kulturen og infrastrukturen for innovasjon og entreprenørskap. Blant annet har vi nå etablert selskapet Nord Innovasjon AS som har fått et ansvar for å ivareta kommersialisering av forskningsresultater.

For det andre gjennom utdanning av kompetente kandidater som både kan bestille forskning og omsette forskningsresultat til innovasjon og verdiskaping ute i bedriftene, men som også bidrar direkte gjennom sin kompetanse til å være endringsagenter i de virksomhetene de ansettes i. 


Ung og svakere infrastruktur 

Sammenlignet med resten av landet har imidlertid Nord-Norge en ung og svakt utbygget forskningsinfrastruktur. Eksempelvis ser vi at Nordland får ca 75 millioner kroner fra forskningsrådet, mens Oslo får ca 30 ganger mer.

Denne skjevheten er basert på en historisk lav offentlig satsing på forskning i Nord-Norge, som dermed har gitt et svakt grunnlag for forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Denne tendensen blir fremdeles forsterket gjennom at den offentlige innovasjonsinnsatsen i for eksempel Nordland er relativt lavere enn i sentrale strøk som Oslo og Akershus.

Forskningen er klar på at geografisk nærhet mellom forskningsmiljøer og næringsliv er viktig, men i Norge er det en dårlig match mellom hvor næringslivet er lokalisert og hvor fagmiljøene ligger. En opplagt løsning på dette må være en oppbygging av forskningsmiljøer i Nord-Norge som kan bringe landsdelen opp på samme nivå som resten av landet. Dette krever både økte ressurser, økt kompetanse og riktige prioriteringer.


Ønsker reformer velkommen

 Et ekspertutvalg som ble nedsatt av Kommunal og moderniseringsdepartementet sommeren 2017, anbefaler at regionene får ansvar for om lag halvparten av det offentliges innsats for næringsrettet forskning, gjennom at disse flyttes fra forskningsrådet til de regionale forskningsfondene. Vi ønsker dette velkommen. 

 Hvis vi ser nærmere på den innovasjonsaktiviteten i bedriftene i Nordland som vanligvis ikke er knyttet til patenter, ser vi at næringslivet er relativt gode på prosessinnovasjoner, gjennomsnittlige på produktinnovasjoner, men dårlig på markedsinnovasjoner.  Dette er også noe som gjenspeiler eksisterende næringsstruktur og bedriftenes innovasjonsstrategier. Spørsmålet som kan stilles er om dette er strategier som vil bidra til å løfte landsdelen inn i fremtiden på en god måte.